Godkjenningen i Senatet av Brett Kavanaugh, president Donald Trumps kandidat til det ledige dommerembetet i USAs føderale høyesterett, har vært den mest konfliktfylte utnevningsprosessen i USAs historie. Fram til 2013 var det bred enighet blant senatorene om godkjenningene. I dag blir dommerne godkjent langs knappe partipolitiske skillelinjer.

Den amerikanske grunnloven av 1787 slår i kapittel tre fast at den juridiske makten skal legges til en høyesterett og til slike underordnede domstoler som Kongressen fra tid til annen kan opprette. Maktdelingen i USA gir presidenten fullmakt til å nominere og Senatet fullmakt til å godkjenne dommerne som sitter på livstid.

Siden Alexander Hamiltons forsiktige omtale i 1788 av domstolene som den svakeste av de tre statsmaktene, har USAs Høyesterett over de siste tiårene posisjonert seg som en sentral maktfaktor og betydelig vetospiller i amerikansk politikk. Høyesteretts strategiske posisjon, dommernes uavhengighet, og polariseringen i det amerikansk samfunnet plasserer Høyesterett i sentrum av den politiske stormen.

Gunnar Grendstad er professor i statsvitenskap og underviser blant annet i amerikansk politikk ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Han har predikert riktig vinner av presidentvalgene i USA siden 2004. De siste ti årene har han forsket på dommeratferd i Norges Høyesterett. Grendstad har vært gjesteforsker ved UC Berkeley, Purdue University og University of Washington.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 17. oktober, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.