Category Archives: Foredrag

Societal challenges are lining up. Can we do something about them?

Time and place: Wednesday 10th of May, at 19:00 by the fireplace at Cafe Christie (by the University Aula)
This talk will be in english

From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action.

Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue.

The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

Samfunnsutfordringene står i kø. Har vi mulighet til å gjøre noe med dem?

Tid og sted: Onsdag 10. mai, kl. 19:00 ved peisen på Kafe Christie (ved Universitetsaulaen)
Foredraget vil holdes på engelsk.

Fra det lokale til det globale står utfordringene i kø. Klimakrisen, biodiversitetskrisen, pandemier, og omveltninger knyttet til ny teknologi som kunstig intelligens utvikler seg i en voldsom fart, og løsningene må komme like hurtig. For at løsninger faktisk skal være løsninger, så må de være basert på handlingsrettet kunnskap, og ingen enkeltperson kan ha fullstendig oversikt. Det opplyste eneveldet kan ikke eksistere. Derfor må vi ha gode institusjoner som klarer å samle og omsette vitenskap til handling.

Foredragsholder er Jeroen van der Sluijs, professor ved Senter for Vitenskapsteori, UiB, jobber med institusjonalisert evidensbasert politikkutforming. Hjertesaken er tilbakegangen av pollinerende insekter, men det grunnleggende problemet er mye større enn bare den saken.

Kvelden ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger. 

Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser).

Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Velkommen til Christie café på Naturhistoriske Museum, onsdag 15.02 kl. 18:00. Gratis og åpent for alle.

Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene?

Tid og sted: Fredag 20. januar, kl. 19:00. Litteraturhuset, rom: Alver. Gratis og åpent for alle.

Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge.

Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Avslutt uken (eller begynn helgen) på Litteraturhuset 20. januar. Vi ses!

Hvem var Ludvig Holberg? I 250 år har Holbergresepsjonen diskutert Holbergs selvframstilling. Med utgangspunkt i komedien Jean de France og Levnetsbrevene vil forelesningen drøfte tidenes mest fremstående bergenser, inspirert av så vel Skeivt kulturår 2022 som 300-årsjubileet for Holbergs komedier.

Arrangementet foregår på Christie Café tirsdag 24. mai, klokken 19:00-20:30.

Holbergs Jean de France er ett av mange eksempler på europeiske komedier fra rundt 1700 som fremstiller en franskpåvirket mann. Motivet er særlig hyppig i engelsk drama. I tråd med Holbergs egne kommentarer leser man ofte Jean de France som en generell advarsel mot utenlandsreiser, men tematikken i denne europeiske tradisjonen er snarere den femininiserte mann, ofte kalt et «petitmaitre».

De engelske eksemplene latterliggjør petitmaiteret og ses slik som uttrykk for sementeringen av kjønnsroller i tidlig opplysningstid. Forelesningen vil gjennom en del teksteksempler argumentere for at Holberg skildrer sin Jean med en empati og forståelse. Dette endrer stykket fra karakterkomedie til en tragisk framstilling av den feminine mann. Denne tematikken er lett synlig i mange oppsetninger, men ikke i forskningstradisjonen. Videre vil det trekkes noen linjer til Holbergs gåtefulle, selvbiografiske Levnetsbrev for å sannsynliggjøre at Holbergs fremstilling av Jean kan knyttes til Holbergs egen selvforståelse og outsiderposisjon.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur og tidligere dekan ved det humanistiske fakultet. Han har særlig forsket på Ludvig Holberg, som i forskningsprosjektet «Holbergs ideologier», som han ledet i 2012-2016. Sejersted var også med på å lage den nyåpnede utstillingen «Holberg? Mennesket i teateret i 300 år», som er oppstilt på HF-biblioteket frem til august. Ludvig Holbergs samlede verker er for øvrig tilgjengelig på nett.

I Norge og de fleste land er det mulig for noen lovbrytere å gå fri fra straff, selv etter de mest alvorlige lovbruddene. Årsaken er regler om strafferettslig utilregnelighet. Tanken, som går helt bak til Aristoteles, er at noen lovbrytere er så syke at det ikke er rettferdig å klandre dem, slik vi ellers gjør i strafferetten.  I dag kobles utilregnelighetsreglene til medisinske diagnoser om psykisk sykdom, som eksperter i psykiatri opplyser retten om. Hvorfor, og hvordan, er psykisk sykdom relevant for straffansvar?

Arrangementet foregår på Christie Café onsdag 4. mai, klokken 19:00-20:30.

I Norge reiste 22. juli-saken en omfattende diskusjon: Var gjerningspersonen motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som mange offentlig mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen landet til slutt på at gjerningspersonen var tilregnelig og straffansvarlig. 22. juli-saken førte med seg kritikk mot reglene, og 1. oktober 2020 trådte nye regler for utilregnelighet i kraft. Saken synliggjorde imidlertid også grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom – og koblingen mellom disse. Utfordringene består selv om reglene er endret, og løses heller ikke enkelt gjennom lovendringer.

I denne forelesingen vil professor Linda Gröning diskutere utilregnelighetsreglene og gi sitt syn på koblingen mellom psykisk sykdom og straffansvar. Hvilke sentrale utfordringer finnes i strafferetten på dette område, og hva er mulige løsninger? Forelesingen vil drøfte både jussen på området og behovet for kunnskapsutvikling i den videre rettsutviklingen.

Linda Gröning er jurist, med doktorgrad fra Lunds universitet. Hun kom til Bergen i 2008 og har publisert en rekke bøker og artikler. Siden 2012, da hun var medlem i Tilregnelighetsutvalget, har hun særlig arbeidet med spørsmål i grensesnittet mellom juss og psykiatri. Hun leder forskergruppen i strafferett- og straffeprosessrett ved det Juridiske fakultetet sammen med Asbjørn Strandbakken, og er leder for det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet. I 2020 fikk hun 12 MNOK fra Norges forskningsråd for prosjektet DIMENSIONS som handler om strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, særlig psykose.

Innlegget blir kommentert av professor Svein Atle Skålevåg, som i 2016 ble nominert til Brageprisen for boken “Utilregnelighet: en historie om rett og medisin”.

Inga Berre er valgt til ny preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Årsmøtet 9. mars valgte også nye styre- og rådsmedlemmer.

Inga Berre er professor i matematikk, leder for Senter for modellering av koblet undergrunnsdynamikk (VISTA CSD), medlem av Universitetsstyret (2021-2025), leder ERC-prosjektet MaPSI, og har bred erfaring fra en rekke sentrale styreverv. Berre erstatter Leif Nøttestad, som var preses fra 2019 til 2022.

Årsmøtet valgte også nye styremedlemmer: Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap, og Kjetil Vikene, førsteamanuensis i biologisk og medisinsk psykologi, begge ved Universitetet i Bergen. De tiltrer i styret sammen med Siri Gloppen, Kathrine Skarstein og Inga Berre. Videre er Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i fysikk, kjemi og geofag (HVL) og Kari Espolin Fladmark, professor i biovitenskap (UiB), valgt til varamedlemmer. Siste vara i styret er Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi (NHH).

De som går ut av styret, er Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Per Bjørnar Grande, dosent i religion og livssyn (HVL), som begge fratrer etter seks år i styret, og Øystein Skagseth, forsker i oseanografi og klima (HI). Vi takker for innsatsen!

Årsmøtet gjennomførte også valg til rådet. Boleslaw Srebro, førsteamanuensis emeritus i biomedisin (UiB) gikk av etter tolv år – først seks år i styret, deretter seks år i rådet. Srebro erstattes av Leif Nøttestad. Øvrige rådsmedlemmer er: Per Buvik, professor emeritus i litteraturvitenskap (UiB), Finn Gunnar Nielsen, professor i havvindenergi (UiB), Hans-Jacob Ågotnes, professor i kulturvitenskap (UiB) og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (UiB).

Årsmøtet hedret også Guldborg Serck-Hanssen Søvik (1933-2021) med ett minutts stillhet. Guldborg var generalsekretær i Selskapet til Vitenskapenes Fremme i ti år, medlem av valgkomiteen, og gikk bort 28. september 2021 etter kort tids sykdom.