I førti år, fra første januar 1979, har kvinner i Norge hatt rett til selvbestemt abort innen svangerskapets tolvte uke. I prosessene som førte til regjeringsutvidelsen i januar i år, var endringer i abortloven tema – og det har mobilisert til forsvar for loven. Dermed er det høyst aktuelt med en oversikt over abortlovgivningens historie i Norge og i Skandinavia.

Abortspørsmålet var både aktuelt og omstridt gjennom hele 1900-tallet. Straff for abort var regulert i straffelovene i Skandinavia og på kontinentet. Radikale og feminister kjempet for legalisering av abort og tilgang til prevensjon fra tiden rundt 1900, da var abort forbudt over alt, men det var et stigende omfang av illegale aborter. Arbeiderkvinnene i Norge kjempet for legalisering av abort fra tiden rundt 1910.

I 1931 ba legeforeningen regjeringen om å utarbeide en lov som kunne regulerer adgangen til legale aborter. Mange leger og jurister tok til orde for å legalisere abort med medisinske, etiske, arvemessige og sosiale indikasjoner. Midt på 1930-tallet foreslo lovkommisjoner i både Norge, Sverige og Danmark lovgivning i tråd med dette. Men, ingen av landene fikk slike lover, i Danmark og Sverige ble det vedtatt restriktive lover, mens Norge ikke fikk noen abortlov. En restriktiv abortlov, mye i tråd med konservatives ønsker, ble imidlertid iverksatt under annen verdenskrig. Den virket i kort tid og ble opphevet i 1945. I etterkrigstiden var abortspørsmålet igjen på agendaen, med sterke konflikter. Arbeiderkvinnene krevde en lov i tråd med lovkommisjonens forslag fra 1935, men den loven som ble vedtatt i 1960, lignet mye på mellomkrigstidas restriktive danske og svenske lover.

Fra slutten av 1960-tallet fikk arbeiderkvinnene følge av den nye kvinnebevegelsen i kravet om fri abort. Etter sterke konflikter i Stortinget, ble en ny abortlov vedtatt i 1975, med utvidet grunnlag, – men også med reservasjonsrett for helsepersonell. Med nytt flertall i Stortinget i 1977, ble denne loven endret i 1978, med innføring av selvbestemt abort innen svangerskapets 12.uke. Etter 12.uke gjelder modellen med indikasjoner som grunnlag for innvilgelse av abort. Dagens lov ble  vedtatt med knappest mulig flertall. Abortloven ble forsøkt endret flere ganger etter 1978, men er så langt ikke endret.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet er glade for å invitere til foredrag med professor Kari Tove Elvbakken ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Elvbakken arbeider med et prosjekt om abortlovens politiske historie. Hva har konfliktene om abortpolitikken handlet om, hvem har væt aktører, – hva har vært argumenter og kompromisser,- og hvordan har abortlovgivningen endret seg i Norge og i våre naboland?

Les mer om abortlovens historie i På Høyden.

Foredraget finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), 6. mars, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.