9. april: Akademiske vandrehistorier (NB: Tirsdag)

Vandrehistorier har vanligvis lite med sannhet eller virkelige hendelser å gjøre, og uttrykket «akademiske vandrehistorier» er derfor et paradoks: Er det ett sted hvor myter og vandrehistorier ikke bør forekomme, så er det i vitenskapelige publikasjoner. Likevel finnes det en fargerik flora av dem. Noen er ufarlig tull og tøys som har kommet seg gjennom akademiske kvalitetskontroller og fortsetter å bre seg i respektable vitenskapelige publikasjoner gjennom flere tiår. Andre dreier seg om blodig alvor.

Årsaken til at akademiske vandrehistorier forekommer ligger i dårlig, slurvete eller uredelig akademisk kildebruk, kombinert med fagfeller, tidsskrifter og forlag som mangler gode nok rutiner for kvalitetskontroll.

En av de sentrale mekanismene involvert er at store flokker av forskere bryter prinsippet om å tilstrebe bruk av primærkilder, og heller plagierer kildehenvisninger fra hverandre. I stedet for å oppsøke førstehåndsbeskrivelser velger de å stole blindt på at forfatteren foran seg i flokken har gjengitt sin kilde på en korrekt måte. Plagiering av kildehenvisninger innebærer at man henviser direkte til en kilde man selv ikke har sett, en akademisk form for risikosport som kan ha katastrofale konsekvenser.

Mange akademiske vandrehistorier har unektelig stor underholdningsverdi, særlig når de ender med spektakulære professorale mageplask. Andre dreier seg imidlertid om blodig alvor, en påminnelse om at myter og vandrehistorier ikke skal forekomme i vitenskapelige publikasjoner. Om vitenskapelige publikasjoner skal fremstå som troverdige alternativ til synsende influensere og populistiske politikere, er god og redelig – og kanskje kjedelig – akademisk kildebruk viktigere enn noensinne.

Professor Ole Bjørn Rekdal ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet, har bakgrunn som sosialantropolog og har blant annet studert produksjon og distribusjon av myter blant iraqw-folket i Tanzania. De siste ti årene har han publisert en rekke artikler og kronikker om akademisk siteringspraksis og kildebruk. Rekdal har spesielt vært opptatt av hvordan akademiske vandrehistorier unnfanges og spres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Dette var blant annet tema i Academic urban legends, en artikkel som vakte betydelig oppmerksomhet da den ble publisert i Social Studies of Science i 2014.

Foredraget finner sted på Café Christie, 9. april, klokken 19:30. Gratis og åpent for alle.

 

6. mars: Abortlovens historie

I førti år, fra første januar 1979, har kvinner i Norge hatt rett til selvbestemt abort innen svangerskapets tolvte uke. I prosessene som førte til regjeringsutvidelsen i januar i år, var endringer i abortloven tema – og det har mobilisert til forsvar for loven. Dermed er det høyst aktuelt med en oversikt over abortlovgivningens historie i Norge og i Skandinavia.

Fra 1. mai-toget i Oslo i 1968. Foto: Aftenposten

Abortspørsmålet var både aktuelt og omstridt gjennom hele 1900-tallet. Straff for abort var regulert i straffelovene i Skandinavia og på kontinentet. Radikale og feminister kjempet for legalisering av abort og tilgang til prevensjon fra tiden rundt 1900, da var abort forbudt over alt, men det var et stigende omfang av illegale aborter. Arbeiderkvinnene i Norge kjempet for legalisering av abort fra tiden rundt 1910.

I 1931 ba legeforeningen regjeringen om å utarbeide en lov som kunne regulerer adgangen til legale aborter. Mange leger og jurister tok til orde for å legalisere abort med medisinske, etiske, arvemessige og sosiale indikasjoner. Midt på 1930-tallet foreslo lovkommisjoner i både Norge, Sverige og Danmark lovgivning i tråd med dette. Men, ingen av landene fikk slike lover, i Danmark og Sverige ble det vedtatt restriktive lover, mens Norge ikke fikk noen abortlov. En restriktiv abortlov, mye i tråd med konservatives ønsker, ble imidlertid iverksatt under annen verdenskrig. Den virket i kort tid og ble opphevet i 1945. I etterkrigstiden var abortspørsmålet igjen på agendaen, med sterke konflikter. Arbeiderkvinnene krevde en lov i tråd med lovkommisjonens forslag fra 1935, men den loven som ble vedtatt i 1960, lignet mye på mellomkrigstidas restriktive danske og svenske lover.

Fra slutten av 1960-tallet fikk arbeiderkvinnene følge av den nye kvinnebevegelsen i kravet om fri abort. Etter sterke konflikter i Stortinget, ble en ny abortlov vedtatt i 1975, med utvidet grunnlag, – men også med reservasjonsrett for helsepersonell. Med nytt flertall i Stortinget i 1977, ble denne loven endret i 1978, med innføring av selvbestemt abort innen svangerskapets 12.uke. Etter 12.uke gjelder modellen med indikasjoner som grunnlag for innvilgelse av abort. Dagens lov ble  vedtatt med knappest mulig flertall. Abortloven ble forsøkt endret flere ganger etter 1978, men er så langt ikke endret.

Professor Kari Tove Elvbakken

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet er glade for å invitere til foredrag med professor Kari Tove Elvbakken ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Elvbakken arbeider med et prosjekt om abortlovens politiske historie. Hva har konfliktene om abortpolitikken handlet om, hvem har væt aktører, – hva har vært argumenter og kompromisser,- og hvordan har abortlovgivningen endret seg i Norge og i våre naboland?

Les mer om abortlovens historie i På Høyden.

Foredraget finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), 6. mars, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.

13. februar: Når gener blir vare – åpent møte om genetiske selvtester

Under siste Black Friday-helg var genetiske selvtester blant de mest solgte produktene. Tilgangen på gentester over nett er nytt og utfordrer både politikere og forbrukere. Hva er fordeler og ulemper for oss som kunder, for helsevesenet og samfunnet? 

Når politikere nå diskuterer fremtidens bioteknologi, blir dette sentrale spørsmål.

Klikk. Spytt. Profitt. Hva står egentlig på spill når vi snakker om gentester? Collage: Bioteknologirådet.

Den viktigste diskusjonen handler fortsatt om helse. Noen tror testene kan gi bedre forebygging, tidligere diagnose og mer helse. Andre ser nye grunner til uro og bekymringer. Men når kunden betaler selv, hvordan kan politikere da begrunne begrensninger i valgfriheten?

En annen diskusjon handler om eierskap. Genetiske opplysninger er verdifulle, og gener har blitt en vare. Utfordringene for personvernet er åpenbare. Men er det så nøye? Alle som ferdes på nettet, vet at vi betaler med personopplysninger for økt brukervennlighet. Er det utnytting eller et greit bytte? Hva er så spesielt med gener?

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet i Bergen er glade for å invitere til åpent møte med Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Petersen jobber også med bioetikk i Nordisk komité for bioetikk. Han har faglig bakgrunn fra idéhistorie og er spesielt opptatt av å sette diskusjoner om bioteknologi i en bred samfunnsmessig sammenheng.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 13. februar, klokken 17:00. (NB: Merk klokkeslettet!). Fri adgang for alle interesserte.

Truls Petersen, Bioteknologirådet, er innleder for møtet.

PS: Videooverføringen fra Bioteknologidagen finnes her: (lenke).

23. januar: Menneskerettighetene under press 

I desember feiret verden at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble til. Samtidig er det å være menneskerettighetsforsvarer blitt noe av det farligste man kan være: Bare i 2017 ble over 300 menneskerettighetsforsvarere drept. Er menneskerettighetene i ferd med å gå av med pensjon?

Mektige land som Kina og Russland utfordrer åpent menneskerettighetene som moralsk rettesnor, og i India og Brasil har populistiske ledere tatt landene i mer autoritær retning. Nasjonalistiske strømninger har fått større innflytelse i USA og i Europa. EU synes handlingslammet overfor medlemsland som Ungarn og Polen, som går i stadig mer autoritær retning.

Stadig flere land innfører såkalte «NGO-lover», som stigmatiserer, stopper eller vanskeliggjør menneskerettighetsorganisasjoners arbeid. Det blir stadig vanskeligere for organisasjoner som jobber for menneskerettigheter å motta utenlandske midler. Økt bruk av overvåkning og økt omfang av netthets og hatytringer gjør også situasjonen vanskeligere for menneskerettighetsforsvarere.

Fra Nygårdshøyden i Bergen jobber Raftostiftelsen for å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettighetsforsvarere verden over. De siste årene har Raftoprisen satt fokus på situasjonen i Polen, Kashmir, Irak, Honduras og Russland. Raftostiftelsen jobber i tillegg med å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, fremme næringslivets ansvar for å ivareta menneskerettighetene, og gir hvert år flere tusen skoleelever og lærere fra Vestlandet undervisning i demokrati- og menneskerettighetene.

Eleanor Roosevelt holder opp en plakat med FNs menneskerettserklæring i 1949. Sytti år senere er menneskerettighetene under press. (CC BY 2.0: FN)

Den 23. januar vil Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, fortelle om menneskerettighetssituasjonen i dag. Hole Kobbeltvedt har tidligere arbeidet som politisk rådgiver og hatt ulike lederroller i Kirkens Nødhjelp. Han har en MSc i sammenliknende politikk fra London School of Economics (LSE) og en cand.mag fra Universitetet i Bergen og Oslo.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 23. januar, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

12. desember (årsmøte): Tidsskriftet Naturen – populærvitenskapelig formidling gjennom 140 år

Årets store prosjekt for Selskapet til Vitenskapenes Fremme har vært digitaliseringen av Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, Naturen. Resultatet vil bli lansert under årsmøtet 12. desember. Selskapet vil videre arrangere sitt tradisjonelle julebord.

Kveldens første innlegg vil bli holdt av dagens redaktør i Naturen, professor i biologi Arne Skorping. Han vil gi et overblikk over tidsskriftet Naturens historie, fra oppstarten i 1877 frem til i dag. Her blir det eksempler på artikler som ble trykket i de første årgangene, utviklingen over tid, og en oversikt over hvordan tidsskriftet driftes i dag. I tillegg til eksempler på mangfoldet av artikler som publiseres i dag, vil redaktør Skorping skissere hvordan han ser for seg de neste årene av virksomheten.

Deretter vil universitetsbibliotekar og seksjonsleder Bjørn Arvid Bagge fortelle om det omfattende arbeidet med Selskapets digitaliseringsprosjekt, utført av Universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Totalt er det digitalisert og laget metadata til 71 årganger, 850 enkelthefter, og ca. 27.00 sider fra perioden 1877 til 1948. Bagge vil videre fortelle om noen av de fascinerende, spennende og snodige artiklene de har kommet over, og vise frem noen av de fantastiske illustrasjonene. Kveldens høydepunktet vil bli den offisielle lanseringen av digitaliseringsprosjektet, der tidsskriftet blir tilgjengelig, søkbart og nedlastbart gjennom Marcus.uib.no.

Naturen er bergensk populærformidling på sitt beste, og Selskapet til Vitenskapenes Fremme er stolte av å ha bidratt til at denne kulturskatten nå blir tilgjengelig digitalt for fremtidige generasjoner.

Foredragene og lanseringen finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 12. desember, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

I forlengelse av foredraget vil Selskapet arrangere sitt årlige julebord. Pris: 100 kroner for medlemmer, pluss drikke. Klikk her for påmelding.

PS: Selskapets årsmøte vil bli holdt i forkant av innleggene, med oppstart klokken 19:00. Det viktigste punktet er valg av nye styremedlemmer. Videre vil styret gi en oversikt over årets aktiviteter og regnskap, presentere neste års planer og budsjett, og informere om vårens ekskursjon. Alle som har betalt kontingent i inneværende år har stemmerett. Årsmøtepapirene vil bli distribuert til betalende medlemmer per epost ca. ti dager i forkant av årsmøtet. Ta kontakt med generalsekretær Magnus.Vollset@uib.no for spørsmål og kommentarer.

 

 

 

Fra kvinnefrigjøring til likestilling og mangfold i akademia

Hvordan har akademia jobbet med likestilling? Hvordan har begrepsbruken endret seg, hvilke tiltak er satt i verk, og hvilke resultater har man oppnådd?

Illustrasjonen er hentet fra Universitetet i Bergens Likestillingsstatistikk 2017.

Selv om Universitetet i Bergen i 1973 var landets første universitet med en egen likestillingskomité, er det fremdeles stor mangel på kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger, faglige lederstillinger, blant tekniske og administrativt personale og blant studentene i profesjonsstudiene. Hvorfor, hva er gjort, og hva har man oppnådd? Og: Hvorfor blir debatten en annen når det er snakk om kjønnskvotering av menn, for eksempel på profesjonsstudiene, enn når det dreier seg om kvinner?

Dette er blant spørsmålene Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved HR-avdelingen til Universitetet i Bergen, vil ta opp på Selskapets novembermøte. Skarsbø har arbeidet med likestillingsproblematikken i flere tiår, senest som prosjektleder for Balanse-Bergen, finansiert av Norges forskningsråd.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 14. november, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

Illustrasjonen er hentet fra Universitetet i Bergens Likestillingsstatistikk 2017.

USAs Høyesterett – Fra Juss til Politikk

Godkjenningen i Senatet av Brett Kavanaugh, president Donald Trumps kandidat til det ledige dommerembetet i USAs føderale høyesterett, har vært den mest konfliktfylte utnevningsprosessen i USAs historie. Fram til 2013 var det bred enighet blant senatorene om godkjenningene. I dag blir dommerne godkjent langs knappe partipolitiske skillelinjer.

USAs høyesterett i Washington D.C. er i sentrum av den politiske stormen. Foto: Joe Ravi / Creative Commons.

Den amerikanske grunnloven av 1787 slår i kapittel tre fast at den juridiske makten skal legges til en høyesterett og til slike underordnede domstoler som Kongressen fra tid til annen kan opprette. Maktdelingen i USA gir presidenten fullmakt til å nominere og Senatet fullmakt til å godkjenne dommerne som sitter på livstid.

Siden Alexander Hamiltons forsiktige omtale i 1788 av domstolene som den svakeste av de tre statsmaktene, har USAs Høyesterett over de siste tiårene posisjonert seg som en sentral maktfaktor og betydelig vetospiller i amerikansk politikk. Høyesteretts strategiske posisjon, dommernes uavhengighet, og polariseringen i det amerikansk samfunnet plasserer Høyesterett i sentrum av den politiske stormen.

Gunnar Grendstad er professor i statsvitenskap og underviser blant annet i amerikansk politikk ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Han har predikert riktig vinner av presidentvalgene i USA siden 2004. De siste ti årene har han forsket på dommeratferd i Norges Høyesterett. Grendstad har vært gjesteforsker ved UC Berkeley, Purdue University og University of Washington.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 17. oktober, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

Professor Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk har vært leder for det tverfaglige bachelorprogrammet i USA-studier ved Universitetet i Bergen, og har blant annet forsket på amerikansk og norsk høyesterett, og har siden 2004 spådd riktig vinner av presidentvalgene i USA. Foto: Dag Hellesund / På Høyden.

12. september: Mysteriet med jordiske gammaglimt

Nå svever måleinstrument som Birkelandsenteret for romforskning har vært med på å utvikle i bane rundt jorden. Jakten på å forstå jordiske gammaglimt er i gang.

Oppskytningen av SpaceX FAlcon 9 fra Cape Canaveral i Florida 2. april 2018. Med et lite stykke bergensk romfartshistorie ombord. (Foto: SpaceX).

Mandag 2. april i år ble instrumentpakken ASIM (Atmosphere-Space Interactions Monitor) sendt opp til den Internasjonale romstasjonen fra Cape Canaveral i Florida, USA, med Tesla-gründer Elon Musks SpaceX-rakett.

ASIM inneholder blant annet et røntgen- og gammainstrument som Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen (UiB) har spilt en hovedrolle i å utvikle. Fra sitt nye hjem 400 kilometer over bakken vil ASIM kunne gjøre målinger av jordiske gammaglimt og andre lysfenomener som ofte oppstår i forbindelse med tordenvær. Dette er naturfenomen som kun har vært kjent noen få tiår, og som vi ennå vet veldig lite om.

ASIM er et prosjekt i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) ledet av Danmark. I tillegg til Norge deltar miljøer fra Spania, Polen og Italia.

Onsdag 12. september fortalte professor Kjetil Ullaland om bakgrunnen for prosjektet, og ga siste nytt fra jakten på jordiske gammaglimt – et lite stykke bergensk romforskningshistorie. Ullaland er professor i mikroelektronikk ved IFT og har vært ansvarlig for elektronikkutviklingen for ASIM-instrumentet. Han har lang fartstid innen mikroelektronikkdesign for strålingsutsatte miljø, i  verdensrommet, på CERN og for medisinsk teknologi.

Kjetil Ullaland viste blant annet film fra hvordan instrumentet fra Bergen ble montert på den Internasjonale Romstasjonen (ISS). Foto: Privat.

Birkelandsenteret for fremragende forskning innen romfysikk ble opprettet i mars 2013. Det er ledet fra Institutt for fysikk og teknologi (IFT) ved Universitetet i Bergen, med noder ved NTNU og UNIS. Hovedformålet med senteret å forstå hvordan jorden er koblet til verdensrommet. For mer informasjon, se: https://birkeland.h.uib.no/.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 12. september, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

9. mai: Jakter på menneskets opprinnelse

For 20 år siden trodde man det moderne mennesket plutselig oppsto i Europa, for 50.000 år siden. Det fantes vesener som lignet oss tidligere, men det var i Europa at kulturen fikk sitt gjennombrudd. Trodde man.

Photo: Eric Pubert, SapienCE

Nye arkeologiske funn, i betydelig grad gjort fra forskere tilknyttet det nye senteret for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen, SapienCE, tyder på at mange typiske menneskelige kulturtrekk oppsto i forskjellige deler av verden, hos ulike typer hominider, og betydelig lengre tilbake i tid. Blant spørsmålene SapienCE skal undersøke er de komplekse, ikke-lineære utviklingsbanene som skapte det moderne mennesket. Ifølge professor Francesco D’Errico er kulturutviklingen som gjorde oss til moderne mennesker ikke en direkte følge av en enkel biologisk eller genetisk endring, men summen av en rekke sammenhengende og dynamiske faktorer, der både det sosiale samspillet menneskene imellom, og miljøet de levde, i var viktig. Under innlegget vil han fortelle siste nytt fra den arkeologiske forskningsfronten.

Francesco D’Errico er forskningsleder ved SapienCE, og ble i 2017 utpekt som en av verdens mest siterte forskere. D’Errico har publisert over 160 artikler i ledende tidsskrift, har holdt over 140 innlegg ved vitenskapelige konferanser, og har undervist i Frankrike, Sør-Afrika, England, USA, Canada, Spania, Italia, Portugal og Belgia. Innlegget blir holdt på engelsk.

Les mer:
Mennesker begynte med handel tidligere enn antatt  (forskning.no)

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 9. mai, klokken 19:30. Fri adgang.

11. april: Norsk medborgerpanel 

Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Tre ganger i året svarer ca. 7000 aktive deltakere på nettbaserte undersøkelser om norsk samfunn og politikk. Deltakerne er tilfeldig trukket fra folkeregisteret og utgjør et tverrsnitt av den norske befolkningen. Undersøkelsene utvikles av nasjonale og internasjonale forskere, og resultatene brukes til forskning som gir verdifull ny innsikt om samfunnet vårt.

Denne kvelden vil leder for Medborgerpanelet, Hiwa Målen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB, presentere prosjektet og svare på spørsmål.

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 11. april, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang.