12. februar: Parkinsons sykdom: Fra pasient til laboratorium og tilbake

Rundt åtte tusen nordmenn er rammet av Parkinsons sykdom, og det finnes ingen kur. Hvordan jobber hjerneforskerne i Bergen for å flytte forskningsfronten og hjelpe pasientene?

Parkinsons sykdom er den nest vanligste neurodegenerative sykdommen i verden, og rammer om lag 2,5 prosent av alle over 65 år. Det er over 200 år siden den britiske legen James Parkinson først beskrev tilstanden i 1817, men hvordan sykdommen oppstår er fremdeles et mysterium. En effektiv kur finnes ikke. Hvordan foregår forskningen?

Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser ("clusters" eller "pathways") som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.
Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser («clusters» eller «pathways») som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.

Dette innlegget vil gi et overblikk over hjerneforskningen i Bergen, med særlig fokus på prosjektet ParkOme. Forskningsprosjektet kartlegger og visualiserer sykdommen og sykdomsutvikling på molekylnivå. Målet er å forstå sykdommens årsaker og mekanismer, samt identifisere biomarkører som gjør at den enkelte pasient kan få en mest mulig tilpasset behandling. Nye biomarkører kan også bli mål for utvikling av nye medisiner.

Professor Charalampos Tzoulis, en av Bergens ledende hjerneforskere.

Foredragsholder Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og leder for forskergruppen Neuromics. Tzoulis er også visedirektør og leder for neurodegenerative sykdommer ved det nyåpnede Neuro-SysMed, Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og Lawson Health Research Institute i Canada. Senteret vil benytte molekylær fingeravtrykk-analyse for å utvikle ny presisjonsmedisin for blant annet Alzheimer, Parkinson, og multippel sklerose, og vil både forske og behandle pasienter.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 12. februar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

6. februar: Hva betyr retten til språk og kultur for samer i Norden i dag?

Jaan-Matti Saul (tilpasset) og Silje Bergum Kinsten / norden.org (tilpasset).

I anledning Samenes nasjonaldag 6 februar, inviterer Selskapet til Vitenskapenes Fremme — sammen med CMI-UiBs Centre on Law and Social Transformation (LawTransform), Bergen Sameforening og FN-sambandet og Fritt Ord — til den årlige forlesningen om urfolksrettigheter (Annual Lecture on the Rights of Indigenous Peoples).

Årets foreleser er Pigga Keskitalo (Dosent ved Universitetet i Helsinki og forsker ved Lapplands Universitet). Hun vil snakke om hva retten til språk og kultur – som internasjonale menneskerettskonvensjoner pålegger alle stater å respektere og fremme – betyr for samer i Norden i dag.

Etter foredraget blir det paneldiskusjon med Astri Andresen (professor i historie ved UiB), Eirik Larsen (politisk rådgiver ved Sametinget), Kai Grieg (politisk rådgiver, FN-sambandet) og Øyvind Ravna (professor i jus ved Universitetet i Tromsø). Ordstyrer er Siri Gloppen (professor i Sammenliknende politikk, leder for LawTransform og medlem av SVFs styre).

Arrangementet finner sted i Auditorium 4 på Det juridiske fakultet (Dragefjellet), 6 februar kl. 14.15-16.00. Fri entré. Lett servering.

22. januar: Vindkraft i vinden

Nordmenn flest er tilhengere av fornybar energi – gitt at den ikke bygges ut nær steder vi bor eller oppholder oss.

Lanseringen av en nasjonal rammeplan for vindkraft i fjor vår skapte stort engasjement både lokalt og nasjonalt. Vi fikk en illustrasjon av hvordan begrepet «NIMBY» (Not In My BackYard) gjelder også i Norge. De fleste er for fornybar energi, men den bør ikke bygges ut nær meg. I oktober ble planen trukket tilbake.

Vindfarm til havs
Er havvind den nye oljen? Foto: SteKrueBe, 2009 (CC-BY-SA-3.0)

Mange pekte på havvind som et alternativ til vindparker på land. De mer grunnleggende spørsmålene ble i mindre grad berørt: Trenger vi mer fornybar energi? Hvordan skal Norge nå sine utslippsmål? Kan Norge spille en rolle i Europas fremtidige karbonnøytrale energiforsyning? Hvilken framtid har havvind, både som energiforsyning og som ny industriell virksomhet?

I dette foredraget vil blant annet disse spørsmålene bli diskutert, med særlig fokus på energi fra havvind. UiB har klima og energiomstilling som et av sine satsingsfelt, og har som del av satsingen etablert Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Foredragsholder Finn Gunnar Nielsen er leder for BOW, professor ved Geofysisk institutt, og var inntil nyttår preses for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 22. januar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Gikk du glipp av møtet?

Du kan lese Finn Gunnar Nielsens presentasjon her (klikk).