24. mai: Den skeive Holberg. Om 1720-tallets mannsrolle

Hvem var Ludvig Holberg? I 250 år har Holbergresepsjonen diskutert Holbergs selvframstilling. Med utgangspunkt i komedien Jean de France og Levnetsbrevene vil forelesningen drøfte tidenes mest fremstående bergenser, inspirert av så vel Skeivt kulturår 2022 som 300-årsjubileet for Holbergs komedier.

Arrangementet foregår på Christie Café tirsdag 24. mai, klokken 19:00-20:30.

Holbergs Jean de France er ett av mange eksempler på europeiske komedier fra rundt 1700 som fremstiller en franskpåvirket mann. Motivet er særlig hyppig i engelsk drama. I tråd med Holbergs egne kommentarer leser man ofte Jean de France som en generell advarsel mot utenlandsreiser, men tematikken i denne europeiske tradisjonen er snarere den femininiserte mann, ofte kalt et «petitmaitre».

De engelske eksemplene latterliggjør petitmaiteret og ses slik som uttrykk for sementeringen av kjønnsroller i tidlig opplysningstid. Forelesningen vil gjennom en del teksteksempler argumentere for at Holberg skildrer sin Jean med en empati og forståelse. Dette endrer stykket fra karakterkomedie til en tragisk framstilling av den feminine mann. Denne tematikken er lett synlig i mange oppsetninger, men ikke i forskningstradisjonen. Videre vil det trekkes noen linjer til Holbergs gåtefulle, selvbiografiske Levnetsbrev for å sannsynliggjøre at Holbergs fremstilling av Jean kan knyttes til Holbergs egen selvforståelse og outsiderposisjon.

Sejersted og Holberg
Professor Jørgen Sejersted har forsket på Ludvig Holberg i femten år.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur og tidligere dekan ved det humanistiske fakultet. Han har særlig forsket på Ludvig Holberg, som i forskningsprosjektet «Holbergs ideologier», som han ledet i 2012-2016. Sejersted var også med på å lage den nyåpnede utstillingen «Holberg? Mennesket i teateret i 300 år», som er oppstilt på HF-biblioteket frem til august. Ludvig Holbergs samlede verker er for øvrig tilgjengelig på nett.

4. mai: Straff og sykdom på sinnet

I Norge og de fleste land er det mulig for noen lovbrytere å gå fri fra straff, selv etter de mest alvorlige lovbruddene. Årsaken er regler om strafferettslig utilregnelighet. Tanken, som går helt bak til Aristoteles, er at noen lovbrytere er så syke at det ikke er rettferdig å klandre dem, slik vi ellers gjør i strafferetten.  I dag kobles utilregnelighetsreglene til medisinske diagnoser om psykisk sykdom, som eksperter i psykiatri opplyser retten om. Hvorfor, og hvordan, er psykisk sykdom relevant for straffansvar?

Arrangementet foregår på Christie Café onsdag 4. mai, klokken 19:00-20:30.

I Norge reiste 22. juli-saken en omfattende diskusjon: Var gjerningspersonen motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som mange offentlig mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen landet til slutt på at gjerningspersonen var tilregnelig og straffansvarlig. 22. juli-saken førte med seg kritikk mot reglene, og 1. oktober 2020 trådte nye regler for utilregnelighet i kraft. Saken synliggjorde imidlertid også grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom – og koblingen mellom disse. Utfordringene består selv om reglene er endret, og løses heller ikke enkelt gjennom lovendringer.

I denne forelesingen vil professor Linda Gröning diskutere utilregnelighetsreglene og gi sitt syn på koblingen mellom psykisk sykdom og straffansvar. Hvilke sentrale utfordringer finnes i strafferetten på dette område, og hva er mulige løsninger? Forelesingen vil drøfte både jussen på området og behovet for kunnskapsutvikling i den videre rettsutviklingen.

Professor Linda Gröning
Professor Linda Gröning forsker på strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer.

Linda Gröning er jurist, med doktorgrad fra Lunds universitet. Hun kom til Bergen i 2008 og har publisert en rekke bøker og artikler. Siden 2012, da hun var medlem i Tilregnelighetsutvalget, har hun særlig arbeidet med spørsmål i grensesnittet mellom juss og psykiatri. Hun leder forskergruppen i strafferett- og straffeprosessrett ved det Juridiske fakultetet sammen med Asbjørn Strandbakken, og er leder for det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet. I 2020 fikk hun 12 MNOK fra Norges forskningsråd for prosjektet DIMENSIONS som handler om strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, særlig psykose.

Innlegget blir kommentert av professor Svein Atle Skålevåg, som i 2016 ble nominert til Brageprisen for boken “Utilregnelighet: en historie om rett og medisin”.

Inga Berre valgt til preses

Inga Berre er valgt til ny preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Årsmøtet 9. mars valgte også nye styre- og rådsmedlemmer.

Inga Berre ble valgt til preses av årsmøtet (bildet).

Inga Berre er professor i matematikk, leder for Senter for modellering av koblet undergrunnsdynamikk (VISTA CSD), medlem av Universitetsstyret (2021-2025), leder ERC-prosjektet MaPSI, og har bred erfaring fra en rekke sentrale styreverv. Berre erstatter Leif Nøttestad, som var preses fra 2019 til 2022.

Årsmøtet valgte også nye styremedlemmer: Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap, og Kjetil Vikene, førsteamanuensis i biologisk og medisinsk psykologi, begge ved Universitetet i Bergen. De tiltrer i styret sammen med Siri Gloppen, Kathrine Skarstein og Inga Berre. Videre er Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i fysikk, kjemi og geofag (HVL) og Kari Espolin Fladmark, professor i biovitenskap (UiB), valgt til varamedlemmer. Siste vara i styret er Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi (NHH).

De som går ut av styret, er Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Per Bjørnar Grande, dosent i religion og livssyn (HVL), som begge fratrer etter seks år i styret, og Øystein Skagseth, forsker i oseanografi og klima (HI). Vi takker for innsatsen!

Årsmøtet gjennomførte også valg til rådet. Boleslaw Srebro, førsteamanuensis emeritus i biomedisin (UiB) gikk av etter tolv år – først seks år i styret, deretter seks år i rådet. Srebro erstattes av Leif Nøttestad. Øvrige rådsmedlemmer er: Per Buvik, professor emeritus i litteraturvitenskap (UiB), Finn Gunnar Nielsen, professor i havvindenergi (UiB), Hans-Jacob Ågotnes, professor i kulturvitenskap (UiB) og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (UiB).

Årsmøtet hedret også Guldborg Serck-Hanssen Søvik (1933-2021) med ett minutts stillhet. Guldborg var generalsekretær i Selskapet til Vitenskapenes Fremme i ti år, medlem av valgkomiteen, og gikk bort 28. september 2021 etter kort tids sykdom.

9. mars: Årsmøte og kåseri om “bergenseren”

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årsmøtet skulle vært arrangert stiftelsesdagen 12. desember, men pandemien kom i veien. Nå har Norge igjen åpnet opp, og onsdag 9. mars blir det tradisjonelt årsmøte med valg, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, onsdag 9. mars:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Lett servering.

Arrangementet er gratis og åpent for alle på epostlisten. Servering er påspandert (minus drikke).

19. januar: Should we sacrifice health for the climate?

Healthcare is a place of healing, but as a major polluter it is also a source of harm. With a warming planet, should policy makers consider trading health for lower emissions?

The recent COP26 climate conference in Glasgow had, for the first time, a dedicated health programme. Norway is one of 14 countries that aim to reach ‘net zero’ healthcare emissions by 2050. While some measures to cut carbon emissions also improve health, there are only so many low-hanging fruits. The pathway to zero emissions is unknown, however, soon clinicians, administrators, and global health policy makers will face increasingly difficult trade-offs. The health system is a major polluter – can that change?

Illustration: Kathrine Kristiansen, sykepleien.no

Studentersamfunnnet and Selskapet til Vitenskapenes Fremme are proud to invite an emerging expert on climate and health in conversation about the future of the health system. Our speakers are leaders in Grønt Helsevesen, a project bringing together key actors from across the Norwegian health system to explore pathways to low-carbon healthcare. The report was launched at Bergen Global in October 2020 and is available to download.

The conversation will outline the origin of the project and share the experience of engaging with different stakeholders behind the scenes. Using Norway as a case, they will discuss the feasibility, responsibility, utility, and ultimate desirability of healthcare decarbonisation. What mechanisms from priority setting in healthcare, could be used to identify and navigate trade-offs on the pathway to `net-zero´ healthcare?

The speakers, Anand Bhopal and Emily McLean (in conversation), are medical doctors and PhD candidates at the Bergen Centre for Ethics and Priority Setting at the University of Bergen, and co-leaders of Grønt Helsevesen. Anand is also an affiliate researcher at the Centre for Energy Transformation (CET) at the University of Bergen. His research explores the intersection of priority setting, climate change and healthcare decarbonisation with a focus on low- and middle-income country perspectives, and recently co-authored a paper on climate, health and priority setting in the British Medical Journal. Emily has for many years been involved in Klima=Helse, an Bergen-based organisation exploring how climate change will affect health.

The event takes place at Teglverket at Kvarteret, January 19, 18:00-20:00. The event is free, open for all, and will be in English.

Due to the pandemic, the number of seats will be limited. Please sign up in advance here (free of charge).

– UTSATT – Julemøte 12. desember: Morten Hammerborg – Bergenseren

Årets julemøte må dessverre utsettes grunnet smittesituasjonen og utviklingen i pandemien. Vi kommer tilbake med oppdatert informasjon når situasjonen er mer oversiktlig.
– Styret i Selskapet til Vitenskapenes Fremme, 10.12.2021

 

Opprinnelig innlegg:

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årets siste arrangement foregår på stiftelsesdagen 12. desember, som i år faller på en søndag. Tradisjonen tro blir det årsmøte, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café. Arrangementet har begrenset antall plasser, og forhåndspåmelding etter prinsippet “førstemann til møllen”. Klikk her for påmelding. NB: Påmeldingsfristen gikk ut 3. desember.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, søndag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Fristen gikk ut 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)

24. november. Arnfinn Bårdsen: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og nasjonal rettsutvikling

Da tar vi saken til Strasbourg! Sett fra Norge er Den europeiske menneskerettsdomstolen blitt stadig viktigere som arena for nasjonal rettsutvikling – og som premissleverandør for politikkutforming. Men hvordan ser dette ut fra domstolen selv?

Onsdag 24. november kl. 1800–19:30, Kulturhuset i Bergen, Sal 1. Arrangementet foregår på norsk og er gratis.

Arnfinn Bårdsen, EMD
Arnfinn Bårdsen er dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Organisasjoner og enkeltpersoner som ikke vinner fram med saken sin i Høyesterett klager stadig oftere – eller i alle fall mer høylytt – til den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD er en stadig viktigere arena og aktør i nasjonal rettsutvikling og dermed også en sentral premissleverandør for politikkutforming. Dette har gjort domstolen omstridt – i mindre grad i Norge enn i en del andre europeiske land. Men hvordan fungerer egentlig EMD?

I dette foredraget gir Arnfinn Bårdsen, som er Norges dommer i EMD, et bilde av hvordan domstolen jobber og hvordan EMDs rolle ser ut sett fra domstolen selv. Etter foredraget vil det bli anledning til å stille spørsmål til Bårdsen, som vil delta på video-link fra Strasbourg.

Arnfinn Bårdsen er jurist, utdannet fra Universitetet i Bergen hvor han tok sin doktorgrad i 1999 med avhandlingen «Krenkelser og klager: vilkårene for realitetsbehandling av private klager ved Den europeiske menneskerettsdomstolen». Bårdsen var ansatt som førsteamanuensis ved UiB fram til 2003, da han ble lagdommer og lagmann i Gulating langmansrett. I 2007 ble Arnfinn Bårdsen utnevnt til dommer i Høyesterett og fra 2019 har han vært dommer ved den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ordstyrer Siri Gloppen er professor i statsvitenskap og prodekan ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB. Gloppen leder LawTransform (CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation) og medlem av styret for Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

17. november: Filosofiske, biologiske og psykologiske perspektiver på fantasien – en samtale med Siri Hustvedt

Hvilken rolle spiller naturvitenskapen for kunsten og kreativiteten? Hvilke innsikter utløses når de harde vitenskapene møter den mykere kunsten? Forfatter Siri Hustvedt møter Kjetil Vikene til en samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap.

Arrangementet foregikk onsdag 17. november kl. 1900–20:30, på Litteraturhuset i Bergen, Alver. Se opptaket her:

 

Siri Hustvedt har siden sin litterære debut i 1983 utgitt en rekke bøker i mange sjangre – fra poesi via romaner, noveller og essaystikk til faglitteratur på psykiatriens områd. Hun har også publisert en mengde artikler om emner som strekker seg fra litteraturkritikk til klinisk nevrologi. Dette vekselbruket mellom skjønnlitteraturens og den akademiske, kliniske vitenskapen, som hun langt på vei er alene om i litteraturens verden, har gitt henne stor rekkevidde i utforskningen av det menneskelige – som både skjønnlitteraturen og vitenskapen jo i ytterste instans handler om.

Kjetil Vikene og Siri Hustvedt
Kjetil Vikene og Siri Hustvedt møtes til samtale om kunst, kreativitet og nevrovitenskap. Hustvedt vil delta på videolink direkte fra New York, mens Vikene er fysisk tilstede.

Forholdet mellom kunstneriske innsikter og vitenskapelig kunnskap er ofte preget av gjensidig mistenksomhet. I et essay om å være reisende i dette grenselandet mellom kulturer og disipliner, skriver Hustvedt: «Nevroforskerens objektive sannhet eller tredjepersonssannhet er ikke kunstnerens subjektive førstepersonssannhet. På en konferanse i fjor formulerte en venn av meg som er nevroforsker, forskjellen med denne kommentaren. Kunstnerisk sannhet, sa han, er uvegerlig ‘grøtete’. Vitenskapelige sannheter er derimot harde, robuste, verifiserbare og rigorøse, hvorpå jeg svarte: ‘Og ofte tilgrumset av tvilsomme erkjennelsesteoretiske antagelser.’ Regler for erkjennelse – hvordan vi kan vite det vi vet – ligger til grunn for ethvert byggverk vi kaller en disiplin. Erkjennelse dreier seg om perspektiv, førsteperson eller tredjeperson, så vel som forestillinger om hva som er hardt og mykt. Det som er sikkert, er at hvis vi ønsker å danse den tverrfaglige dansen, må vi forflytte oss fra en fast plass og begynne å hoppe over grenser og benytte oss av fremmede oppfatninger» (fra Hva er vi. Foredrag om menneskets vilkår, 2016).

Noen av våre mest grunnleggende filosofiske spørsmål har fått ikke bare fornyet interesse, men et helt nytt kunnskapsgrunnlag etter at nevrologien og psykologien har rykket stadig tettere på en forståelse av de kognitive prosessene. Man kunne si at estetikkens område er i ferd med å utforskes på nytt. Hustvedt og Vikene vil i samtalen dvele ved fire temaer: 1) Hvordan forstår vi forholdet mellom ånd, kropp og kunst? 2) Hvilke modeller opererer vi med for å forstå hjerner, mennesker og verden? 3) Er en nevrofenomenologi mulig? 4) Hvordan kan nevrologi og naturvitenskap forstå fantasi, kreativitet og rytmesans?

Siri Hustvedt er prisbelønnet forfatter og foreleser i psykiatri ved Weill Cornell Medical College. Hun har utgitt 18 bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, og har også en doktorgrad i engelsk litteratur. Hun tok eksamen artium ved Katedralskolen i Bergen og er æresdoktor ved en håndfull universiteter verden over, og vil under arrangementet delta via videolink. Kjetil Vikene er litteraturviter og førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, og vil delta fysisk.

8. september: Hvorfor holder ikke kvinnene ut (i politikken)?

Det er snart stortingsvalg og internasjonal forsking viser at vi velgere sjelden diskriminerer på grunnlag av kjønn. Vi stemmer like gjerne på menn som på kvinner. Men hva hjelper det dersom kvinner raskere får nok og trekker seg fra politikken fordi de føler manglende støtte?

Folkevalgte trenger ofte fartstid før de klarer å representere velgerne sine effektivt. Nå i Stortingsvalget stemmer velgerne på kandidater fordi de vil at de skal løse store utfordringer som pandemier, klimakrise, ulikhet og skoletrøtthet blant ungdom. Vi tenker at alle de som blir valgt inn på Stortinget er like, og at grunnlaget de har for å påvirke politiske løsninger springer ut fra støtten de fikk fra velgerne på valgdagen. Men dersom også erfaring teller i kampen om politiske innflytelse og posisjoner, hva om det er strukturelle faktorer som påvirker hvem som tar gjenvalg – og med det får mulighet til å bygge erfaring? Er det slik at kvinners politiske karriere avsluttes raskere enn menns?

Det har i den siste tiden vært et økt globalt søkelys på kjønnsbalanse i politikken. Det er ikke mer enn et par tiår siden 90 prosent av alle parlamentarikere i verden var menn. Gjennom kjønnskvotering og andre tiltak er skillet mellom antall kvinner og menn i folkevalgte organ over hele verden betydelig redusert. Forskning har stått sentralt i å frembringe kunnskap om hvilke hindringer som stenger kvinner ute fra politikken og hvilke tiltak som kan skape kjønnsbalanse. Det vi vet mindre om er hva som skjer med kvinnelige representanter når de først har kommet innenfor maktens korridorer. Alle folkevalgte møter utfordringer som gjør at de trenger støtte for å komme seg videre, men vi vet lite om er de samme strategiene, støttefunksjonene og nettverkene er tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn.

Foredragsholder Ragnhild Louise Muriaas forsker på spørsmål knyttet til likestilling, politisk representasjon og demokratisering, i Norge og utlandet.

Ragnhild Louise Muriaas starter i høst et ERC consolidator prosjekt med tittelen “SUCCESS: Gender-Gap in Political Endurance: a novel political inclusion theory”. Hun er nå i gang med å sette sammen et internasjonalt forskningsteam som skal flytte fokus fra hva som stenger kvinner ute fra politikken, til hvordan de skaper seg suksessfulle karrierer. Målet er å utvikle en teori om betingelser og variasjon i politisk utholdenhet. Muriaas er professor i statsvitenskap ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har tidligere ledet tre FRIPRO-støttede forskningsprosjekt og har publisert en rekker artikler og bøker, på norsk og på engelsk.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 8. september, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.

Julemøte 12. desember: Årsmøte og Kristin Lavransdatter: Opprør eller underkastelse?

For 100 år siden ga Sigrid Undset ut Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Skildringen av Kristins kjærlighet til Erlend og hennes brennende begjær etter samvær med ham, er elsket, omdiskutert og utskjelt. Er hundre år nok?, spør professor Christine Hamm.

Etter et år med mange avlysninger, er det en glede å melde at det blir et fysisk julemøte også i 2020, for 93. år på rad. På grunn av pandemi og smittevernhensyn vil arrangementet på Christie Café være begrenset til 20 personer, med stoler plassert i god avstand. Påmelding er begrenset til betalende medlemmer (klikk her for påmelding [NB: venteliste]). Det blir også mulighet til å delta digitalt (lenke [ZOOM-stream]), både på årsmøtet og for å oppleve Hamm sitt innlegg om et bokverk som pirrer stadig nye generasjoner. 

Romantrilogien om Kristin Lavransdatter er blitt omtalt som Norges beste kjærlighetsroman, lagt til Gudbrandsdalen og norsk 1300-tall. Hovedpersonen trosser klostermurer, det patriarkalske bondesamfunnet og ikke minst faren, Lavrans, som elsker henne, men som vil gi henne til en annen enn Erlend.

Samtidig med at verket er blitt lest og elsket, har det også vært omdiskutert og utskjelt. Ikke minst er det blitt klandret av kvinnesakskvinner. Bildet av Kristin som lengter etter en mann og som går opp i arbeidet som mor, og som til slutt velger å gå i kloster, var uttrykk for katolikken Undsets anti-feminisme, mente historikerne Anna Caspari Agerholt og Ida Blom, og legen Tove Mohr. Litteraturforsker Susanne Knudsen mente i 1985 at Undset med det litterære språket forfører leseren til å tro på patriarkalsk ideologi, og at hun er farlig for kvinner. Skal vi vrake Kristin Lavransdatter?

Foredraget skal først se nærmere på romanen: Hva er det egentlig Kristin gjør? Underkaster hun seg et patriarkalsk regime, eller kan hun eventuelt også tolkes som opprører? Deretter blir romantrilogien lest som del av en samtidig debatt om kvinners rolle i samfunnet. Hvordan forholder middelaldertrilogien seg til de engasjerte innleggene om kvinnesaken som Undset sendte til tidsskrifter mellom 1910 og 1920?

Christine Hamm
– Er det på tide å skrote Kristin Lavransdatter?, spør professor i nordisk litteratur, Christine Hamm.

Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om Amalie Skrams ekteskapsromaner (Medlidenhet og melodrama, 2006) og en bok om moderskap hos Sigrid Undset (Foreldre i det moderne, 2013). Hun har også vært redaktør for en rekke antologier, som Lidelsens estetikk (2017) og Hva er arbeiderlitteratur? (2017).

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer). Årsmøtepapirer.
19:30 – Christine Hamm: Opprør eller underkastelse? Kvinnesak og Kristin Lavransdatter i anledning 100-årsjubileet
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)