12. februar: Parkinsons sykdom: Fra pasient til laboratorium og tilbake

Rundt åtte tusen nordmenn er rammet av Parkinsons sykdom, og det finnes ingen kur. Hvordan jobber hjerneforskerne i Bergen for å flytte forskningsfronten og hjelpe pasientene?

Parkinsons sykdom er den nest vanligste neurodegenerative sykdommen i verden, og rammer om lag 2,5 prosent av alle over 65 år. Det er over 200 år siden den britiske legen James Parkinson først beskrev tilstanden i 1817, men hvordan sykdommen oppstår er fremdeles et mysterium. En effektiv kur finnes ikke. Hvordan foregår forskningen?

Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser ("clusters" eller "pathways") som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.
Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser («clusters» eller «pathways») som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.

Dette innlegget vil gi et overblikk over hjerneforskningen i Bergen, med særlig fokus på prosjektet ParkOme. Forskningsprosjektet kartlegger og visualiserer sykdommen og sykdomsutvikling på molekylnivå. Målet er å forstå sykdommens årsaker og mekanismer, samt identifisere biomarkører som gjør at den enkelte pasient kan få en mest mulig tilpasset behandling. Nye biomarkører kan også bli mål for utvikling av nye medisiner.

Professor Charalampos Tzoulis, en av Bergens ledende hjerneforskere.

Foredragsholder Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og leder for forskergruppen Neuromics. Tzoulis er også visedirektør og leder for neurodegenerative sykdommer ved det nyåpnede Neuro-SysMed, Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og Lawson Health Research Institute i Canada. Senteret vil benytte molekylær fingeravtrykk-analyse for å utvikle ny presisjonsmedisin for blant annet Alzheimer, Parkinson, og multippel sklerose, og vil både forske og behandle pasienter.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 12. februar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

6. februar: Hva betyr retten til språk og kultur for samer i Norden i dag?

Jaan-Matti Saul (tilpasset) og Silje Bergum Kinsten / norden.org (tilpasset).

I anledning Samenes nasjonaldag 6 februar, inviterer Selskapet til Vitenskapenes Fremme — sammen med CMI-UiBs Centre on Law and Social Transformation (LawTransform), Bergen Sameforening og FN-sambandet og Fritt Ord — til den årlige forlesningen om urfolksrettigheter (Annual Lecture on the Rights of Indigenous Peoples).

Årets foreleser er Pigga Keskitalo (Dosent ved Universitetet i Helsinki og forsker ved Lapplands Universitet). Hun vil snakke om hva retten til språk og kultur – som internasjonale menneskerettskonvensjoner pålegger alle stater å respektere og fremme – betyr for samer i Norden i dag.

Etter foredraget blir det paneldiskusjon med Astri Andresen (professor i historie ved UiB), Eirik Larsen (politisk rådgiver ved Sametinget), Kai Grieg (politisk rådgiver, FN-sambandet) og Øyvind Ravna (professor i jus ved Universitetet i Tromsø). Ordstyrer er Siri Gloppen (professor i Sammenliknende politikk, leder for LawTransform og medlem av SVFs styre).

Arrangementet finner sted i Auditorium 4 på Det juridiske fakultet (Dragefjellet), 6 februar kl. 14.15-16.00. Fri entré. Lett servering.

22. januar: Vindkraft i vinden

Nordmenn flest er tilhengere av fornybar energi – gitt at den ikke bygges ut nær steder vi bor eller oppholder oss.

Lanseringen av en nasjonal rammeplan for vindkraft i fjor vår skapte stort engasjement både lokalt og nasjonalt. Vi fikk en illustrasjon av hvordan begrepet «NIMBY» (Not In My BackYard) gjelder også i Norge. De fleste er for fornybar energi, men den bør ikke bygges ut nær meg. I oktober ble planen trukket tilbake.

Vindfarm til havs
Er havvind den nye oljen? Foto: SteKrueBe, 2009 (CC-BY-SA-3.0)

Mange pekte på havvind som et alternativ til vindparker på land. De mer grunnleggende spørsmålene ble i mindre grad berørt: Trenger vi mer fornybar energi? Hvordan skal Norge nå sine utslippsmål? Kan Norge spille en rolle i Europas fremtidige karbonnøytrale energiforsyning? Hvilken framtid har havvind, både som energiforsyning og som ny industriell virksomhet?

I dette foredraget vil blant annet disse spørsmålene bli diskutert, med særlig fokus på energi fra havvind. UiB har klima og energiomstilling som et av sine satsingsfelt, og har som del av satsingen etablert Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Foredragsholder Finn Gunnar Nielsen er leder for BOW, professor ved Geofysisk institutt, og var inntil nyttår preses for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 22. januar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Gikk du glipp av møtet?

Du kan lese Finn Gunnar Nielsens presentasjon her (klikk).

Julemøte 12. desember: Verken syk eller frisk (kåseri)

Sunnhet og sykdom ble tidligere sett på som to motsatte begreper: Enten var man frisk eller så var man syk. Dette er en villfarelse.

I henhold til moderne medisin er de fleste friske mer eller mindre syke, mens mange syke er egentlig friske. Dessuten er noen ikke friske med mindre de er syke. De fleste friske er plaget av ett eller flere plagsomme symptom, mens mange syke har ingen symptomer i det hele tatt. Hva som er normalt og hva som er sykt er også kulturelt betinget, så det fins ikke noen objektiv norm.

Mange flere enn før får i dag behandling, både syke og friske. Ofte fører behandling til at friske blir syke, mens syke blir enda sykere. For å stille en diagnose må en i dag ta mange laboratorieprøver. Det kan også være sykdomsframkallende. I tillegg kan normale avvik fra et definert gjennomsnitt føre til at friske personer blir oppfattet som syke. Det kan i seg selv være helseskadelig.

Ole Didrik Lærum
– Er samfunnet vårt på vei inn i en form for helsenihilisme? spør Ole Didrik Lærum, professor i patologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme er glade for å invitere til julemøte med kreftforsker og tidligere rektor Ole Didrik Lærum. Tradisjonen tro arrangeres julemøtet på stiftelsesdagen 12. desember, som i år faller på en torsdag.

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer)
19:30 – Ole Didrik Lærum: Verken syk eller frisk
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 28. november)
(Slutt: ca. 22.15)

Verken syk eller frisk (bokforside)
Kåseriet tar utgangspunkt i boken «Verken syk eller frisk», utgitt på Fagbokforlaget i 2018.

20. november: Når staten sier unnskyld

Siden 1990-tallet har flere vestlige stater bedt om unnskyldning for overgrep som har skjedd i statenes regi. Oppgjør med fortiden, som tidligere først og fremst handlet om etterkrigstidens forsoningsprosesser eller overgangen fra et diktatorisk til et demokratisk styre, har blitt en del av velferdsstatens demokratiutøvelse.

Disse oppreisningsprosessene involverer ofte statlige eller regionale kommisjoner som intervjuer mennesker som har blitt misbrukt, en offentlig unnskyldning, og noen ganger økonomisk kompensasjon til de berørte. Prosessene inngår i nasjonale og lokale sammenhenger, men de har også blitt påvirket av internasjonale forhold. Det er flere eksempler på dette: Etterforskere har reist til utlandet for å studere andre kommisjoners måter å jobbe på, sammenligninger med andre lands måter å håndtere saker har blitt brukt som et retorisk verktøy i argumentet for innføring av offentlig unnskyldning og økonomisk kompensasjon, måten de ulike rapportene organiserer resultatene minner om hverandre, osv.

Professor Johanna Sköld.
Professor Johanna Sköld.

Hvorfor skjer dette i vår tid? Hvilke forhold mellom nåtid og fortid skapes når staten sier unnskyld? Hvilke konsekvenser har unnskyldningene hatt?

Johanna Sköld er professor i Tema Barn ved Linköpings universitet. Hun disputerte på en avhandling om fosterbarns historie, men har også forsket på finske krigsbarn, barns rettigheter, utenomekteskapelige barn og forsømte barn. Mellom 2007 og 2011 jobbet hun i den svenske statlige utredningen om omsorgssvikt i barnevernet. Siden har hun gjort lignende undersøkelser over hele verden, og arbeider nå med forskningsprosjekt om grensene for statens ansvar når det skal utbetales økonomisk kompensasjon til de berørte.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 20. november, klokken 19:30. Foredraget holdes på svensk. Gratis og åpent for alle.

Forsker Grand Prix bak kulissene

10 doktorgradsstudenter står på scenen og har fire minutter på seg til å fortelle hva de forsker på. Hvordan kan flere års forskning komprimeres til bare fire minutter? Jo, ved å delta på Forsker Grand Prix.

Forsker Grand Prix er Norgesmesterskapet i forskningsformidling. Ti forskere får fire minutter på seg til å engasjere publikum og dommere. Tre går videre til finalerunden, med fire nye minutter til å overbevise. Men hva skal til for å nå helt til topps, og hvordan forbereder forskerne seg?

Med oss har vi Ingvill Rosenlund, scenecoach. Sammen med fire kommunikasjonsrådgivere danner hun teamet som jobber med kandidatene. I løpet av tre måneder får forskerne individuell coaching der de blant annet lærer mer om storytelling, presentasjonsteknikker, stemmebruk og kreativ tenkning. Noen har en tydelig historie når de møter coachene for første gang, andre trenger tid og inspirasjon til å tenke annerledes for å nå ut med forskningen sin. Ingvill gir oss et innblikk i hvordan coachene jobber.

To av dem som har gått helt til topps i Forsker Grand Prix er Marte Bygstad-Landro fra VID vitenskapelige høgskole (vinner 2018) og Siri Vatsø Haugum fra Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen (vinner 2019).

Marte forsker på depresjon og skam. Hvordan er det egentlig å være deprimert? Hva er skam? Hva har skam med depresjon å gjøre? Marte vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringen om hvordan det var å være med og hvordan det siste året har vært etter hun vant.

Siri Vatsø Haugum, årets vinner av Forsker Grand Prix, er blant de som går på scenen onsdag 16. oktober. Foto: Forskningsdagene i Bergen.
Siri Vatsø Haugum, årets vinner av Forsker Grand Prix, er blant de som går på scenen onsdag 16. oktober. Foto: Forskningsdagene i Bergen.

Den ferske vinneren av årets Forsker Grand Prix, Siri, forsker på hva som egentlig skjer i naturen når det plutselig blir tørt. Målet er å finne ut hvordan vi kan forme det gamle kulturlandskapet på kysten slik at det vil fortsette med å levere økosystemtjenester som karbonlagring og mat i et mer ustabilt klima. Også Siri vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringer fra deltakelsen.

Sist, men ikke minst, vil lederen for Forskningsdagene i Bergen, Silje Vik Pedersen fortelle om organiseringen rundt arrangementet og hvorfor Forsker Grand Prix er en viktig arena for forskningsformidling.

Om du har en formidlingsspire i magen, eller er interessert i god forskningsformidling, er dette et arrangement du ikke kan gå glipp av!

 

Arrangementet finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), onsdag 16. oktober, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle. Arrangører: Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet.

Klaus Hanssen 175 år

Det er i år 175 år siden turbekuloselegen, folkehelseforkjemperen, politikeren, buekorpsgutten og fjellvandreren Klaus Hanssen ble født. Dette markeres med minnestund og festmiddag lørdag 12. oktober, i regi av De Dannede Selskaber. For mer informasjon om arrangementet og informasjon om påmelding, klikk her.

Valgkamp og retorikk

«Er det én ting du kan stole på, så er det at høyresida alltid vil komme ut til forsvar for profitten til rikfolk
– Audun Lysbakken (SV)

«Er det én ting du kan stole på, så er det at venstresida vil sette hatet mot private foran hensynet til barn og eldre
– Eirik Lae Solberg (H) [Begge sitat: Dagbladet.no 27.04.2019]

Når valgkampen er i gang blir retorikken uunngåelig skarpere. Men hva kjennetegner valgkampretorikk, og når undergraver retorikken den offentlige debatten?

Logikksjekk: Ole Hjortland og Pål Antonsen
Retorikk er en sentral del av valgkampen. Men hvor går grensen mellom overtalelse og undergraving av den offentlige debatten? Dette vil Ole Hjortland og Pål Antonsen fra Logikksjekk svare på.

Valgkampretorikken har som formål å vinne velgere. Velykket retorikk for partiene er derfor retorikk som overtaler tilhørerne. Imidlertid er den typen retorikk vi lett overtales av, ikke nødvendigvis retorikk vi bør overtales av. Stråmenn, personangrep og annen uredelig retorikk brukes hyppig for å vinne velgere, men fører til en argumentasjon som verken understøtter eller imøtegår påstandene som diskuteres.

I foredraget ser vi på retorikk og argumentasjonsfeil i valgkampen og den politiske debatten. Arbeidet er en del av formidlingsprosjektet Logikksjekk, som i perioden 2018-2019 har vært en fast spalte i Morgenbladet. Logikksjekk er på mange måter en videreføring av faktasjekk. Mens faktasjekk fokuserer på usannheter, fokuserer logikksjekk på argumentasjonen som brukes i debatter. Er argumentene gode? Sannsynliggjør de påstandene som er lagt frem? Brukes det uredelige debatteknikker for å villede publikum?  

Ole Hjortland er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har PhD i filosofi fra University of St Andrews (2009). Han har arbeidet som forsker ved Arché Research Centre (St Andrews) og Munich Center for Mathematical Philosophy (LMU München). Pål Antonsen er postdoktor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har PhD i filosofi fra Trinity College Dublin (2014). Han har arbeidet som underviser ved Trinity College Dublin og University College Dublin.

Arrangementet finner sted  på Café Christie, torsdag 5. september, klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.

June 12: Bitcoin and blockchain: essentials and impacts

Blockchain is best known as the technology that gave us the Bitcoin cryptocurrency, but in recent years the technology has evolved rapidly. The blockchain ecosystem is now so complex it can be difficult to grasp the essentials elements and its impacts. What are the core components, recent developments and impacts of the blockchain technology?
What started as an alternative currency has applications way beyond economics. Illustration: Cryptocurrency360.

The blockchain technology is essentially a distributed, and append-only ledger system in which the data stored is immutable, traceable, decentralized and transparent to all participants. Since its inception in the Bitcoin 2009, the blockchain technology has been in rapid developments and shown promising applications prospects. By a genius combination of techniques in modern cryptography, game theory, and distributed computing, the blockchain technology, for the first time, realizes distributed trust in a trustless environment. It is therefore deemed a revolutionary technology like the Internet and has been expected to be a game changer in many areas.

With its origin from the Bitcoin cryptocurrency, the potential benefits of the blockchain are more than just economics. They could extend into political, humanitarian, social, and scientific domains. The technological capacity of the blockchain is already being harnessed by specific groups to address real-world problems: E-healthcare record keeping,  intellectual copyright, food supply chain, diamond exchange, etc. The application of blockchain technology has a  broad field, but also certain limitations. Some scenarios see little benefit of utilizing this emerging technology. Besides, the security and privacy aspects of blockchain technology need to be further investigated. The impacts of blockchain to other fields are in general not well understood.

Chunlei Li is currently an associate professor at the Selmer Center, Department of Informatics, University of Bergen. He completed his Ph.D. in 2014 on information security. Chunlei’s research has been focusing on different aspects of information security, such as cryptography, coding theory, and blockchain. His interests in blockchain include the design and analysis of distributed consensus in blockchains, security enhancement and application of the blockchain technology.

The lecture will take place Wednesday June 12, at Café Christie, starting at 17:00. The event is open to all, and free of charge.

9. april: Akademiske vandrehistorier (NB: Tirsdag)

Vandrehistorier har vanligvis lite med sannhet eller virkelige hendelser å gjøre, og uttrykket «akademiske vandrehistorier» er derfor et paradoks: Er det ett sted hvor myter og vandrehistorier ikke bør forekomme, så er det i vitenskapelige publikasjoner. Likevel finnes det en fargerik flora av dem. Noen er ufarlig tull og tøys som har kommet seg gjennom akademiske kvalitetskontroller og fortsetter å bre seg i respektable vitenskapelige publikasjoner gjennom flere tiår. Andre dreier seg om blodig alvor.

Årsaken til at akademiske vandrehistorier forekommer ligger i dårlig, slurvete eller uredelig akademisk kildebruk, kombinert med fagfeller, tidsskrifter og forlag som mangler gode nok rutiner for kvalitetskontroll.

En av de sentrale mekanismene involvert er at store flokker av forskere bryter prinsippet om å tilstrebe bruk av primærkilder, og heller plagierer kildehenvisninger fra hverandre. I stedet for å oppsøke førstehåndsbeskrivelser velger de å stole blindt på at forfatteren foran seg i flokken har gjengitt sin kilde på en korrekt måte. Plagiering av kildehenvisninger innebærer at man henviser direkte til en kilde man selv ikke har sett, en akademisk form for risikosport som kan ha katastrofale konsekvenser.

Mange akademiske vandrehistorier har unektelig stor underholdningsverdi, særlig når de ender med spektakulære professorale mageplask. Andre dreier seg imidlertid om blodig alvor, en påminnelse om at myter og vandrehistorier ikke skal forekomme i vitenskapelige publikasjoner. Om vitenskapelige publikasjoner skal fremstå som troverdige alternativ til synsende influensere og populistiske politikere, er god og redelig – og kanskje kjedelig – akademisk kildebruk viktigere enn noensinne.

Professor Ole Bjørn Rekdal ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet, har bakgrunn som sosialantropolog og har blant annet studert produksjon og distribusjon av myter blant iraqw-folket i Tanzania. De siste ti årene har han publisert en rekke artikler og kronikker om akademisk siteringspraksis og kildebruk. Rekdal har spesielt vært opptatt av hvordan akademiske vandrehistorier unnfanges og spres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Dette var blant annet tema i Academic urban legends, en artikkel som vakte betydelig oppmerksomhet da den ble publisert i Social Studies of Science i 2014.

Foredraget finner sted på Café Christie, 9. april, klokken 19:30. Gratis og åpent for alle.