Fisk og forskning, kyst og kultur. Ekskursjon til Austevoll, lørdag 11. mai

Like siden det første mennesket satte sine føtter på våre nordlige breddegrader, har fiskeressursene i havet vært nøkkelen til overlevelse. Flere norske byer og tettsteder har blitt grunnlagt på verdifulle og tallrike arter som sild, torsk og brisling. Havet er fremdeles en av våre viktigste næringsveier, selv om fisket nå i større grad dreier seg om høyteknologi og bærekraft enn blodslit, overlevelse og frykt for uvær.

Årets ekskursjon fra Selskapet til Vitenskapenes Fremme går av stabelen lørdag 11. mai, og blir en tettpakket og spennende dagstur i flotte omgivelser på Austevoll om kysten og havet, fiske, havforskning og bærekraftig forvaltning av villfisk. Turen går med buss og ferje, og ekskursjonen starter med omvisning og demonstrasjoner på det kombinerte fiske- og forskningsskipet «Vendla», et av fartøyene Havforskningsinstituttet jevnlig bruker på sine tokt. Vi skal også spise lunsj ombord, fiskesuppe selvfølgelig.

Videre vil vi bli tatt imot på Havforskningsinstituttes forskningsstasjon, med film, foredrag fra noen av verdens fremste havforskere, og omvisning på Søgeneset i årets mest hektiske klekkesesong. Det blir også besøk på Bekkjarvik Gjestgiveri, med innlegg om kystkultur med noe attåt. Du finner et detaljert program nederst på siden.

Pris og påmelding

Egenandelen blir i år på 150 kroner for medlemmer, 250 kroner for ikke-medlemmer, 100 kroner for studenter. Påmeldingsskjema og betalingsinformasjon finner du her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=6250677 Påmeldingsfrist: 12. april 30. april.
NB: På grunn av plassbegrensninger vil påmeldingen skje etter prinsippet «førstemann til mølla», så ikke vent for lenge med å melde deg på. Dersom du vil melde på flere personer, må du fylle ut skjemaet flere ganger.

Første stopp blir på fiske- og forskningsskipet «Vendla», et topp moderne fartøy på 76,4 meter. Her blir det omvisninger, demonstrasjoner og lunsj.
Ved forskningsstasjon på Søgeneset vil det blant annet bli omvisning i stamfiskhallen, gyting på kunstgress og et innblikk i hva som skjer under årets mest hektiske klekkesesong.
Turens siste stopp blir på Bekkjarvik Gjestgiveri, der Inge Halstense vil fortelle om fiskets lokale og nasjonale betydning. Med noget attåt.

Detaljert program

09.00     Avreise Bergen (Terminus/Jernbanestasjonen)
09:40     Ferge fra Krokeide til Hufthamar
10:15     Feltforskning på havet: Omvisning i fiske-/forskningsskipet «Vendla» fortøyd i Torangsvåg. Etter en felles velkomst blir det omvisning i grupper, med blant annet innhenting av vann- og planktonprøver, høyteknologisk navigasjon og instrumentering, trål. tanker og maskineri.
12:00     Lunsj om bord på «Vendla». Meny: fiskesuppe. Gi beskjed om eventuelle matallergier.
12:50     Buss til Havforskningsinstituttets Forskningsstasjon Austevoll.
13:15     Fra stamfisk til oppdrett, vekst og fiskevelferd. Felles velkomst og filmfremvisning ved stasjonsleder Kjetil Stensland. Foredrag med forskerne Leif Nøttestad, Svein Sundby og Lise Doksæter Sivle fra Havforskningsinstituttet.
14:30     Feltforskning på land. Omvisning i grupper på Havforskningsinstituttets Forskningsstasjon på Søgeneset, inkludert besøk i stamfiskhallen, gyting på kunstgress og årets mest hektiske klekkesesong.
15:30     Buss til Bekkjarvik.
15:50     Kystkultur og livet med fisken. Kaffe med attåt på Bekkjarvik Gjestgiveri, med foredrag om fiskets lokale og nasjonale betydning ved Inge Halstensen.
17:20     Buss fra Bekkjarvik til Hufthamar
17:55     Ferge fra Hufthamar til Krokeide
19:00     Retur Bergen (Terminus/Jernbanestasjonen)

6. mars: Abortlovens historie

I førti år, fra første januar 1979, har kvinner i Norge hatt rett til selvbestemt abort innen svangerskapets tolvte uke. I prosessene som førte til regjeringsutvidelsen i januar i år, var endringer i abortloven tema – og det har mobilisert til forsvar for loven. Dermed er det høyst aktuelt med en oversikt over abortlovgivningens historie i Norge og i Skandinavia.

Fra 1. mai-toget i Oslo i 1968. Foto: Aftenposten

Abortspørsmålet var både aktuelt og omstridt gjennom hele 1900-tallet. Straff for abort var regulert i straffelovene i Skandinavia og på kontinentet. Radikale og feminister kjempet for legalisering av abort og tilgang til prevensjon fra tiden rundt 1900, da var abort forbudt over alt, men det var et stigende omfang av illegale aborter. Arbeiderkvinnene i Norge kjempet for legalisering av abort fra tiden rundt 1910.

I 1931 ba legeforeningen regjeringen om å utarbeide en lov som kunne regulerer adgangen til legale aborter. Mange leger og jurister tok til orde for å legalisere abort med medisinske, etiske, arvemessige og sosiale indikasjoner. Midt på 1930-tallet foreslo lovkommisjoner i både Norge, Sverige og Danmark lovgivning i tråd med dette. Men, ingen av landene fikk slike lover, i Danmark og Sverige ble det vedtatt restriktive lover, mens Norge ikke fikk noen abortlov. En restriktiv abortlov, mye i tråd med konservatives ønsker, ble imidlertid iverksatt under annen verdenskrig. Den virket i kort tid og ble opphevet i 1945. I etterkrigstiden var abortspørsmålet igjen på agendaen, med sterke konflikter. Arbeiderkvinnene krevde en lov i tråd med lovkommisjonens forslag fra 1935, men den loven som ble vedtatt i 1960, lignet mye på mellomkrigstidas restriktive danske og svenske lover.

Fra slutten av 1960-tallet fikk arbeiderkvinnene følge av den nye kvinnebevegelsen i kravet om fri abort. Etter sterke konflikter i Stortinget, ble en ny abortlov vedtatt i 1975, med utvidet grunnlag, – men også med reservasjonsrett for helsepersonell. Med nytt flertall i Stortinget i 1977, ble denne loven endret i 1978, med innføring av selvbestemt abort innen svangerskapets 12.uke. Etter 12.uke gjelder modellen med indikasjoner som grunnlag for innvilgelse av abort. Dagens lov ble  vedtatt med knappest mulig flertall. Abortloven ble forsøkt endret flere ganger etter 1978, men er så langt ikke endret.

Professor Kari Tove Elvbakken

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet er glade for å invitere til foredrag med professor Kari Tove Elvbakken ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Elvbakken arbeider med et prosjekt om abortlovens politiske historie. Hva har konfliktene om abortpolitikken handlet om, hvem har væt aktører, – hva har vært argumenter og kompromisser,- og hvordan har abortlovgivningen endret seg i Norge og i våre naboland?

Les mer om abortlovens historie i På Høyden.

Foredraget finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), 6. mars, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.