8. september: Hvorfor holder ikke kvinnene ut (i politikken)?

Det er snart stortingsvalg og internasjonal forsking viser at vi velgere sjelden diskriminerer på grunnlag av kjønn. Vi stemmer like gjerne på menn som på kvinner. Men hva hjelper det dersom kvinner raskere får nok og trekker seg fra politikken fordi de føler manglende støtte?

Folkevalgte trenger ofte fartstid før de klarer å representere velgerne sine effektivt. Nå i Stortingsvalget stemmer velgerne på kandidater fordi de vil at de skal løse store utfordringer som pandemier, klimakrise, ulikhet og skoletrøtthet blant ungdom. Vi tenker at alle de som blir valgt inn på Stortinget er like, og at grunnlaget de har for å påvirke politiske løsninger springer ut fra støtten de fikk fra velgerne på valgdagen. Men dersom også erfaring teller i kampen om politiske innflytelse og posisjoner, hva om det er strukturelle faktorer som påvirker hvem som tar gjenvalg – og med det får mulighet til å bygge erfaring? Er det slik at kvinners politiske karriere avsluttes raskere enn menns?

Det har i den siste tiden vært et økt globalt søkelys på kjønnsbalanse i politikken. Det er ikke mer enn et par tiår siden 90 prosent av alle parlamentarikere i verden var menn. Gjennom kjønnskvotering og andre tiltak er skillet mellom antall kvinner og menn i folkevalgte organ over hele verden betydelig redusert. Forskning har stått sentralt i å frembringe kunnskap om hvilke hindringer som stenger kvinner ute fra politikken og hvilke tiltak som kan skape kjønnsbalanse. Det vi vet mindre om er hva som skjer med kvinnelige representanter når de først har kommet innenfor maktens korridorer. Alle folkevalgte møter utfordringer som gjør at de trenger støtte for å komme seg videre, men vi vet lite om er de samme strategiene, støttefunksjonene og nettverkene er tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn.

Foredragsholder Ragnhild Louise Muriaas forsker på spørsmål knyttet til likestilling, politisk representasjon og demokratisering, i Norge og utlandet.

Ragnhild Louise Muriaas starter i høst et ERC consolidator prosjekt med tittelen “SUCCESS: Gender-Gap in Political Endurance: a novel political inclusion theory”. Hun er nå i gang med å sette sammen et internasjonalt forskningsteam som skal flytte fokus fra hva som stenger kvinner ute fra politikken, til hvordan de skaper seg suksessfulle karrierer. Målet er å utvikle en teori om betingelser og variasjon i politisk utholdenhet. Muriaas er professor i statsvitenskap ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har tidligere ledet tre FRIPRO-støttede forskningsprosjekt og har publisert en rekker artikler og bøker, på norsk og på engelsk.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 8. september, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Julemøte 12. desember: Årsmøte og Kristin Lavransdatter: Opprør eller underkastelse?

For 100 år siden ga Sigrid Undset ut Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Skildringen av Kristins kjærlighet til Erlend og hennes brennende begjær etter samvær med ham, er elsket, omdiskutert og utskjelt. Er hundre år nok?, spør professor Christine Hamm.

Etter et år med mange avlysninger, er det en glede å melde at det blir et fysisk julemøte også i 2020, for 93. år på rad. På grunn av pandemi og smittevernhensyn vil arrangementet på Christie Café være begrenset til 20 personer, med stoler plassert i god avstand. Påmelding er begrenset til betalende medlemmer (klikk her for påmelding [NB: venteliste]). Det blir også mulighet til å delta digitalt (lenke [ZOOM-stream]), både på årsmøtet og for å oppleve Hamm sitt innlegg om et bokverk som pirrer stadig nye generasjoner. 

Romantrilogien om Kristin Lavransdatter er blitt omtalt som Norges beste kjærlighetsroman, lagt til Gudbrandsdalen og norsk 1300-tall. Hovedpersonen trosser klostermurer, det patriarkalske bondesamfunnet og ikke minst faren, Lavrans, som elsker henne, men som vil gi henne til en annen enn Erlend.

Samtidig med at verket er blitt lest og elsket, har det også vært omdiskutert og utskjelt. Ikke minst er det blitt klandret av kvinnesakskvinner. Bildet av Kristin som lengter etter en mann og som går opp i arbeidet som mor, og som til slutt velger å gå i kloster, var uttrykk for katolikken Undsets anti-feminisme, mente historikerne Anna Caspari Agerholt og Ida Blom, og legen Tove Mohr. Litteraturforsker Susanne Knudsen mente i 1985 at Undset med det litterære språket forfører leseren til å tro på patriarkalsk ideologi, og at hun er farlig for kvinner. Skal vi vrake Kristin Lavransdatter?

Foredraget skal først se nærmere på romanen: Hva er det egentlig Kristin gjør? Underkaster hun seg et patriarkalsk regime, eller kan hun eventuelt også tolkes som opprører? Deretter blir romantrilogien lest som del av en samtidig debatt om kvinners rolle i samfunnet. Hvordan forholder middelaldertrilogien seg til de engasjerte innleggene om kvinnesaken som Undset sendte til tidsskrifter mellom 1910 og 1920?

Christine Hamm
– Er det på tide å skrote Kristin Lavransdatter?, spør professor i nordisk litteratur, Christine Hamm.

Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om Amalie Skrams ekteskapsromaner (Medlidenhet og melodrama, 2006) og en bok om moderskap hos Sigrid Undset (Foreldre i det moderne, 2013). Hun har også vært redaktør for en rekke antologier, som Lidelsens estetikk (2017) og Hva er arbeiderlitteratur? (2017).

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer). Årsmøtepapirer.
19:30 – Christine Hamm: Opprør eller underkastelse? Kvinnesak og Kristin Lavransdatter i anledning 100-årsjubileet
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)

2. september: Hva er en pandemi (eksternt arrangement)

Selskapet har ikke selv noen arrangement i september, men våre gode kolleger hos Filosofisk Poliklinikk har et møte som kan være av interesse: “Øynene som ser – hva er en pandemi?” med Elling Ulvestad, Ingvild Almås og Caroline Engen.

Fra invitasjonen: Handlekraften det norske samfunnet har utvist i møte med covid-19 våren 2020 har vært basert på en felles problemforståelse. Men ulike gruppers synsvinkler gir forskjellige måter å forstå en pandemi på. Forståelsen av hva som utgjør problemet utløser forslag til løsninger, og påvirker vurderinger av hvor vellykkede tiltakene har vært. Nå som de første månedene med covid-19 er tilbakelagt, er det på tide å betrakte pandemien fra flere perspektiver.

Om panelet: Lege Elling Ulvestad er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitets-sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ulvestad har skrevet bøkene “Defending Life: The Nature of Host-Parasite Relations” og “Mennesket og mikrobene”. Siviløkonom Ingvild Almås er professor ved Norges Handelshøyskole og ved Universitetet i Stockholm. Hun er forskningsleder ved FAIR – Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality. Møteleder Caroline Engen er lege og styremedlem i Filosofisk poliklinikk.

Møtet foregår på Litteraturhuset onsdag 2. desember klokken 19.00, og er også mulig å følge direkte Youtube: https://m.youtube.com/watch?v=-bwwz4X1Z9M

Arrangementet er del av møteserien “Klokere av covid-19”:
7, oktober, kl 19.00: “Det som går tapt – Hva kan ofres under en pandemi?”
Hva må samfunnet ofre for å beskytte seg? Hvilke verdier er vi villige til å forlise i kampen mot sykdom og død? Med Iona Heath (lege, London), Tone Smith (fagrådsleder i Rethinking Economics Norge) og Ingrid Kiær (sykepleier som arbeider med papirløse migranter). Møteleder: Lege Stefán Hjörleifsson.

4. november, kl. 19.00: “Frykt og beven – Er kollektiv redsel for covid-19 bra eller dårlig?”
Frykt kan samle og mobilisere, men også skape splittelse og aggresjon. Kan redselen for covid-19 skade vår kritiske tenkning og dømmekraft? Med Ragnar Fjelland (professor emeritus ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen), Hallvard Moe (professor i medievitenskap, Universitetet i Bergen). Møteleder: Lege Stefán Hjörleifsson.

2. desember: “Når det virkelig gjelder – Hva kan pandemien lære oss om handlekraft og bærekraft?”
Krisen har kraft til å velte om på det normale, og få det umulige til å skje. Hva kan vi bruke det til? Med Ingrid Miljeteig (lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen), Synnøve Kvamme (fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland), Kalle Moene (professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo), Stefán Hjörleifsson (lege, leder av Legeforeningens kampanje Gjør kloke valg). Møteleder: Professor Roger Strand.

Les mer: https://filosofiskpoliklinikk.no/

13. mai: Fra bergensk lepraforskning til medisinutvikling i Nigeria (digitalt!)

Lepraforskningen satte Bergen på det vitenskapelige verdenskartet. Det var i Bergen Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894) på 1840-tallet først beskrev spedalskhetens kliniske tegn, og det var i Bergen Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) oppdaget leprabasillen i 1873. Fra 1860 ble Bergen sete for verden eldste nasjonale pasientregister, etablert av legen Ove Høegh (1814-1863) i 1856. Forskere fra  hele verden flokket til Bergen, og lærdommen fra den norske leprakampanjen satte standarden globalt: Intens forskning, egne institusjoner, samt å identifisere, registrere og isolere de syke.

De norske lepraforskerne fant aldri noen kur mot sykdommen. Det gjorde derimot forskere i Nigeria. Etter annen verdenskrig var det i Nigeria medisinene mot sykdommen ble testet, og standarder for dosering ble definert.

Forskeren som fremfor noen har arbeidet for å få denne historien frem i lyset, er førsteamanuensis John Manton fra London School of Hygiene & Tropical Medicine. Siden han ikke selv kunne reise hit, har han isteden spilt inn et filmforedrag for oss. Filmen viser hvordan klinisk lepraforskning foregikk i den britiske kolonien, og hvordan forskningen bygget videre på arbeidet gjort i Bergen. Foredraget viser også hvordan pasientenes opplevelser, kultur og sang er en viktig del av historien om m. leprae – en bakterie som kun kan studeres inne i menneskekroppen.

Filmen kan sees her. (NB: Volumet er litt lavt i noen minutter etter åpningssangen, deretter er lyden normal igjen).

 

Manton stiller til digitalt nettmøte onsdag 13. mai, klokken 18:00. Vi benytter oss av plattformen Zoom. Du deltar ved å klikke på følgende lenke: https://uib.zoom.us/j/65907553874. Passord: SVF-2020. Om du ikke har brukt Zoom før, klikk på lenken, velg «Download & run Zoom», og følg bruksanvisningen. Installasjonen vil ta noen få minutter.

Det er en fordel om du har sett filmen i forkant. Det er også mulig å lese manuskriptet (Manuskript). Møtet foregår på engelsk. Vel møtt!

 

Bakgrunn:

John Manton er førsteamaniensis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine (LSHTM) sitt Centre for History in Public Health, hvor han nå arbeider med Martin Gorsky på et prosjekt om helsesystemers historie finansiert av Wellcome Trust. Manton har bakgrunn som antropolog og historiker, har gjort en rekke feltarbeid i Afrika og Sørøst-Asia, arbeidet med å bygge lokal kompetanse på arkiv- og muntlig historie i Nigeria og på Filippinene, og har forsket på leprahistorie, forebygging, helseplanlegging og utvikling. Manton leder forskergruppen for humanistiske miljøstudier ved Antimicrobal Resistance Centre ved LSHTM.

Abstract: From leprosy research in Bergen to medical development in Nigeria (John Manton)

The history of leprosy treatment and control is intimately bound up with the concentration of technical capacity, on the one hand, and conditions in which leprosy exists as a prominent problem of public health and public order, on the other. In this respect, the experience of leprosy control in British colonial southeastern Nigeria echoes that of Bergen by the mid to late nineteenth century, in that institutional concentration brought together a population of patients with a commitment to the methodical practice of observation and intervention.

The work of Norwegian scientists such as Danielssen, Høegh, and Hansen helped to transform leprosy into a disease with a modern clinical profile, to determine a discernible pathological agency, to render it amenable to epidemiological enquiry, and to place Bergen and leprosy at the heart of an international network of expertise and learning. Responding to a very high prevalence of leprosy in an area newly under colonial control, leprosy administrators and researchers in eastern Nigeria, among them scientists such as Davey, Lowe, and Browne, built on new conceptions of leprosy emerging first in Bergen, to develop promising avenues for the treatment of leprosy that continue to underpin today’s therapies.

In each case, I ask us to consider the role of the leprosy patient in materializing the scientific expertise and networks coalescing around the disease and its control, threading a meditation on the patient experience through the production of knowledge about a disease which could only be studied in its human host throughout the period under consideration, and thus relied on the quality and persistence of human relations within historic and emergent contexts of containment, treatment, and control.

 

Gikk du glipp av arrangementet?

Lydopptak av nettmøtet kan høres her:

Ekskursjon til Rosendal 9(-10). mai (UTSATT TIL 2021)

På grunn av den pågående pandemien, må ekskursjonen til vakre Rosendal ved Hardangerfjorden dessverre utsettes. Styret arbeider for at vi kan gjennomføre et minst like godt arrangement våren 2021.

Under følger den opprinnelige informasjonen om turen.

Årets ekskursjon går til vakre Rosendal.

På programmet står omvisninger og foredrag på Folgefonnsenteret med to av Vestlandets ledende forskere, mini-ekskursjon til Guddalselven med biologen og spennende laksehistorier, og omvisning på Baroniet med årets Årebrot-foreleser. Vi legger også opp til god mat, godt selskap og overnatting for dem som ønsker det.

Avreisen skjer lørdag 9. mai ca. klokken 09:00 fra plassen mellom Hotell Terminus og Jernbanestasjonen, retur med buss samme sted ca. klokken 22:30 – eller med hurtigbåt på søndag med ankomst klokken 18:25.

Egenandel: 200 kroner for medlemmer, 300 kroner for ikke-medlemmer. For dem som ønsker overnatting kommer utgifter til hotell og hurtigbåt i tillegg.

Påmeldingsskjema finner du her. NB: Frist for å melde antall overnattingsgjester til hotellene er allerede 13. mars. For dem som kun ønsker å delta på dagstur, er fristen 30. april. Dersom virusutbruddet skulle føre til avlysning, vil egenandelen bli refundert.

Folgefonnsenteret er første stopp på den innholdsrike ekskursjonen.

Hotell-tilbud

Flere har etterlyst muligheten for å gjøre ekskursjonen til en overnattingstur. Dette har vi i år lagt til rette for ved å inngå avtaler med to lokale hotell om rabattert overnatting (begge tilbud inkluderer frokost).

Rosendal Fjordhotell: 1000 kroner per person i dobbeltrom, 1600 kroner per person i enkeltrom.

Rosendal Turisthotell (NB: begrenset kapasitet, kun bad på gangen): 1200 kroner for dobbeltrom, 1000 kroner for twin rom, 900 kroner for enkeltrom; 1900 kroner for familie-rom med fire senger.

Reservasjonen skjer via påmeldingsskjemaet, og blir formidlet til hotellet. Betaling for hotellovernatting, og retur med hurtigbåt søndag, besørges av den enkelte.

 

Detaljert program

09:00:    Avreise med buss fra Terminus, Bergen.
11:30:     Folgefonnsenteret.
a)   Velkomst og introduksjon til Rosendal og senteret ved forsker Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet.
b)   Foredrag om Folgefonna, isbreer og klima ved professor Jostein Bakke, Universitetet i Bergen.
12:30:     Lunsj på Rosendal Turisthotell
13:30:     «Fri dressur» på Folgefonnsenteret og Skaalurensamlingen (skipsbyggermuseum)

Rosehagen, Rosendal
Frister det med en tur i rosehagen på Baroniet under åpningshelgen i mai?

14:30:     Mini-ekskursjon (buss) til Guddalselva, utvandring av laksesmolt med innlegg ved fiskeribiolog Knut Vollset.
15:45:     Baroniet. Omvisning og kulturhistorisk foredrag ved professor Jørn Øyrehagen Sunde: «Baroniet Rosendal, handel og kulturimpulsar på Vestlandet på 1500- og 1600-talet»
17:45:     Middag på Rosendal Fjordhotell.
19:35:     Avreise fra Rosendal med buss; ankomst Bergen sentrum 22:30.
–ELLER–
Overnatting og retur med hurtigbåt søndag klokken 16.35; ankomst Bergen sentrum klokken 18.25. Søndagen foreslår vi et besøk til Steinparken, lunsjtur til Galleri G Guddal, og et besøk til Kvinnherad kirke. Rosendal har også et fantastisk turterreng.

12. februar: Parkinsons sykdom: Fra pasient til laboratorium og tilbake

Rundt åtte tusen nordmenn er rammet av Parkinsons sykdom, og det finnes ingen kur. Hvordan jobber hjerneforskerne i Bergen for å flytte forskningsfronten og hjelpe pasientene?

Parkinsons sykdom er den nest vanligste neurodegenerative sykdommen i verden, og rammer om lag 2,5 prosent av alle over 65 år. Det er over 200 år siden den britiske legen James Parkinson først beskrev tilstanden i 1817, men hvordan sykdommen oppstår er fremdeles et mysterium. En effektiv kur finnes ikke. Hvordan foregår forskningen?

Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser ("clusters" eller "pathways") som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.
Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser (“clusters” eller “pathways”) som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.

Dette innlegget vil gi et overblikk over hjerneforskningen i Bergen, med særlig fokus på prosjektet ParkOme. Forskningsprosjektet kartlegger og visualiserer sykdommen og sykdomsutvikling på molekylnivå. Målet er å forstå sykdommens årsaker og mekanismer, samt identifisere biomarkører som gjør at den enkelte pasient kan få en mest mulig tilpasset behandling. Nye biomarkører kan også bli mål for utvikling av nye medisiner.

Professor Charalampos Tzoulis, en av Bergens ledende hjerneforskere.

Foredragsholder Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og leder for forskergruppen Neuromics. Tzoulis er også visedirektør og leder for neurodegenerative sykdommer ved det nyåpnede Neuro-SysMed, Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og Lawson Health Research Institute i Canada. Senteret vil benytte molekylær fingeravtrykk-analyse for å utvikle ny presisjonsmedisin for blant annet Alzheimer, Parkinson, og multippel sklerose, og vil både forske og behandle pasienter.

Arrangementet fant sted på Café Christie, onsdag 12. februar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Gikk du glipp av arrangementet?

Du kan laste ned presentasjonen her (klikk).

6. februar: Hva betyr retten til språk og kultur for samer i Norden i dag?

Jaan-Matti Saul (tilpasset) og Silje Bergum Kinsten / norden.org (tilpasset).

I anledning Samenes nasjonaldag 6 februar, inviterer Selskapet til Vitenskapenes Fremme — sammen med CMI-UiBs Centre on Law and Social Transformation (LawTransform), Bergen Sameforening og FN-sambandet og Fritt Ord — til den årlige forlesningen om urfolksrettigheter (Annual Lecture on the Rights of Indigenous Peoples).

Årets foreleser er Pigga Keskitalo (Dosent ved Universitetet i Helsinki og forsker ved Lapplands Universitet). Hun vil snakke om hva retten til språk og kultur – som internasjonale menneskerettskonvensjoner pålegger alle stater å respektere og fremme – betyr for samer i Norden i dag.

Etter foredraget blir det paneldiskusjon med Astri Andresen (professor i historie ved UiB), Eirik Larsen (politisk rådgiver ved Sametinget), Kai Grieg (politisk rådgiver, FN-sambandet) og Øyvind Ravna (professor i jus ved Universitetet i Tromsø). Ordstyrer er Siri Gloppen (professor i Sammenliknende politikk, leder for LawTransform og medlem av SVFs styre).

Arrangementet fant sted i Auditorium 4 på Det juridiske fakultet (Dragefjellet), 6 februar kl. 14.15-16.00. Fri entré. Lett servering.

 

Gikk du glipp av møtet?

Du kan se opptak fra innleggene her (klikk).

22. januar: Vindkraft i vinden

Nordmenn flest er tilhengere av fornybar energi – gitt at den ikke bygges ut nær steder vi bor eller oppholder oss.

Lanseringen av en nasjonal rammeplan for vindkraft i fjor vår skapte stort engasjement både lokalt og nasjonalt. Vi fikk en illustrasjon av hvordan begrepet «NIMBY» (Not In My BackYard) gjelder også i Norge. De fleste er for fornybar energi, men den bør ikke bygges ut nær meg. I oktober ble planen trukket tilbake.

Vindfarm til havs
Er havvind den nye oljen? Foto: SteKrueBe, 2009 (CC-BY-SA-3.0)

Mange pekte på havvind som et alternativ til vindparker på land. De mer grunnleggende spørsmålene ble i mindre grad berørt: Trenger vi mer fornybar energi? Hvordan skal Norge nå sine utslippsmål? Kan Norge spille en rolle i Europas fremtidige karbonnøytrale energiforsyning? Hvilken framtid har havvind, både som energiforsyning og som ny industriell virksomhet?

I dette foredraget vil blant annet disse spørsmålene bli diskutert, med særlig fokus på energi fra havvind. UiB har klima og energiomstilling som et av sine satsingsfelt, og har som del av satsingen etablert Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Foredragsholder Finn Gunnar Nielsen er leder for BOW, professor ved Geofysisk institutt, og var inntil nyttår preses for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 22. januar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Gikk du glipp av møtet?

Du kan lese Finn Gunnar Nielsens presentasjon her (klikk).

Julemøte 12. desember: Verken syk eller frisk (kåseri)

Sunnhet og sykdom ble tidligere sett på som to motsatte begreper: Enten var man frisk eller så var man syk. Dette er en villfarelse.

I henhold til moderne medisin er de fleste friske mer eller mindre syke, mens mange syke er egentlig friske. Dessuten er noen ikke friske med mindre de er syke. De fleste friske er plaget av ett eller flere plagsomme symptom, mens mange syke har ingen symptomer i det hele tatt. Hva som er normalt og hva som er sykt er også kulturelt betinget, så det fins ikke noen objektiv norm.

Mange flere enn før får i dag behandling, både syke og friske. Ofte fører behandling til at friske blir syke, mens syke blir enda sykere. For å stille en diagnose må en i dag ta mange laboratorieprøver. Det kan også være sykdomsframkallende. I tillegg kan normale avvik fra et definert gjennomsnitt føre til at friske personer blir oppfattet som syke. Det kan i seg selv være helseskadelig.

Ole Didrik Lærum
– Er samfunnet vårt på vei inn i en form for helsenihilisme? spør Ole Didrik Lærum, professor i patologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme er glade for å invitere til julemøte med kreftforsker og tidligere rektor Ole Didrik Lærum. Tradisjonen tro arrangeres julemøtet på stiftelsesdagen 12. desember, som i år faller på en torsdag.

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer)
19:30 – Ole Didrik Lærum: Verken syk eller frisk
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 28. november)
(Slutt: ca. 22.15)

Verken syk eller frisk (bokforside)
Kåseriet tar utgangspunkt i boken «Verken syk eller frisk», utgitt på Fagbokforlaget i 2018.

20. november: Når staten sier unnskyld

Siden 1990-tallet har flere vestlige stater bedt om unnskyldning for overgrep som har skjedd i statenes regi. Oppgjør med fortiden, som tidligere først og fremst handlet om etterkrigstidens forsoningsprosesser eller overgangen fra et diktatorisk til et demokratisk styre, har blitt en del av velferdsstatens demokratiutøvelse.

Disse oppreisningsprosessene involverer ofte statlige eller regionale kommisjoner som intervjuer mennesker som har blitt misbrukt, en offentlig unnskyldning, og noen ganger økonomisk kompensasjon til de berørte. Prosessene inngår i nasjonale og lokale sammenhenger, men de har også blitt påvirket av internasjonale forhold. Det er flere eksempler på dette: Etterforskere har reist til utlandet for å studere andre kommisjoners måter å jobbe på, sammenligninger med andre lands måter å håndtere saker har blitt brukt som et retorisk verktøy i argumentet for innføring av offentlig unnskyldning og økonomisk kompensasjon, måten de ulike rapportene organiserer resultatene minner om hverandre, osv.

Professor Johanna Sköld.
Professor Johanna Sköld.

Hvorfor skjer dette i vår tid? Hvilke forhold mellom nåtid og fortid skapes når staten sier unnskyld? Hvilke konsekvenser har unnskyldningene hatt?

Johanna Sköld er professor i Tema Barn ved Linköpings universitet. Hun disputerte på en avhandling om fosterbarns historie, men har også forsket på finske krigsbarn, barns rettigheter, utenomekteskapelige barn og forsømte barn. Mellom 2007 og 2011 jobbet hun i den svenske statlige utredningen om omsorgssvikt i barnevernet. Siden har hun gjort lignende undersøkelser over hele verden, og arbeider nå med forskningsprosjekt om grensene for statens ansvar når det skal utbetales økonomisk kompensasjon til de berørte.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 20. november, klokken 19:30. Foredraget holdes på svensk. Gratis og åpent for alle.