13. februar: Når gener blir vare – åpent møte om genetiske selvtester

Under siste Black Friday-helg var genetiske selvtester blant de mest solgte produktene. Tilgangen på gentester over nett er nytt og utfordrer både politikere og forbrukere. Hva er fordeler og ulemper for oss som kunder, for helsevesenet og samfunnet? 

Når politikere nå diskuterer fremtidens bioteknologi, blir dette sentrale spørsmål.

Klikk. Spytt. Profitt. Hva står egentlig på spill når vi snakker om gentester? Collage: Bioteknologirådet.

Den viktigste diskusjonen handler fortsatt om helse. Noen tror testene kan gi bedre forebygging, tidligere diagnose og mer helse. Andre ser nye grunner til uro og bekymringer. Men når kunden betaler selv, hvordan kan politikere da begrunne begrensninger i valgfriheten?

En annen diskusjon handler om eierskap. Genetiske opplysninger er verdifulle, og gener har blitt en vare. Utfordringene for personvernet er åpenbare. Men er det så nøye? Alle som ferdes på nettet, vet at vi betaler med personopplysninger for økt brukervennlighet. Er det utnytting eller et greit bytte? Hva er så spesielt med gener?

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet i Bergen er glade for å invitere til åpent møte med Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Petersen jobber også med bioetikk i Nordisk komité for bioetikk. Han har faglig bakgrunn fra idéhistorie og er spesielt opptatt av å sette diskusjoner om bioteknologi i en bred samfunnsmessig sammenheng.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 13. februar, klokken 17:00. (NB: Merk klokkeslettet!). Fri adgang for alle interesserte.

Truls Petersen, Bioteknologirådet, er innleder for møtet.

PS: Videooverføringen fra Bioteknologidagen finnes her: (lenke).

23. januar: Menneskerettighetene under press 

I desember feiret verden at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble til. Samtidig er det å være menneskerettighetsforsvarer blitt noe av det farligste man kan være: Bare i 2017 ble over 300 menneskerettighetsforsvarere drept. Er menneskerettighetene i ferd med å gå av med pensjon?

Mektige land som Kina og Russland utfordrer åpent menneskerettighetene som moralsk rettesnor, og i India og Brasil har populistiske ledere tatt landene i mer autoritær retning. Nasjonalistiske strømninger har fått større innflytelse i USA og i Europa. EU synes handlingslammet overfor medlemsland som Ungarn og Polen, som går i stadig mer autoritær retning.

Stadig flere land innfører såkalte «NGO-lover», som stigmatiserer, stopper eller vanskeliggjør menneskerettighetsorganisasjoners arbeid. Det blir stadig vanskeligere for organisasjoner som jobber for menneskerettigheter å motta utenlandske midler. Økt bruk av overvåkning og økt omfang av netthets og hatytringer gjør også situasjonen vanskeligere for menneskerettighetsforsvarere.

Fra Nygårdshøyden i Bergen jobber Raftostiftelsen for å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettighetsforsvarere verden over. De siste årene har Raftoprisen satt fokus på situasjonen i Polen, Kashmir, Irak, Honduras og Russland. Raftostiftelsen jobber i tillegg med å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, fremme næringslivets ansvar for å ivareta menneskerettighetene, og gir hvert år flere tusen skoleelever og lærere fra Vestlandet undervisning i demokrati- og menneskerettighetene.

Eleanor Roosevelt holder opp en plakat med FNs menneskerettserklæring i 1949. Sytti år senere er menneskerettighetene under press. (CC BY 2.0: FN)

Den 23. januar vil Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, fortelle om menneskerettighetssituasjonen i dag. Hole Kobbeltvedt har tidligere arbeidet som politisk rådgiver og hatt ulike lederroller i Kirkens Nødhjelp. Han har en MSc i sammenliknende politikk fra London School of Economics (LSE) og en cand.mag fra Universitetet i Bergen og Oslo.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 23. januar, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.