– UTSATT – Julemøte 12. desember: Morten Hammerborg – Bergenseren

Årets julemøte må dessverre utsettes grunnet smittesituasjonen og utviklingen i pandemien. Vi kommer tilbake med oppdatert informasjon når situasjonen er mer oversiktlig.
– Styret i Selskapet til Vitenskapenes Fremme, 10.12.2021

 

Opprinnelig innlegg:

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årets siste arrangement foregår på stiftelsesdagen 12. desember, som i år faller på en søndag. Tradisjonen tro blir det årsmøte, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café. Arrangementet har begrenset antall plasser, og forhåndspåmelding etter prinsippet “førstemann til møllen”. Klikk her for påmelding. NB: Påmeldingsfristen gikk ut 3. desember.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, søndag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Fristen gikk ut 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)

24. november. Arnfinn Bårdsen: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og nasjonal rettsutvikling

Da tar vi saken til Strasbourg! Sett fra Norge er Den europeiske menneskerettsdomstolen blitt stadig viktigere som arena for nasjonal rettsutvikling – og som premissleverandør for politikkutforming. Men hvordan ser dette ut fra domstolen selv?

Onsdag 24. november kl. 1800–19:30, Kulturhuset i Bergen, Sal 1. Arrangementet foregår på norsk og er gratis.

Arnfinn Bårdsen, EMD
Arnfinn Bårdsen er dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Organisasjoner og enkeltpersoner som ikke vinner fram med saken sin i Høyesterett klager stadig oftere – eller i alle fall mer høylytt – til den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD er en stadig viktigere arena og aktør i nasjonal rettsutvikling og dermed også en sentral premissleverandør for politikkutforming. Dette har gjort domstolen omstridt – i mindre grad i Norge enn i en del andre europeiske land. Men hvordan fungerer egentlig EMD?

I dette foredraget gir Arnfinn Bårdsen, som er Norges dommer i EMD, et bilde av hvordan domstolen jobber og hvordan EMDs rolle ser ut sett fra domstolen selv. Etter foredraget vil det bli anledning til å stille spørsmål til Bårdsen, som vil delta på video-link fra Strasbourg.

Arnfinn Bårdsen er jurist, utdannet fra Universitetet i Bergen hvor han tok sin doktorgrad i 1999 med avhandlingen «Krenkelser og klager: vilkårene for realitetsbehandling av private klager ved Den europeiske menneskerettsdomstolen». Bårdsen var ansatt som førsteamanuensis ved UiB fram til 2003, da han ble lagdommer og lagmann i Gulating langmansrett. I 2007 ble Arnfinn Bårdsen utnevnt til dommer i Høyesterett og fra 2019 har han vært dommer ved den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ordstyrer Siri Gloppen er professor i statsvitenskap og prodekan ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB. Gloppen leder LawTransform (CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation) og medlem av styret for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

17. november: Filosofiske, biologiske og psykologiske perspektiver på fantasien – en samtale med Siri Hustvedt

Hvilken rolle spiller naturvitenskapen for kunsten og kreativiteten? Hvilke innsikter utløses når de harde vitenskapene møter den mykere kunsten? Forfatter Siri Hustvedt møter Kjetil Vikene til en samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap.

Arrangementet foregikk onsdag 17. november kl. 1900–20:30, på Litteraturhuset i Bergen, Alver. Se opptaket her:

 

Siri Hustvedt har siden sin litterære debut i 1983 utgitt en rekke bøker i mange sjangre – fra poesi via romaner, noveller og essaystikk til faglitteratur på psykiatriens områd. Hun har også publisert en mengde artikler om emner som strekker seg fra litteraturkritikk til klinisk nevrologi. Dette vekselbruket mellom skjønnlitteraturens og den akademiske, kliniske vitenskapen, som hun langt på vei er alene om i litteraturens verden, har gitt henne stor rekkevidde i utforskningen av det menneskelige – som både skjønnlitteraturen og vitenskapen jo i ytterste instans handler om.

Kjetil Vikene og Siri Hustvedt
Kjetil Vikene og Siri Hustvedt møtes til samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap. Hustvedt vil delta på videolink direkte fra New York, mens Vikene er fysisk tilstede.

Forholdet mellom kunstneriske innsikter og vitenskapelig kunnskap er ofte preget av gjensidig mistenksomhet. I et essay om å være reisende i dette grenselandet mellom kulturer og disipliner, skriver Hustvedt: «Nevroforskerens objektive sannhet eller tredjepersonssannhet er ikke kunstnerens subjektive førstepersonssannhet. På en konferanse i fjor formulerte en venn av meg som er nevroforsker, forskjellen med denne kommentaren. Kunstnerisk sannhet, sa han, er uvegerlig ‘grøtete’. Vitenskapelige sannheter er derimot harde, robuste, verifiserbare og rigorøse, hvorpå jeg svarte: ‘Og ofte tilgrumset av tvilsomme erkjennelsesteoretiske antagelser.’ Regler for erkjennelse – hvordan vi kan vite det vi vet – ligger til grunn for ethvert byggverk vi kaller en disiplin. Erkjennelse dreier seg om perspektiv, førsteperson eller tredjeperson, så vel som forestillinger om hva som er hardt og mykt. Det som er sikkert, er at hvis vi ønsker å danse den tverrfaglige dansen, må vi forflytte oss fra en fast plass og begynne å hoppe over grenser og benytte oss av fremmede oppfatninger» (fra Hva er vi. Foredrag om menneskets vilkår, 2016).

Noen av våre mest grunnleggende filosofiske spørsmål har fått ikke bare fornyet interesse, men et helt nytt kunnskapsgrunnlag etter at nevrologien og psykologien har rykket stadig tettere på en forståelse av de kognitive prosessene. Man kunne si at estetikkens område er i ferd med å utforskes på nytt. Hustvedt og Vikene vil i samtalen dvele ved fire temaer: 1) Hvordan forstår vi forholdet mellom ånd, kropp og kunst? 2) Hvilke modeller opererer vi med for å forstå hjerner, mennesker og verden? 3) Er en nevrofenomenologi mulig? 4) Hvordan kan nevrologi og naturvitenskap forstå fantasi, kreativitet og rytmesans?

Siri Hustvedt er prisbelønnet forfatter og foreleser i psykiatri ved Weill Cornell Medical College. Hun har utgitt 18 bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, og har også en doktorgrad i engelsk litteratur. Hun tok eksamen artium ved Katedralskolen i Bergen og er æresdoktor ved en håndfull universiteter verden over, og vil under arrangementet delta via videolink. Kjetil Vikene er litteraturviter og førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, og vil delta fysisk.