Inga Berre valgt til preses

Inga Berre er valgt til ny preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Årsmøtet 9. mars valgte også nye styre- og rådsmedlemmer.

Inga Berre ble valgt til preses av årsmøtet (bildet).

Inga Berre er professor i matematikk, leder for Senter for modellering av koblet undergrunnsdynamikk (VISTA CSD), medlem av Universitetsstyret (2021-2025), leder ERC-prosjektet MaPSI, og har bred erfaring fra en rekke sentrale styreverv. Berre erstatter Leif Nøttestad, som var preses fra 2019 til 2022.

Årsmøtet valgte også nye styremedlemmer: Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap, og Kjetil Vikene, førsteamanuensis i biologisk og medisinsk psykologi, begge ved Universitetet i Bergen. De tiltrer i styret sammen med Siri Gloppen, Kathrine Skarstein og Inga Berre. Videre er Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i fysikk, kjemi og geofag (HVL) og Kari Espolin Fladmark, professor i biovitenskap (UiB), valgt til varamedlemmer. Siste vara i styret er Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi (NHH).

De som går ut av styret, er Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Per Bjørnar Grande, dosent i religion og livssyn (HVL), som begge fratrer etter seks år i styret, og Øystein Skagseth, forsker i oseanografi og klima (HI). Vi takker for innsatsen!

Årsmøtet gjennomførte også valg til rådet. Boleslaw Srebro, førsteamanuensis emeritus i biomedisin (UiB) gikk av etter tolv år – først seks år i styret, deretter seks år i rådet. Srebro erstattes av Leif Nøttestad. Øvrige rådsmedlemmer er: Per Buvik, professor emeritus i litteraturvitenskap (UiB), Finn Gunnar Nielsen, professor i havvindenergi (UiB), Hans-Jacob Ågotnes, professor i kulturvitenskap (UiB) og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (UiB).

Årsmøtet hedret også Guldborg Serck-Hanssen Søvik (1933-2021) med ett minutts stillhet. Guldborg var generalsekretær i Selskapet til Vitenskapenes Fremme i ti år, medlem av valgkomiteen, og gikk bort 28. september 2021 etter kort tids sykdom.

9. mars: Årsmøte og kåseri om “bergenseren”

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årsmøtet skulle vært arrangert stiftelsesdagen 12. desember, men pandemien kom i veien. Nå har Norge igjen åpnet opp, og onsdag 9. mars blir det tradisjonelt årsmøte med valg, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, onsdag 9. mars:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Lett servering.

Arrangementet er gratis og åpent for alle på epostlisten. Servering er påspandert (minus drikke).