19. januar: Should we sacrifice health for the climate?

Healthcare is a place of healing, but as a major polluter it is also a source of harm. With a warming planet, should policy makers consider trading health for lower emissions?

The recent COP26 climate conference in Glasgow had, for the first time, a dedicated health programme. Norway is one of 14 countries that aim to reach ‘net zero’ healthcare emissions by 2050. While some measures to cut carbon emissions also improve health, there are only so many low-hanging fruits. The pathway to zero emissions is unknown, however, soon clinicians, administrators, and global health policy makers will face increasingly difficult trade-offs. The health system is a major polluter – can that change?

Illustration: Kathrine Kristiansen, sykepleien.no

Studentersamfunnnet and Selskapet til Vitenskapenes Fremme are proud to invite an emerging expert on climate and health in conversation about the future of the health system. Our speakers are leaders in Grønt Helsevesen, a project bringing together key actors from across the Norwegian health system to explore pathways to low-carbon healthcare. The report was launched at Bergen Global in October 2020 and is available to download.

The conversation will outline the origin of the project and share the experience of engaging with different stakeholders behind the scenes. Using Norway as a case, they will discuss the feasibility, responsibility, utility, and ultimate desirability of healthcare decarbonisation. What mechanisms from priority setting in healthcare, could be used to identify and navigate trade-offs on the pathway to `net-zero´ healthcare?

The speakers, Anand Bhopal and Emily McLean (in conversation), are medical doctors and PhD candidates at the Bergen Centre for Ethics and Priority Setting at the University of Bergen, and co-leaders of Grønt Helsevesen. Anand is also an affiliate researcher at the Centre for Energy Transformation (CET) at the University of Bergen. His research explores the intersection of priority setting, climate change and healthcare decarbonisation with a focus on low- and middle-income country perspectives, and recently co-authored a paper on climate, health and priority setting in the British Medical Journal. Emily has for many years been involved in Klima=Helse, an Bergen-based organisation exploring how climate change will affect health.

The event takes place at Teglverket at Kvarteret, January 19, 18:00-20:00. The event is free, open for all, and will be in English.

Due to the pandemic, the number of seats will be limited. Please sign up in advance here (free of charge).

– UTSATT – Julemøte 12. desember: Morten Hammerborg – Bergenseren

Årets julemøte må dessverre utsettes grunnet smittesituasjonen og utviklingen i pandemien. Vi kommer tilbake med oppdatert informasjon når situasjonen er mer oversiktlig.
– Styret i Selskapet til Vitenskapenes Fremme, 10.12.2021

 

Opprinnelig innlegg:

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årets siste arrangement foregår på stiftelsesdagen 12. desember, som i år faller på en søndag. Tradisjonen tro blir det årsmøte, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café. Arrangementet har begrenset antall plasser, og forhåndspåmelding etter prinsippet “førstemann til møllen”. Klikk her for påmelding. NB: Påmeldingsfristen gikk ut 3. desember.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, søndag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Fristen gikk ut 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)

24. november. Arnfinn Bårdsen: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og nasjonal rettsutvikling

Da tar vi saken til Strasbourg! Sett fra Norge er Den europeiske menneskerettsdomstolen blitt stadig viktigere som arena for nasjonal rettsutvikling – og som premissleverandør for politikkutforming. Men hvordan ser dette ut fra domstolen selv?

Onsdag 24. november kl. 1800–19:30, Kulturhuset i Bergen, Sal 1. Arrangementet foregår på norsk og er gratis.

Arnfinn Bårdsen, EMD
Arnfinn Bårdsen er dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Organisasjoner og enkeltpersoner som ikke vinner fram med saken sin i Høyesterett klager stadig oftere – eller i alle fall mer høylytt – til den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD er en stadig viktigere arena og aktør i nasjonal rettsutvikling og dermed også en sentral premissleverandør for politikkutforming. Dette har gjort domstolen omstridt – i mindre grad i Norge enn i en del andre europeiske land. Men hvordan fungerer egentlig EMD?

I dette foredraget gir Arnfinn Bårdsen, som er Norges dommer i EMD, et bilde av hvordan domstolen jobber og hvordan EMDs rolle ser ut sett fra domstolen selv. Etter foredraget vil det bli anledning til å stille spørsmål til Bårdsen, som vil delta på video-link fra Strasbourg.

Arnfinn Bårdsen er jurist, utdannet fra Universitetet i Bergen hvor han tok sin doktorgrad i 1999 med avhandlingen «Krenkelser og klager: vilkårene for realitetsbehandling av private klager ved Den europeiske menneskerettsdomstolen». Bårdsen var ansatt som førsteamanuensis ved UiB fram til 2003, da han ble lagdommer og lagmann i Gulating langmansrett. I 2007 ble Arnfinn Bårdsen utnevnt til dommer i Høyesterett og fra 2019 har han vært dommer ved den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ordstyrer Siri Gloppen er professor i statsvitenskap og prodekan ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB. Gloppen leder LawTransform (CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation) og medlem av styret for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

17. november: Filosofiske, biologiske og psykologiske perspektiver på fantasien – en samtale med Siri Hustvedt

Hvilken rolle spiller naturvitenskapen for kunsten og kreativiteten? Hvilke innsikter utløses når de harde vitenskapene møter den mykere kunsten? Forfatter Siri Hustvedt møter Kjetil Vikene til en samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap.

Arrangementet foregikk onsdag 17. november kl. 1900–20:30, på Litteraturhuset i Bergen, Alver. Se opptaket her:

 

Siri Hustvedt har siden sin litterære debut i 1983 utgitt en rekke bøker i mange sjangre – fra poesi via romaner, noveller og essaystikk til faglitteratur på psykiatriens områd. Hun har også publisert en mengde artikler om emner som strekker seg fra litteraturkritikk til klinisk nevrologi. Dette vekselbruket mellom skjønnlitteraturens og den akademiske, kliniske vitenskapen, som hun langt på vei er alene om i litteraturens verden, har gitt henne stor rekkevidde i utforskningen av det menneskelige – som både skjønnlitteraturen og vitenskapen jo i ytterste instans handler om.

Kjetil Vikene og Siri Hustvedt
Kjetil Vikene og Siri Hustvedt møtes til samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap. Hustvedt vil delta på videolink direkte fra New York, mens Vikene er fysisk tilstede.

Forholdet mellom kunstneriske innsikter og vitenskapelig kunnskap er ofte preget av gjensidig mistenksomhet. I et essay om å være reisende i dette grenselandet mellom kulturer og disipliner, skriver Hustvedt: «Nevroforskerens objektive sannhet eller tredjepersonssannhet er ikke kunstnerens subjektive førstepersonssannhet. På en konferanse i fjor formulerte en venn av meg som er nevroforsker, forskjellen med denne kommentaren. Kunstnerisk sannhet, sa han, er uvegerlig ‘grøtete’. Vitenskapelige sannheter er derimot harde, robuste, verifiserbare og rigorøse, hvorpå jeg svarte: ‘Og ofte tilgrumset av tvilsomme erkjennelsesteoretiske antagelser.’ Regler for erkjennelse – hvordan vi kan vite det vi vet – ligger til grunn for ethvert byggverk vi kaller en disiplin. Erkjennelse dreier seg om perspektiv, førsteperson eller tredjeperson, så vel som forestillinger om hva som er hardt og mykt. Det som er sikkert, er at hvis vi ønsker å danse den tverrfaglige dansen, må vi forflytte oss fra en fast plass og begynne å hoppe over grenser og benytte oss av fremmede oppfatninger» (fra Hva er vi. Foredrag om menneskets vilkår, 2016).

Noen av våre mest grunnleggende filosofiske spørsmål har fått ikke bare fornyet interesse, men et helt nytt kunnskapsgrunnlag etter at nevrologien og psykologien har rykket stadig tettere på en forståelse av de kognitive prosessene. Man kunne si at estetikkens område er i ferd med å utforskes på nytt. Hustvedt og Vikene vil i samtalen dvele ved fire temaer: 1) Hvordan forstår vi forholdet mellom ånd, kropp og kunst? 2) Hvilke modeller opererer vi med for å forstå hjerner, mennesker og verden? 3) Er en nevrofenomenologi mulig? 4) Hvordan kan nevrologi og naturvitenskap forstå fantasi, kreativitet og rytmesans?

Siri Hustvedt er prisbelønnet forfatter og foreleser i psykiatri ved Weill Cornell Medical College. Hun har utgitt 18 bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, og har også en doktorgrad i engelsk litteratur. Hun tok eksamen artium ved Katedralskolen i Bergen og er æresdoktor ved en håndfull universiteter verden over, og vil under arrangementet delta via videolink. Kjetil Vikene er litteraturviter og førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, og vil delta fysisk.

8. september: Hvorfor holder ikke kvinnene ut (i politikken)?

Det er snart stortingsvalg og internasjonal forsking viser at vi velgere sjelden diskriminerer på grunnlag av kjønn. Vi stemmer like gjerne på menn som på kvinner. Men hva hjelper det dersom kvinner raskere får nok og trekker seg fra politikken fordi de føler manglende støtte?

Folkevalgte trenger ofte fartstid før de klarer å representere velgerne sine effektivt. Nå i Stortingsvalget stemmer velgerne på kandidater fordi de vil at de skal løse store utfordringer som pandemier, klimakrise, ulikhet og skoletrøtthet blant ungdom. Vi tenker at alle de som blir valgt inn på Stortinget er like, og at grunnlaget de har for å påvirke politiske løsninger springer ut fra støtten de fikk fra velgerne på valgdagen. Men dersom også erfaring teller i kampen om politiske innflytelse og posisjoner, hva om det er strukturelle faktorer som påvirker hvem som tar gjenvalg – og med det får mulighet til å bygge erfaring? Er det slik at kvinners politiske karriere avsluttes raskere enn menns?

Det har i den siste tiden vært et økt globalt søkelys på kjønnsbalanse i politikken. Det er ikke mer enn et par tiår siden 90 prosent av alle parlamentarikere i verden var menn. Gjennom kjønnskvotering og andre tiltak er skillet mellom antall kvinner og menn i folkevalgte organ over hele verden betydelig redusert. Forskning har stått sentralt i å frembringe kunnskap om hvilke hindringer som stenger kvinner ute fra politikken og hvilke tiltak som kan skape kjønnsbalanse. Det vi vet mindre om er hva som skjer med kvinnelige representanter når de først har kommet innenfor maktens korridorer. Alle folkevalgte møter utfordringer som gjør at de trenger støtte for å komme seg videre, men vi vet lite om er de samme strategiene, støttefunksjonene og nettverkene er tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn.

Foredragsholder Ragnhild Louise Muriaas forsker på spørsmål knyttet til likestilling, politisk representasjon og demokratisering, i Norge og utlandet.

Ragnhild Louise Muriaas starter i høst et ERC consolidator prosjekt med tittelen “SUCCESS: Gender-Gap in Political Endurance: a novel political inclusion theory”. Hun er nå i gang med å sette sammen et internasjonalt forskningsteam som skal flytte fokus fra hva som stenger kvinner ute fra politikken, til hvordan de skaper seg suksessfulle karrierer. Målet er å utvikle en teori om betingelser og variasjon i politisk utholdenhet. Muriaas er professor i statsvitenskap ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har tidligere ledet tre FRIPRO-støttede forskningsprosjekt og har publisert en rekker artikler og bøker, på norsk og på engelsk.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 8. september, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Julemøte 12. desember: Årsmøte og Kristin Lavransdatter: Opprør eller underkastelse?

For 100 år siden ga Sigrid Undset ut Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Skildringen av Kristins kjærlighet til Erlend og hennes brennende begjær etter samvær med ham, er elsket, omdiskutert og utskjelt. Er hundre år nok?, spør professor Christine Hamm.

Etter et år med mange avlysninger, er det en glede å melde at det blir et fysisk julemøte også i 2020, for 93. år på rad. På grunn av pandemi og smittevernhensyn vil arrangementet på Christie Café være begrenset til 20 personer, med stoler plassert i god avstand. Påmelding er begrenset til betalende medlemmer (klikk her for påmelding [NB: venteliste]). Det blir også mulighet til å delta digitalt (lenke [ZOOM-stream]), både på årsmøtet og for å oppleve Hamm sitt innlegg om et bokverk som pirrer stadig nye generasjoner. 

Romantrilogien om Kristin Lavransdatter er blitt omtalt som Norges beste kjærlighetsroman, lagt til Gudbrandsdalen og norsk 1300-tall. Hovedpersonen trosser klostermurer, det patriarkalske bondesamfunnet og ikke minst faren, Lavrans, som elsker henne, men som vil gi henne til en annen enn Erlend.

Samtidig med at verket er blitt lest og elsket, har det også vært omdiskutert og utskjelt. Ikke minst er det blitt klandret av kvinnesakskvinner. Bildet av Kristin som lengter etter en mann og som går opp i arbeidet som mor, og som til slutt velger å gå i kloster, var uttrykk for katolikken Undsets anti-feminisme, mente historikerne Anna Caspari Agerholt og Ida Blom, og legen Tove Mohr. Litteraturforsker Susanne Knudsen mente i 1985 at Undset med det litterære språket forfører leseren til å tro på patriarkalsk ideologi, og at hun er farlig for kvinner. Skal vi vrake Kristin Lavransdatter?

Foredraget skal først se nærmere på romanen: Hva er det egentlig Kristin gjør? Underkaster hun seg et patriarkalsk regime, eller kan hun eventuelt også tolkes som opprører? Deretter blir romantrilogien lest som del av en samtidig debatt om kvinners rolle i samfunnet. Hvordan forholder middelaldertrilogien seg til de engasjerte innleggene om kvinnesaken som Undset sendte til tidsskrifter mellom 1910 og 1920?

Christine Hamm
– Er det på tide å skrote Kristin Lavransdatter?, spør professor i nordisk litteratur, Christine Hamm.

Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om Amalie Skrams ekteskapsromaner (Medlidenhet og melodrama, 2006) og en bok om moderskap hos Sigrid Undset (Foreldre i det moderne, 2013). Hun har også vært redaktør for en rekke antologier, som Lidelsens estetikk (2017) og Hva er arbeiderlitteratur? (2017).

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer). Årsmøtepapirer.
19:30 – Christine Hamm: Opprør eller underkastelse? Kvinnesak og Kristin Lavransdatter i anledning 100-årsjubileet
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)

2. september: Hva er en pandemi (eksternt arrangement)

Selskapet har ikke selv noen arrangement i september, men våre gode kolleger hos Filosofisk Poliklinikk har et møte som kan være av interesse: “Øynene som ser – hva er en pandemi?” med Elling Ulvestad, Ingvild Almås og Caroline Engen.

Fra invitasjonen: Handlekraften det norske samfunnet har utvist i møte med covid-19 våren 2020 har vært basert på en felles problemforståelse. Men ulike gruppers synsvinkler gir forskjellige måter å forstå en pandemi på. Forståelsen av hva som utgjør problemet utløser forslag til løsninger, og påvirker vurderinger av hvor vellykkede tiltakene har vært. Nå som de første månedene med covid-19 er tilbakelagt, er det på tide å betrakte pandemien fra flere perspektiver.

Om panelet: Lege Elling Ulvestad er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitets-sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ulvestad har skrevet bøkene “Defending Life: The Nature of Host-Parasite Relations” og “Mennesket og mikrobene”. Siviløkonom Ingvild Almås er professor ved Norges Handelshøyskole og ved Universitetet i Stockholm. Hun er forskningsleder ved FAIR – Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality. Møteleder Caroline Engen er lege og styremedlem i Filosofisk poliklinikk.

Møtet foregår på Litteraturhuset onsdag 2. desember klokken 19.00, og er også mulig å følge direkte Youtube: https://m.youtube.com/watch?v=-bwwz4X1Z9M

Arrangementet er del av møteserien “Klokere av covid-19”:
7, oktober, kl 19.00: “Det som går tapt – Hva kan ofres under en pandemi?”
Hva må samfunnet ofre for å beskytte seg? Hvilke verdier er vi villige til å forlise i kampen mot sykdom og død? Med Iona Heath (lege, London), Tone Smith (fagrådsleder i Rethinking Economics Norge) og Ingrid Kiær (sykepleier som arbeider med papirløse migranter). Møteleder: Lege Stefán Hjörleifsson.

4. november, kl. 19.00: “Frykt og beven – Er kollektiv redsel for covid-19 bra eller dårlig?”
Frykt kan samle og mobilisere, men også skape splittelse og aggresjon. Kan redselen for covid-19 skade vår kritiske tenkning og dømmekraft? Med Ragnar Fjelland (professor emeritus ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen), Hallvard Moe (professor i medievitenskap, Universitetet i Bergen). Møteleder: Lege Stefán Hjörleifsson.

2. desember: “Når det virkelig gjelder – Hva kan pandemien lære oss om handlekraft og bærekraft?”
Krisen har kraft til å velte om på det normale, og få det umulige til å skje. Hva kan vi bruke det til? Med Ingrid Miljeteig (lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen), Synnøve Kvamme (fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland), Kalle Moene (professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo), Stefán Hjörleifsson (lege, leder av Legeforeningens kampanje Gjør kloke valg). Møteleder: Professor Roger Strand.

Les mer: https://filosofiskpoliklinikk.no/

13. mai: Fra bergensk lepraforskning til medisinutvikling i Nigeria (digitalt!)

Lepraforskningen satte Bergen på det vitenskapelige verdenskartet. Det var i Bergen Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894) på 1840-tallet først beskrev spedalskhetens kliniske tegn, og det var i Bergen Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) oppdaget leprabasillen i 1873. Fra 1860 ble Bergen sete for verden eldste nasjonale pasientregister, etablert av legen Ove Høegh (1814-1863) i 1856. Forskere fra  hele verden flokket til Bergen, og lærdommen fra den norske leprakampanjen satte standarden globalt: Intens forskning, egne institusjoner, samt å identifisere, registrere og isolere de syke.

De norske lepraforskerne fant aldri noen kur mot sykdommen. Det gjorde derimot forskere i Nigeria. Etter annen verdenskrig var det i Nigeria medisinene mot sykdommen ble testet, og standarder for dosering ble definert.

Forskeren som fremfor noen har arbeidet for å få denne historien frem i lyset, er førsteamanuensis John Manton fra London School of Hygiene & Tropical Medicine. Siden han ikke selv kunne reise hit, har han isteden spilt inn et filmforedrag for oss. Filmen viser hvordan klinisk lepraforskning foregikk i den britiske kolonien, og hvordan forskningen bygget videre på arbeidet gjort i Bergen. Foredraget viser også hvordan pasientenes opplevelser, kultur og sang er en viktig del av historien om m. leprae – en bakterie som kun kan studeres inne i menneskekroppen.

Filmen kan sees her. (NB: Volumet er litt lavt i noen minutter etter åpningssangen, deretter er lyden normal igjen).

 

Manton stiller til digitalt nettmøte onsdag 13. mai, klokken 18:00. Vi benytter oss av plattformen Zoom. Du deltar ved å klikke på følgende lenke: https://uib.zoom.us/j/65907553874. Passord: SVF-2020. Om du ikke har brukt Zoom før, klikk på lenken, velg «Download & run Zoom», og følg bruksanvisningen. Installasjonen vil ta noen få minutter.

Det er en fordel om du har sett filmen i forkant. Det er også mulig å lese manuskriptet (Manuskript). Møtet foregår på engelsk. Vel møtt!

 

Bakgrunn:

John Manton er førsteamaniensis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine (LSHTM) sitt Centre for History in Public Health, hvor han nå arbeider med Martin Gorsky på et prosjekt om helsesystemers historie finansiert av Wellcome Trust. Manton har bakgrunn som antropolog og historiker, har gjort en rekke feltarbeid i Afrika og Sørøst-Asia, arbeidet med å bygge lokal kompetanse på arkiv- og muntlig historie i Nigeria og på Filippinene, og har forsket på leprahistorie, forebygging, helseplanlegging og utvikling. Manton leder forskergruppen for humanistiske miljøstudier ved Antimicrobal Resistance Centre ved LSHTM.

Abstract: From leprosy research in Bergen to medical development in Nigeria (John Manton)

The history of leprosy treatment and control is intimately bound up with the concentration of technical capacity, on the one hand, and conditions in which leprosy exists as a prominent problem of public health and public order, on the other. In this respect, the experience of leprosy control in British colonial southeastern Nigeria echoes that of Bergen by the mid to late nineteenth century, in that institutional concentration brought together a population of patients with a commitment to the methodical practice of observation and intervention.

The work of Norwegian scientists such as Danielssen, Høegh, and Hansen helped to transform leprosy into a disease with a modern clinical profile, to determine a discernible pathological agency, to render it amenable to epidemiological enquiry, and to place Bergen and leprosy at the heart of an international network of expertise and learning. Responding to a very high prevalence of leprosy in an area newly under colonial control, leprosy administrators and researchers in eastern Nigeria, among them scientists such as Davey, Lowe, and Browne, built on new conceptions of leprosy emerging first in Bergen, to develop promising avenues for the treatment of leprosy that continue to underpin today’s therapies.

In each case, I ask us to consider the role of the leprosy patient in materializing the scientific expertise and networks coalescing around the disease and its control, threading a meditation on the patient experience through the production of knowledge about a disease which could only be studied in its human host throughout the period under consideration, and thus relied on the quality and persistence of human relations within historic and emergent contexts of containment, treatment, and control.

 

Gikk du glipp av arrangementet?

Lydopptak av nettmøtet kan høres her:

Ekskursjon til Rosendal 9(-10). mai (UTSATT TIL 2021)

På grunn av den pågående pandemien, må ekskursjonen til vakre Rosendal ved Hardangerfjorden dessverre utsettes. Styret arbeider for at vi kan gjennomføre et minst like godt arrangement våren 2021.

Under følger den opprinnelige informasjonen om turen.

Årets ekskursjon går til vakre Rosendal.

På programmet står omvisninger og foredrag på Folgefonnsenteret med to av Vestlandets ledende forskere, mini-ekskursjon til Guddalselven med biologen og spennende laksehistorier, og omvisning på Baroniet med årets Årebrot-foreleser. Vi legger også opp til god mat, godt selskap og overnatting for dem som ønsker det.

Avreisen skjer lørdag 9. mai ca. klokken 09:00 fra plassen mellom Hotell Terminus og Jernbanestasjonen, retur med buss samme sted ca. klokken 22:30 – eller med hurtigbåt på søndag med ankomst klokken 18:25.

Egenandel: 200 kroner for medlemmer, 300 kroner for ikke-medlemmer. For dem som ønsker overnatting kommer utgifter til hotell og hurtigbåt i tillegg.

Påmeldingsskjema finner du her. NB: Frist for å melde antall overnattingsgjester til hotellene er allerede 13. mars. For dem som kun ønsker å delta på dagstur, er fristen 30. april. Dersom virusutbruddet skulle føre til avlysning, vil egenandelen bli refundert.

Folgefonnsenteret er første stopp på den innholdsrike ekskursjonen.

Hotell-tilbud

Flere har etterlyst muligheten for å gjøre ekskursjonen til en overnattingstur. Dette har vi i år lagt til rette for ved å inngå avtaler med to lokale hotell om rabattert overnatting (begge tilbud inkluderer frokost).

Rosendal Fjordhotell: 1000 kroner per person i dobbeltrom, 1600 kroner per person i enkeltrom.

Rosendal Turisthotell (NB: begrenset kapasitet, kun bad på gangen): 1200 kroner for dobbeltrom, 1000 kroner for twin rom, 900 kroner for enkeltrom; 1900 kroner for familie-rom med fire senger.

Reservasjonen skjer via påmeldingsskjemaet, og blir formidlet til hotellet. Betaling for hotellovernatting, og retur med hurtigbåt søndag, besørges av den enkelte.

 

Detaljert program

09:00:    Avreise med buss fra Terminus, Bergen.
11:30:     Folgefonnsenteret.
a)   Velkomst og introduksjon til Rosendal og senteret ved forsker Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet.
b)   Foredrag om Folgefonna, isbreer og klima ved professor Jostein Bakke, Universitetet i Bergen.
12:30:     Lunsj på Rosendal Turisthotell
13:30:     «Fri dressur» på Folgefonnsenteret og Skaalurensamlingen (skipsbyggermuseum)

Rosehagen, Rosendal
Frister det med en tur i rosehagen på Baroniet under åpningshelgen i mai?

14:30:     Mini-ekskursjon (buss) til Guddalselva, utvandring av laksesmolt med innlegg ved fiskeribiolog Knut Vollset.
15:45:     Baroniet. Omvisning og kulturhistorisk foredrag ved professor Jørn Øyrehagen Sunde: «Baroniet Rosendal, handel og kulturimpulsar på Vestlandet på 1500- og 1600-talet»
17:45:     Middag på Rosendal Fjordhotell.
19:35:     Avreise fra Rosendal med buss; ankomst Bergen sentrum 22:30.
–ELLER–
Overnatting og retur med hurtigbåt søndag klokken 16.35; ankomst Bergen sentrum klokken 18.25. Søndagen foreslår vi et besøk til Steinparken, lunsjtur til Galleri G Guddal, og et besøk til Kvinnherad kirke. Rosendal har også et fantastisk turterreng.

12. februar: Parkinsons sykdom: Fra pasient til laboratorium og tilbake

Rundt åtte tusen nordmenn er rammet av Parkinsons sykdom, og det finnes ingen kur. Hvordan jobber hjerneforskerne i Bergen for å flytte forskningsfronten og hjelpe pasientene?

Parkinsons sykdom er den nest vanligste neurodegenerative sykdommen i verden, og rammer om lag 2,5 prosent av alle over 65 år. Det er over 200 år siden den britiske legen James Parkinson først beskrev tilstanden i 1817, men hvordan sykdommen oppstår er fremdeles et mysterium. En effektiv kur finnes ikke. Hvordan foregår forskningen?

Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser ("clusters" eller "pathways") som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.
Visualisering av genuttrykksdata i hjernevev fra mennesker med Parkinson sykdom. Ved hjelp av dataverktøy kan vi identifisere biologiske prosesser (“clusters” eller “pathways”) som skiller mennesker med Parkinson sykdom fra friske individer.

Dette innlegget vil gi et overblikk over hjerneforskningen i Bergen, med særlig fokus på prosjektet ParkOme. Forskningsprosjektet kartlegger og visualiserer sykdommen og sykdomsutvikling på molekylnivå. Målet er å forstå sykdommens årsaker og mekanismer, samt identifisere biomarkører som gjør at den enkelte pasient kan få en mest mulig tilpasset behandling. Nye biomarkører kan også bli mål for utvikling av nye medisiner.

Professor Charalampos Tzoulis, en av Bergens ledende hjerneforskere.

Foredragsholder Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi og leder for forskergruppen Neuromics. Tzoulis er også visedirektør og leder for neurodegenerative sykdommer ved det nyåpnede Neuro-SysMed, Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og Lawson Health Research Institute i Canada. Senteret vil benytte molekylær fingeravtrykk-analyse for å utvikle ny presisjonsmedisin for blant annet Alzheimer, Parkinson, og multippel sklerose, og vil både forske og behandle pasienter.

Arrangementet fant sted på Café Christie, onsdag 12. februar, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Gikk du glipp av arrangementet?

Du kan laste ned presentasjonen her (klikk).