Month: oktober 2019

Siden 1990-tallet har flere vestlige stater bedt om unnskyldning for overgrep som har skjedd i statenes regi. Oppgjør med fortiden, som tidligere først og fremst handlet om etterkrigstidens forsoningsprosesser eller overgangen fra et diktatorisk til et demokratisk styre, har blitt en del av velferdsstatens demokratiutøvelse.

Disse oppreisningsprosessene involverer ofte statlige eller regionale kommisjoner som intervjuer mennesker som har blitt misbrukt, en offentlig unnskyldning, og noen ganger økonomisk kompensasjon til de berørte. Prosessene inngår i nasjonale og lokale sammenhenger, men de har også blitt påvirket av internasjonale forhold. Det er flere eksempler på dette: Etterforskere har reist til utlandet for å studere andre kommisjoners måter å jobbe på, sammenligninger med andre lands måter å håndtere saker har blitt brukt som et retorisk verktøy i argumentet for innføring av offentlig unnskyldning og økonomisk kompensasjon, måten de ulike rapportene organiserer resultatene minner om hverandre, osv.

Hvorfor skjer dette i vår tid? Hvilke forhold mellom nåtid og fortid skapes når staten sier unnskyld? Hvilke konsekvenser har unnskyldningene hatt?

Johanna Sköld er professor i Tema Barn ved Linköpings universitet. Hun disputerte på en avhandling om fosterbarns historie, men har også forsket på finske krigsbarn, barns rettigheter, utenomekteskapelige barn og forsømte barn. Mellom 2007 og 2011 jobbet hun i den svenske statlige utredningen om omsorgssvikt i barnevernet. Siden har hun gjort lignende undersøkelser over hele verden, og arbeider nå med forskningsprosjekt om grensene for statens ansvar når det skal utbetales økonomisk kompensasjon til de berørte.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 20. november, klokken 19:30. Foredraget holdes på svensk. Gratis og åpent for alle.

10 doktorgradsstudenter står på scenen og har fire minutter på seg til å fortelle hva de forsker på. Hvordan kan flere års forskning komprimeres til bare fire minutter? Jo, ved å delta på Forsker Grand Prix.

Forsker Grand Prix er Norgesmesterskapet i forskningsformidling. Ti forskere får fire minutter på seg til å engasjere publikum og dommere. Tre går videre til finalerunden, med fire nye minutter til å overbevise. Men hva skal til for å nå helt til topps, og hvordan forbereder forskerne seg?

Med oss har vi Ingvill Rosenlund, scenecoach. Sammen med fire kommunikasjonsrådgivere danner hun teamet som jobber med kandidatene. I løpet av tre måneder får forskerne individuell coaching der de blant annet lærer mer om storytelling, presentasjonsteknikker, stemmebruk og kreativ tenkning. Noen har en tydelig historie når de møter coachene for første gang, andre trenger tid og inspirasjon til å tenke annerledes for å nå ut med forskningen sin. Ingvill gir oss et innblikk i hvordan coachene jobber.

To av dem som har gått helt til topps i Forsker Grand Prix er Marte Bygstad-Landro fra VID vitenskapelige høgskole (vinner 2018) og Siri Vatsø Haugum fra Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen (vinner 2019).

Marte forsker på depresjon og skam. Hvordan er det egentlig å være deprimert? Hva er skam? Hva har skam med depresjon å gjøre? Marte vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringen om hvordan det var å være med og hvordan det siste året har vært etter hun vant.

Den ferske vinneren av årets Forsker Grand Prix, Siri, forsker på hva som egentlig skjer i naturen når det plutselig blir tørt. Målet er å finne ut hvordan vi kan forme det gamle kulturlandskapet på kysten slik at det vil fortsette med å levere økosystemtjenester som karbonlagring og mat i et mer ustabilt klima. Også Siri vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringer fra deltakelsen.

Sist, men ikke minst, vil lederen for Forskningsdagene i Bergen, Silje Vik Pedersen fortelle om organiseringen rundt arrangementet og hvorfor Forsker Grand Prix er en viktig arena for forskningsformidling.

Om du har en formidlingsspire i magen, eller er interessert i god forskningsformidling, er dette et arrangement du ikke kan gå glipp av!

Arrangementet finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), onsdag 16. oktober, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle. Arrangører: Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet.