Forsker Grand Prix bak kulissene

10 doktorgradsstudenter står på scenen og har fire minutter på seg til å fortelle hva de forsker på. Hvordan kan flere års forskning komprimeres til bare fire minutter? Jo, ved å delta på Forsker Grand Prix.

Forsker Grand Prix er Norgesmesterskapet i forskningsformidling. Ti forskere får fire minutter på seg til å engasjere publikum og dommere. Tre går videre til finalerunden, med fire nye minutter til å overbevise. Men hva skal til for å nå helt til topps, og hvordan forbereder forskerne seg?

Med oss har vi Ingvill Rosenlund, scenecoach. Sammen med fire kommunikasjonsrådgivere danner hun teamet som jobber med kandidatene. I løpet av tre måneder får forskerne individuell coaching der de blant annet lærer mer om storytelling, presentasjonsteknikker, stemmebruk og kreativ tenkning. Noen har en tydelig historie når de møter coachene for første gang, andre trenger tid og inspirasjon til å tenke annerledes for å nå ut med forskningen sin. Ingvill gir oss et innblikk i hvordan coachene jobber.

To av dem som har gått helt til topps i Forsker Grand Prix er Marte Bygstad-Landro fra VID vitenskapelige høgskole (vinner 2018) og Siri Vatsø Haugum fra Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen (vinner 2019).

Marte forsker på depresjon og skam. Hvordan er det egentlig å være deprimert? Hva er skam? Hva har skam med depresjon å gjøre? Marte vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringen om hvordan det var å være med og hvordan det siste året har vært etter hun vant.

Siri Vatsø Haugum, årets vinner av Forsker Grand Prix, er blant de som går på scenen onsdag 16. oktober. Foto: Forskningsdagene i Bergen.
Siri Vatsø Haugum, årets vinner av Forsker Grand Prix, er blant de som går på scenen onsdag 16. oktober. Foto: Forskningsdagene i Bergen.

Den ferske vinneren av årets Forsker Grand Prix, Siri, forsker på hva som egentlig skjer i naturen når det plutselig blir tørt. Målet er å finne ut hvordan vi kan forme det gamle kulturlandskapet på kysten slik at det vil fortsette med å levere økosystemtjenester som karbonlagring og mat i et mer ustabilt klima. Også Siri vil presentere forskningen sin på fire minutter og dele erfaringer fra deltakelsen.

Sist, men ikke minst, vil lederen for Forskningsdagene i Bergen, Silje Vik Pedersen fortelle om organiseringen rundt arrangementet og hvorfor Forsker Grand Prix er en viktig arena for forskningsformidling.

Om du har en formidlingsspire i magen, eller er interessert i god forskningsformidling, er dette et arrangement du ikke kan gå glipp av!

 

Arrangementet finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), onsdag 16. oktober, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle. Arrangører: Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet.

Klaus Hanssen 175 år

Det er i år 175 år siden turbekuloselegen, folkehelseforkjemperen, politikeren, buekorpsgutten og fjellvandreren Klaus Hanssen ble født. Dette markeres med minnestund og festmiddag lørdag 12. oktober, i regi av De Dannede Selskaber. For mer informasjon om arrangementet og informasjon om påmelding, klikk her.

Valgkamp og retorikk

«Er det én ting du kan stole på, så er det at høyresida alltid vil komme ut til forsvar for profitten til rikfolk
– Audun Lysbakken (SV)

«Er det én ting du kan stole på, så er det at venstresida vil sette hatet mot private foran hensynet til barn og eldre
– Eirik Lae Solberg (H) [Begge sitat: Dagbladet.no 27.04.2019]

Når valgkampen er i gang blir retorikken uunngåelig skarpere. Men hva kjennetegner valgkampretorikk, og når undergraver retorikken den offentlige debatten?

Logikksjekk: Ole Hjortland og Pål Antonsen
Retorikk er en sentral del av valgkampen. Men hvor går grensen mellom overtalelse og undergraving av den offentlige debatten? Dette vil Ole Hjortland og Pål Antonsen fra Logikksjekk svare på.

Valgkampretorikken har som formål å vinne velgere. Velykket retorikk for partiene er derfor retorikk som overtaler tilhørerne. Imidlertid er den typen retorikk vi lett overtales av, ikke nødvendigvis retorikk vi bør overtales av. Stråmenn, personangrep og annen uredelig retorikk brukes hyppig for å vinne velgere, men fører til en argumentasjon som verken understøtter eller imøtegår påstandene som diskuteres.

I foredraget ser vi på retorikk og argumentasjonsfeil i valgkampen og den politiske debatten. Arbeidet er en del av formidlingsprosjektet Logikksjekk, som i perioden 2018-2019 har vært en fast spalte i Morgenbladet. Logikksjekk er på mange måter en videreføring av faktasjekk. Mens faktasjekk fokuserer på usannheter, fokuserer logikksjekk på argumentasjonen som brukes i debatter. Er argumentene gode? Sannsynliggjør de påstandene som er lagt frem? Brukes det uredelige debatteknikker for å villede publikum?  

Ole Hjortland er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har PhD i filosofi fra University of St Andrews (2009). Han har arbeidet som forsker ved Arché Research Centre (St Andrews) og Munich Center for Mathematical Philosophy (LMU München). Pål Antonsen er postdoktor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har PhD i filosofi fra Trinity College Dublin (2014). Han har arbeidet som underviser ved Trinity College Dublin og University College Dublin.

Arrangementet finner sted  på Café Christie, torsdag 5. september, klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.

June 12: Bitcoin and blockchain: essentials and impacts

Blockchain is best known as the technology that gave us the Bitcoin cryptocurrency, but in recent years the technology has evolved rapidly. The blockchain ecosystem is now so complex it can be difficult to grasp the essentials elements and its impacts. What are the core components, recent developments and impacts of the blockchain technology?
What started as an alternative currency has applications way beyond economics. Illustration: Cryptocurrency360.

The blockchain technology is essentially a distributed, and append-only ledger system in which the data stored is immutable, traceable, decentralized and transparent to all participants. Since its inception in the Bitcoin 2009, the blockchain technology has been in rapid developments and shown promising applications prospects. By a genius combination of techniques in modern cryptography, game theory, and distributed computing, the blockchain technology, for the first time, realizes distributed trust in a trustless environment. It is therefore deemed a revolutionary technology like the Internet and has been expected to be a game changer in many areas.

With its origin from the Bitcoin cryptocurrency, the potential benefits of the blockchain are more than just economics. They could extend into political, humanitarian, social, and scientific domains. The technological capacity of the blockchain is already being harnessed by specific groups to address real-world problems: E-healthcare record keeping,  intellectual copyright, food supply chain, diamond exchange, etc. The application of blockchain technology has a  broad field, but also certain limitations. Some scenarios see little benefit of utilizing this emerging technology. Besides, the security and privacy aspects of blockchain technology need to be further investigated. The impacts of blockchain to other fields are in general not well understood.

Chunlei Li is currently an associate professor at the Selmer Center, Department of Informatics, University of Bergen. He completed his Ph.D. in 2014 on information security. Chunlei’s research has been focusing on different aspects of information security, such as cryptography, coding theory, and blockchain. His interests in blockchain include the design and analysis of distributed consensus in blockchains, security enhancement and application of the blockchain technology.

The lecture will take place Wednesday June 12, at Café Christie, starting at 17:00. The event is open to all, and free of charge.

9. april: Akademiske vandrehistorier (NB: Tirsdag)

Vandrehistorier har vanligvis lite med sannhet eller virkelige hendelser å gjøre, og uttrykket «akademiske vandrehistorier» er derfor et paradoks: Er det ett sted hvor myter og vandrehistorier ikke bør forekomme, så er det i vitenskapelige publikasjoner. Likevel finnes det en fargerik flora av dem. Noen er ufarlig tull og tøys som har kommet seg gjennom akademiske kvalitetskontroller og fortsetter å bre seg i respektable vitenskapelige publikasjoner gjennom flere tiår. Andre dreier seg om blodig alvor.

Årsaken til at akademiske vandrehistorier forekommer ligger i dårlig, slurvete eller uredelig akademisk kildebruk, kombinert med fagfeller, tidsskrifter og forlag som mangler gode nok rutiner for kvalitetskontroll.

En av de sentrale mekanismene involvert er at store flokker av forskere bryter prinsippet om å tilstrebe bruk av primærkilder, og heller plagierer kildehenvisninger fra hverandre. I stedet for å oppsøke førstehåndsbeskrivelser velger de å stole blindt på at forfatteren foran seg i flokken har gjengitt sin kilde på en korrekt måte. Plagiering av kildehenvisninger innebærer at man henviser direkte til en kilde man selv ikke har sett, en akademisk form for risikosport som kan ha katastrofale konsekvenser.

Mange akademiske vandrehistorier har unektelig stor underholdningsverdi, særlig når de ender med spektakulære professorale mageplask. Andre dreier seg imidlertid om blodig alvor, en påminnelse om at myter og vandrehistorier ikke skal forekomme i vitenskapelige publikasjoner. Om vitenskapelige publikasjoner skal fremstå som troverdige alternativ til synsende influensere og populistiske politikere, er god og redelig – og kanskje kjedelig – akademisk kildebruk viktigere enn noensinne.

Professor Ole Bjørn Rekdal ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet, har bakgrunn som sosialantropolog og har blant annet studert produksjon og distribusjon av myter blant iraqw-folket i Tanzania. De siste ti årene har han publisert en rekke artikler og kronikker om akademisk siteringspraksis og kildebruk. Rekdal har spesielt vært opptatt av hvordan akademiske vandrehistorier unnfanges og spres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Dette var blant annet tema i Academic urban legends, en artikkel som vakte betydelig oppmerksomhet da den ble publisert i Social Studies of Science i 2014.

Foredraget finner sted på Café Christie, 9. april, klokken 19:30. Gratis og åpent for alle.

 

6. mars: Abortlovens historie

I førti år, fra første januar 1979, har kvinner i Norge hatt rett til selvbestemt abort innen svangerskapets tolvte uke. I prosessene som førte til regjeringsutvidelsen i januar i år, var endringer i abortloven tema – og det har mobilisert til forsvar for loven. Dermed er det høyst aktuelt med en oversikt over abortlovgivningens historie i Norge og i Skandinavia.

Fra 1. mai-toget i Oslo i 1968. Foto: Aftenposten

Abortspørsmålet var både aktuelt og omstridt gjennom hele 1900-tallet. Straff for abort var regulert i straffelovene i Skandinavia og på kontinentet. Radikale og feminister kjempet for legalisering av abort og tilgang til prevensjon fra tiden rundt 1900, da var abort forbudt over alt, men det var et stigende omfang av illegale aborter. Arbeiderkvinnene i Norge kjempet for legalisering av abort fra tiden rundt 1910.

I 1931 ba legeforeningen regjeringen om å utarbeide en lov som kunne regulerer adgangen til legale aborter. Mange leger og jurister tok til orde for å legalisere abort med medisinske, etiske, arvemessige og sosiale indikasjoner. Midt på 1930-tallet foreslo lovkommisjoner i både Norge, Sverige og Danmark lovgivning i tråd med dette. Men, ingen av landene fikk slike lover, i Danmark og Sverige ble det vedtatt restriktive lover, mens Norge ikke fikk noen abortlov. En restriktiv abortlov, mye i tråd med konservatives ønsker, ble imidlertid iverksatt under annen verdenskrig. Den virket i kort tid og ble opphevet i 1945. I etterkrigstiden var abortspørsmålet igjen på agendaen, med sterke konflikter. Arbeiderkvinnene krevde en lov i tråd med lovkommisjonens forslag fra 1935, men den loven som ble vedtatt i 1960, lignet mye på mellomkrigstidas restriktive danske og svenske lover.

Fra slutten av 1960-tallet fikk arbeiderkvinnene følge av den nye kvinnebevegelsen i kravet om fri abort. Etter sterke konflikter i Stortinget, ble en ny abortlov vedtatt i 1975, med utvidet grunnlag, – men også med reservasjonsrett for helsepersonell. Med nytt flertall i Stortinget i 1977, ble denne loven endret i 1978, med innføring av selvbestemt abort innen svangerskapets 12.uke. Etter 12.uke gjelder modellen med indikasjoner som grunnlag for innvilgelse av abort. Dagens lov ble  vedtatt med knappest mulig flertall. Abortloven ble forsøkt endret flere ganger etter 1978, men er så langt ikke endret.

Professor Kari Tove Elvbakken

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet er glade for å invitere til foredrag med professor Kari Tove Elvbakken ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Elvbakken arbeider med et prosjekt om abortlovens politiske historie. Hva har konfliktene om abortpolitikken handlet om, hvem har væt aktører, – hva har vært argumenter og kompromisser,- og hvordan har abortlovgivningen endret seg i Norge og i våre naboland?

Les mer om abortlovens historie i På Høyden.

Foredraget finner sted på Det Akademiske Kvarter (Teglverket), 6. mars, fra klokken 17:00. Gratis og åpent for alle.

13. februar: Når gener blir vare – åpent møte om genetiske selvtester

Under siste Black Friday-helg var genetiske selvtester blant de mest solgte produktene. Tilgangen på gentester over nett er nytt og utfordrer både politikere og forbrukere. Hva er fordeler og ulemper for oss som kunder, for helsevesenet og samfunnet? 

Når politikere nå diskuterer fremtidens bioteknologi, blir dette sentrale spørsmål.

Klikk. Spytt. Profitt. Hva står egentlig på spill når vi snakker om gentester? Collage: Bioteknologirådet.

Den viktigste diskusjonen handler fortsatt om helse. Noen tror testene kan gi bedre forebygging, tidligere diagnose og mer helse. Andre ser nye grunner til uro og bekymringer. Men når kunden betaler selv, hvordan kan politikere da begrunne begrensninger i valgfriheten?

En annen diskusjon handler om eierskap. Genetiske opplysninger er verdifulle, og gener har blitt en vare. Utfordringene for personvernet er åpenbare. Men er det så nøye? Alle som ferdes på nettet, vet at vi betaler med personopplysninger for økt brukervennlighet. Er det utnytting eller et greit bytte? Hva er så spesielt med gener?

Selskapet til Vitenskapenes Fremme og Studentersamfunnet i Bergen er glade for å invitere til åpent møte med Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Petersen jobber også med bioetikk i Nordisk komité for bioetikk. Han har faglig bakgrunn fra idéhistorie og er spesielt opptatt av å sette diskusjoner om bioteknologi i en bred samfunnsmessig sammenheng.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 13. februar, klokken 17:00. (NB: Merk klokkeslettet!). Fri adgang for alle interesserte.

Truls Petersen, Bioteknologirådet, er innleder for møtet.

PS: Videooverføringen fra Bioteknologidagen finnes her: (lenke).

23. januar: Menneskerettighetene under press 

I desember feiret verden at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble til. Samtidig er det å være menneskerettighetsforsvarer blitt noe av det farligste man kan være: Bare i 2017 ble over 300 menneskerettighetsforsvarere drept. Er menneskerettighetene i ferd med å gå av med pensjon?

Mektige land som Kina og Russland utfordrer åpent menneskerettighetene som moralsk rettesnor, og i India og Brasil har populistiske ledere tatt landene i mer autoritær retning. Nasjonalistiske strømninger har fått større innflytelse i USA og i Europa. EU synes handlingslammet overfor medlemsland som Ungarn og Polen, som går i stadig mer autoritær retning.

Stadig flere land innfører såkalte «NGO-lover», som stigmatiserer, stopper eller vanskeliggjør menneskerettighetsorganisasjoners arbeid. Det blir stadig vanskeligere for organisasjoner som jobber for menneskerettigheter å motta utenlandske midler. Økt bruk av overvåkning og økt omfang av netthets og hatytringer gjør også situasjonen vanskeligere for menneskerettighetsforsvarere.

Fra Nygårdshøyden i Bergen jobber Raftostiftelsen for å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettighetsforsvarere verden over. De siste årene har Raftoprisen satt fokus på situasjonen i Polen, Kashmir, Irak, Honduras og Russland. Raftostiftelsen jobber i tillegg med å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, fremme næringslivets ansvar for å ivareta menneskerettighetene, og gir hvert år flere tusen skoleelever og lærere fra Vestlandet undervisning i demokrati- og menneskerettighetene.

Eleanor Roosevelt holder opp en plakat med FNs menneskerettserklæring i 1949. Sytti år senere er menneskerettighetene under press. (CC BY 2.0: FN)

Den 23. januar vil Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, fortelle om menneskerettighetssituasjonen i dag. Hole Kobbeltvedt har tidligere arbeidet som politisk rådgiver og hatt ulike lederroller i Kirkens Nødhjelp. Han har en MSc i sammenliknende politikk fra London School of Economics (LSE) og en cand.mag fra Universitetet i Bergen og Oslo.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 23. januar, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

12. desember (årsmøte): Tidsskriftet Naturen – populærvitenskapelig formidling gjennom 140 år

Årets store prosjekt for Selskapet til Vitenskapenes Fremme har vært digitaliseringen av Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, Naturen. Resultatet vil bli lansert under årsmøtet 12. desember. Selskapet vil videre arrangere sitt tradisjonelle julebord.

Kveldens første innlegg vil bli holdt av dagens redaktør i Naturen, professor i biologi Arne Skorping. Han vil gi et overblikk over tidsskriftet Naturens historie, fra oppstarten i 1877 frem til i dag. Her blir det eksempler på artikler som ble trykket i de første årgangene, utviklingen over tid, og en oversikt over hvordan tidsskriftet driftes i dag. I tillegg til eksempler på mangfoldet av artikler som publiseres i dag, vil redaktør Skorping skissere hvordan han ser for seg de neste årene av virksomheten.

Deretter vil universitetsbibliotekar og seksjonsleder Bjørn Arvid Bagge fortelle om det omfattende arbeidet med Selskapets digitaliseringsprosjekt, utført av Universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Totalt er det digitalisert og laget metadata til 71 årganger, 850 enkelthefter, og ca. 27.00 sider fra perioden 1877 til 1948. Bagge vil videre fortelle om noen av de fascinerende, spennende og snodige artiklene de har kommet over, og vise frem noen av de fantastiske illustrasjonene. Kveldens høydepunktet vil bli den offisielle lanseringen av digitaliseringsprosjektet, der tidsskriftet blir tilgjengelig, søkbart og nedlastbart gjennom Marcus.uib.no.

Naturen er bergensk populærformidling på sitt beste, og Selskapet til Vitenskapenes Fremme er stolte av å ha bidratt til at denne kulturskatten nå blir tilgjengelig digitalt for fremtidige generasjoner.

Foredragene og lanseringen finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 12. desember, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

I forlengelse av foredraget vil Selskapet arrangere sitt årlige julebord. Pris: 100 kroner for medlemmer, pluss drikke. Klikk her for påmelding.

PS: Selskapets årsmøte vil bli holdt i forkant av innleggene, med oppstart klokken 19:00. Det viktigste punktet er valg av nye styremedlemmer. Videre vil styret gi en oversikt over årets aktiviteter og regnskap, presentere neste års planer og budsjett, og informere om vårens ekskursjon. Alle som har betalt kontingent i inneværende år har stemmerett. Årsmøtepapirene vil bli distribuert til betalende medlemmer per epost ca. ti dager i forkant av årsmøtet. Ta kontakt med generalsekretær Magnus.Vollset@uib.no for spørsmål og kommentarer.

 

 

 

Fra kvinnefrigjøring til likestilling og mangfold i akademia

Hvordan har akademia jobbet med likestilling? Hvordan har begrepsbruken endret seg, hvilke tiltak er satt i verk, og hvilke resultater har man oppnådd?

Illustrasjonen er hentet fra Universitetet i Bergens Likestillingsstatistikk 2017.

Selv om Universitetet i Bergen i 1973 var landets første universitet med en egen likestillingskomité, er det fremdeles stor mangel på kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger, faglige lederstillinger, blant tekniske og administrativt personale og blant studentene i profesjonsstudiene. Hvorfor, hva er gjort, og hva har man oppnådd? Og: Hvorfor blir debatten en annen når det er snakk om kjønnskvotering av menn, for eksempel på profesjonsstudiene, enn når det dreier seg om kvinner?

Dette er blant spørsmålene Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved HR-avdelingen til Universitetet i Bergen, vil ta opp på Selskapets novembermøte. Skarsbø har arbeidet med likestillingsproblematikken i flere tiår, senest som prosjektleder for Balanse-Bergen, finansiert av Norges forskningsråd.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 14. november, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

Illustrasjonen er hentet fra Universitetet i Bergens Likestillingsstatistikk 2017.