Vandrehistorier har vanligvis lite med sannhet eller virkelige hendelser å gjøre, og uttrykket «akademiske vandrehistorier» er derfor et paradoks: Er det ett sted hvor myter og vandrehistorier ikke bør forekomme, så er det i vitenskapelige publikasjoner. Likevel finnes det en fargerik flora av dem. Noen er ufarlig tull og tøys som har kommet seg gjennom akademiske kvalitetskontroller og fortsetter å bre seg i respektable vitenskapelige publikasjoner gjennom flere tiår. Andre dreier seg om blodig alvor.
Årsaken til at akademiske vandrehistorier forekommer ligger i dårlig, slurvete eller uredelig akademisk kildebruk, kombinert med fagfeller, tidsskrifter og forlag som mangler gode nok rutiner for kvalitetskontroll.
En av de sentrale mekanismene involvert er at store flokker av forskere bryter prinsippet om å tilstrebe bruk av primærkilder, og heller plagierer kildehenvisninger fra hverandre. I stedet for å oppsøke førstehåndsbeskrivelser velger de å stole blindt på at forfatteren foran seg i flokken har gjengitt sin kilde på en korrekt måte. Plagiering av kildehenvisninger innebærer at man henviser direkte til en kilde man selv ikke har sett, en akademisk form for risikosport som kan ha katastrofale konsekvenser.
Mange akademiske vandrehistorier har unektelig stor underholdningsverdi, særlig når de ender med spektakulære professorale mageplask. Andre dreier seg imidlertid om blodig alvor, en påminnelse om at myter og vandrehistorier ikke skal forekomme i vitenskapelige publikasjoner. Om vitenskapelige publikasjoner skal fremstå som troverdige alternativ til synsende influensere og populistiske politikere, er god og redelig – og kanskje kjedelig – akademisk kildebruk viktigere enn noensinne.
Professor Ole Bjørn Rekdal ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet, har bakgrunn som sosialantropolog og har blant annet studert produksjon og distribusjon av myter blant iraqw-folket i Tanzania. De siste ti årene har han publisert en rekke artikler og kronikker om akademisk siteringspraksis og kildebruk. Rekdal har spesielt vært opptatt av hvordan akademiske vandrehistorier unnfanges og spres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Dette var blant annet tema i Academic urban legends, en artikkel som vakte betydelig oppmerksomhet da den ble publisert i Social Studies of Science i 2014.
Foredraget finner sted på Café Christie, 9. april, klokken 19:30. Gratis og åpent for alle.