I desember feiret verden at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble til. Samtidig er det å være menneskerettighetsforsvarer blitt noe av det farligste man kan være: Bare i 2017 ble over 300 menneskerettighetsforsvarere drept. Er menneskerettighetene i ferd med å gå av med pensjon?

Mektige land som Kina og Russland utfordrer åpent menneskerettighetene som moralsk rettesnor, og i India og Brasil har populistiske ledere tatt landene i mer autoritær retning. Nasjonalistiske strømninger har fått større innflytelse i USA og i Europa. EU synes handlingslammet overfor medlemsland som Ungarn og Polen, som går i stadig mer autoritær retning.

Stadig flere land innfører såkalte «NGO-lover», som stigmatiserer, stopper eller vanskeliggjør menneskerettighetsorganisasjoners arbeid. Det blir stadig vanskeligere for organisasjoner som jobber for menneskerettigheter å motta utenlandske midler. Økt bruk av overvåkning og økt omfang av netthets og hatytringer gjør også situasjonen vanskeligere for menneskerettighetsforsvarere.

Fra Nygårdshøyden i Bergen jobber Raftostiftelsen for å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettighetsforsvarere verden over. De siste årene har Raftoprisen satt fokus på situasjonen i Polen, Kashmir, Irak, Honduras og Russland. Raftostiftelsen jobber i tillegg med å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, fremme næringslivets ansvar for å ivareta menneskerettighetene, og gir hvert år flere tusen skoleelever og lærere fra Vestlandet undervisning i demokrati- og menneskerettighetene.

Den 23. januar vil Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, fortelle om menneskerettighetssituasjonen i dag. Hole Kobbeltvedt har tidligere arbeidet som politisk rådgiver og hatt ulike lederroller i Kirkens Nødhjelp. Han har en MSc i sammenliknende politikk fra London School of Economics (LSE) og en cand.mag fra Universitetet i Bergen og Oslo.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 23. januar, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.