28. mars: Søvn og søvnvansker: Historiens siste sommertid? (Litteraturhuset)

Hva gjør sommertid og vintertid med søvnen vår? Blir vi syke av å stille klokken? Skal vi ha evig sommertid eller evig vintertid? Hvem skal vi ta hensyn til, folk i Kirkenes eller Bergen?

Tid og sted: Tirsdag 28. mars, kl. 19:00. Litteraturhuset.

Tidssonekart
Kartet viser inndelingen av tidssoner i Europa. Dette har stor betydning for søvnen vår. (Utsnitt fra tidssonekart i offentlig eie fra Wikipedia.)

Norsk standardtid ble innført med Bergensbanen. Behovet for å vite når toget gikk fra Bergen og når det var fremme i Oslo overstyrte hva som var midt på dagen sett fra solens posisjon. For å spare penger på belysning i fabrikkene innførte man i 1916 en ordning med sommertid slik at vi kunne utnytte dagslyset bedre. Denne omstridte ordningen ha vært praktisert i kortere og lengre perioder siden. Fra 2001 har Norge fulgt EUs direktiv om sommertid, men dette direktivet er på vei til historiebøkene sammen med hele ordningen.

Elisabeth Flo-Groeneboom er psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB og leder Human Light Lab og “Bergen Research group for Innovation, Growth, Health and Technology” (BRIGHT). Hun forsker på ikke-farmakologiske intervensjoner, søvn og døgnrytmer, psykiske helseutfordringer gjennom livet, og funksjon hos eldre og personer med demens.

Bjørn Bjorvatn er lege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, leder av koordinator-teamet i PraksisNett og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sjukehus. Han forsker på søvn, søvnlidelser, og døgnrytmelidelser, og har skrevet flere bøker om emnet. Han og hans kolleger har også publisert en artikkel om sommertidspreferanser i Norge.

Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kanskje blir 26. mars 2023 siste gang vi stiller klokken for sommertid?

15. februar: Den plastiske hjernen – fra molekyler til bevissthet

Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger. 

 

To forskningsfronter møtes: Clive Brahman og Kenneth Hugdahl i samtale. Foto (UiB): Paul André Sommerfeldt / Thor Brødreskift

Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser).

Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Velkommen til Christie café på Naturhistoriske Museum, onsdag 15.02 kl. 18:00. Gratis og åpent for alle.

20. januar: “Les Liaisons dangereuses. Ytre høyres transnasjonale dimensjon – fortid og nåtid”

Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene?

Tid og sted: Fredag 20. januar, kl. 19:00. Litteraturhuset, rom: Alver. Gratis og åpent for alle.

Elisabetta Cassina Wolff
Elisabetta Cassina Wolff er førsteamanuensis i historie, ved Universitetet i Oslo, og tilknyttet C-REX, Senter for forskning på ekstremisme.

Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge.

Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Avslutt uken (eller begynn helgen) på Litteraturhuset 20. januar. Vi ses!

12. desember: Årsmøte og smakebiter fra UiBs vitenskapshistorie

“«Mordet på Henrik Ibsen» må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen”, åpnet NRKs litteraturkiritiker Leif Erkle sin anmeldelse av Erlend O. Nødtvedts roman fra 2021. Mandag 12. desember kan du oppleve forfatteren selv presentere utdrag fra boken. Og årsmøte i Selskapet.

Nødtvedt har meldt avbud pga. sykdom. Isteden vil historikerne Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset holde korte presentasjoner med smakebiter fra det ferske jubileumsverket om Universitetet i Bergens vitenskapshistorie: «Vitenskap og vitenskapshistorier: Universitetet i Bergen 1946-2021». De tre bindene ble lansert fredag (les mer), så programmet blir lokalt, aktuelt og relevant.

Vitenskap og vitenskapshistorier: Universitetet i Bergen 1946-2021
Historikerne Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset vil gi smakebiter fra det ferske jubileumsverket om Universitetet i Bergens vitenskapshistorie.. Hjertelig velkommen!

Arrangementet åpner med det tradisjonelle årsmøt, som siden 1927 har vært avholdt på stiftelsesdagen 12. desember – kun med unntak for krig og pandemi. Du kan forvente en gjennomgang av selskapets økonomi og aktiviteter, valg, opplesning og bevertning på Christie Café.

Hege Roll-Hansen er førsteamanuensis i nyere norsk historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. I tillegg til vitenskapshistorie, har blant annet skrevet om statistikkens historie i Norge, og om Sogn og Fjordane. Magnus Vollset er vår egen generalsekretær, men også førsteamanuensis i medisinhistorie og vitenskapshistorie. Han har skrevet om blant annet lepra, meteorologi og geofysikk. Vi gleder oss!

 

Program, mandag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (lenke kommer).
19:30 – Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset: Smakebiter fra Universitetet i Bergens vitenskapshistorie
20:00 – Lett servering.

Arrangementet er gratis for medlemmer, men krever påmelding innen søndag 4. desember (lenke til påmeldingsskjema). Medlemsskap er gratis, og du melder deg inn her (lenke til innmeldingsskjema).

18. november: “Den førerløse samfunnsmaskinen”. En samtale mellom Lars Nyre og Lena Lindgren om teknologi og determinisme

Hvordan kan vi best forstå våre teknologiske liv? Lever vi i et jernbur av tekniske funksjoner eller finnes det en vei ut? Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss, både som borgere i samfunnsmaskineriet og på et personlig, psykologisk nivå.

Lars Nyre har møtt heftig motstand fra flere forskjellige fagmiljøer når han bramfritt har hevdet at vi er underkastet en utbredt teknologisk determinisme. Satt på spissen: Våre liv er så gjennomsyret av teknisk avanserte og uforståelige teknologier at humanistenes forståelse blir naiv og tilbakeskuende. Humanismens kritiske tenkemåte er ikke lenger god nok til å beskrive den verden vi faktisk lever i. Samfunnsmaskinen er for lengst blitt førerløs og utviklingen mot større teknisk rasjonalitet er ustoppelig. Nyres formaning er at vi må ta dette innover oss før vi kan ha noe håp om å påvirke utviklingen. Velmenende kritiske teorier må suppleres med en innovativ teknologi-aktivisme.

Lena Lindgren skriver kritisk om noen av disse samme mekanismene i den Bragepris-vinnende boken Ekko. Satt på spissen: Algoritmene som er innebygget i de digitale teknologiene vi omgir oss med – spesielt de som legger premissene for våre liv i de sosiale mediene – reduserer mennesket til selvforsterkende og narsissistiske begjærsmaskiner. Lindgren ser disse mekanismene i lys av de disruptive, kapitalistiske idéene som fikk gjennomslag i Silicon Valleys spede barndom; idéer som truer med å oppløse enhver samfunnsbyggende idé og som gjør at skillet mellom produkt og konsument omtrent har forsvunnet.

Lena Lindgren, Lars Nyre, Kjetil Vikene
Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss.

Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en bok om teknologiteori.

Lena Lindgren er politisk kommentator i Morgenbladet og har skrevet den Brageprisvinnende boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021)

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, utdannet litteraturviter og postdoktor i kognitiv nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, og foregår på Litteraturhuset, rom “Olav H. Hauge”, fredag 18. november klokken 19-21:00.

25. oktober: Musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret

Er det musikken som i framtiden skal møte pasientene på sykehuset? Studentersamfunnet og Selskapet til Vitenskapenes Fremme inviterer til musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret, hvor verdens ledende musikkterapeuter vil titte i glasskulen. Gratis konsert blir det òg!

Tirsdag 25. oktober vil du møte Jefferson Todd Frazier og Brynjulf Stige – og få konsert med Edvard Borneo. Gratis, selvfølgelig.

Bergen er allerede internasjonalt ledende når det gjelder bruk av musikkterapi i ulike deler av helsetjenestene. Over dammen, hos Houston Methodist Hospital, har kunst og musikk blitt integrert i selve sykehusdriften. Tirsdag 25. oktober får du møte to av hovedpersonene fra henholdsvis Bergen og Houston.

Brynjulf Stige er professor ved Griegakademiet ved UiB, leder for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi, og er en norsk nestor i både musikkterapeutisk forskning og bruk. Brynjulf’s ståsted er at musikk har en enorm nytteverdi, og musikkens kraft brukes allerede i rusbehandling, i behandling av mentale lidelser og hos ungdom, for å gi ulike pasientgrupper bedre mestring og livskvalitet, og for å bekjempe stigmatiserte «utenforskap».

Jefferson Todd Frazier er komponist og direktør ved The Center for Performing Arts Medicine ved Houston Methodist Hospital i Texas, USA. Der er musikk- og kunstterapi integrert i frontlinjen ved flere av sykehusets akuttmedisin-poster, del av behandlingstilbudet for langtidspasienter, og et tilbud til selve staben på sykehuset. Sykehuset er blitt et fyrtårn for integrering av musikk- og kunstterapi.

Er musikk del av fremtidens sykehusopphold, også i Norge? Hva er egentlig musikkterapi? Finn ut i Teglverket tirsdag 25. oktober, klokken 19-20. Samtalen vil, av naturlige årsaker, foregå på engelsk.

Gratiskonsert: Sval pop & folk & rock & jazz

En musikalsk terapeutisk helaften blir verken terapeutisk, musikalsk eller helaftensk uten nettopp levende musikk. Etter samtalen (ca. 20:30) inviterer vi til gratis konsert i Teglverket.

Kveldens musikere: Edvard Borneo, Leon Seilen, Øystein Høynes og Sigurd Steinkopf. Dette blir gøy!

Kveldens konsert ledes an av i folk’n’rock artisten Edvard Borneo, som for kvelden har følge av sin faste gitarist Leon Seilen. I tillegg har  han rekruttert to aldeles strålende musikere: Øystein Høynes (bass) er kanskje mest kjent fra Datadyr, en glitrende og superdynamisk jazztrio. Sigurd Steinkopf er en glitrende trommeslager som som har vunnet Jazz i sikte og fått Drømmestipendet.

Hele arrangementet er gratis og åpent for alle. Ta gjerne med en god venn!

5. oktober: «Teknologien og oss: Mediebruk og demokrati» En samtale med Jill Walker Rettberg og Hallvard Moe

Hvordan orienterer vi oss i en digitalisert verden? Hvilken informasjon stoler vi på? Hvordan bruker vi medier i de nye offentlighetene? Og algoritmene og AI-en – teknologier vi har utviklet for å hjelpe oss – vil de oss vel?

I en mediehverdag av falske nyheter, uoversiktlige nye medier og «smarte» teknologier er det lett å bli skeptiker. Hvem er egentlig avsender av nyhetene som når oss gjennom sosiale og tradisjonelle medier? Og hvordan virker de, disse algoritmene som styrer nyhetsstrømmen for oss, hjelper oss å velge musikk eller foreslår hvilke nye filmer vi bør se eller bøker vi bør lese? Hva skjer når vi gir maskinene muligheten til å overvåke livene – og påvirke valgene – våre? Like lett er det kanskje å bli entusiastisk over mulighetene som åpner seg, både for teknologi, ytringsfrihet og demokrati: Vi kan bryte ned gamle informasjonshierarkier og hegemonier, vi kan kvitte oss med tradisjonelle portvoktere: All informasjonen finnes jo der, «bare et tastetrykk unna» – og like kort vei er det for hvem som helst til å publisere sine meninger i de nye og hybride offentlighetene der skillet mellom deltaker og tilskuer er vanskeligere å avgjøre.

Velkommen til samtale onsdag 5. oktober!

I denne samtalen mellom professor i digital kultur Jill Walker Rettberg (UiB) og professor i medievitenskap Hallvard Moe (UiB) åpner vi diskusjonen mot både prinsipielle spørsmål og mot det praktiske, for å forstå hva som skjer i menneskers daglige samliv med teknologier vi er fullt i stand til å bruke, men ikke alltid forstår. Hvordan vi bruker de nye mulighetene som åpner seg, både til deltakelse i samfunnsdebatten og til informasjonsinnhenting? I hvilken grad vi er i stand til å overskue hvordan teknologien kan komme til å gjøre andre ting enn det vi har intendert? Hvordan kan i utgangspunktet «god» teknologi få negative konsekvenser, som at kriminalitetsbekjempende identifikasjonssystemer og andre typer overvåknings- og eksklusjonsteknologier truer med å frata den enkelte kontroll?

Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun leder for tiden et prosjekt som utforsker hvordan maskinsynsteknologier som ansiktsgjenkjenning, droner og deepfakes påvirker oss – ser og forstår vi verden annerledes når visuelle teknologier som dette blir hverdagskost? Boken Machine Vision: How Algorithms are Changing the Way We See the World kommer ut på Polity Press I 2023. Rettberg er også leder for Senter for digitale fortellinger, som nettopp er tildelt status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er interessert i hva mediene betyr for demokratiet. For tiden forsker han på hvordan ulike grupper i samfunnet knytter seg til offentligheten, og han er blant annet interessert i tillit til mediene og algoritmenes roller for mediebruk. Sammen med Brita Ytre-Arne leder han forskningsgruppen for mediebruksstudier ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Samtalen ledes av professor i nordisk litteratur, og styremedlem i Selskapet, Eirik Vassenden (UiB).

Velkommen en interessant og lærerik kveld på Café Christie onsdag 5. oktober. Dørene åpner 19:00!

Høstens program 2022

Kjære venner,

Grunnet sykdom og reiser hos våre foredragsholdere lar høstens program vente på seg. Denne posten oppdateres når neste arrangement er bekreftet. Beklager!

Beste hilsen,
Magnus Vollset,
Generalsekretær

24. mai: Den skeive Holberg. Om 1720-tallets mannsrolle

Hvem var Ludvig Holberg? I 250 år har Holbergresepsjonen diskutert Holbergs selvframstilling. Med utgangspunkt i komedien Jean de France og Levnetsbrevene vil forelesningen drøfte tidenes mest fremstående bergenser, inspirert av så vel Skeivt kulturår 2022 som 300-årsjubileet for Holbergs komedier.

Arrangementet foregår på Christie Café tirsdag 24. mai, klokken 19:00-20:30.

Holbergs Jean de France er ett av mange eksempler på europeiske komedier fra rundt 1700 som fremstiller en franskpåvirket mann. Motivet er særlig hyppig i engelsk drama. I tråd med Holbergs egne kommentarer leser man ofte Jean de France som en generell advarsel mot utenlandsreiser, men tematikken i denne europeiske tradisjonen er snarere den femininiserte mann, ofte kalt et «petitmaitre».

De engelske eksemplene latterliggjør petitmaiteret og ses slik som uttrykk for sementeringen av kjønnsroller i tidlig opplysningstid. Forelesningen vil gjennom en del teksteksempler argumentere for at Holberg skildrer sin Jean med en empati og forståelse. Dette endrer stykket fra karakterkomedie til en tragisk framstilling av den feminine mann. Denne tematikken er lett synlig i mange oppsetninger, men ikke i forskningstradisjonen. Videre vil det trekkes noen linjer til Holbergs gåtefulle, selvbiografiske Levnetsbrev for å sannsynliggjøre at Holbergs fremstilling av Jean kan knyttes til Holbergs egen selvforståelse og outsiderposisjon.

Sejersted og Holberg
Professor Jørgen Sejersted har forsket på Ludvig Holberg i femten år.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur og tidligere dekan ved det humanistiske fakultet. Han har særlig forsket på Ludvig Holberg, som i forskningsprosjektet «Holbergs ideologier», som han ledet i 2012-2016. Sejersted var også med på å lage den nyåpnede utstillingen «Holberg? Mennesket i teateret i 300 år», som er oppstilt på HF-biblioteket frem til august. Ludvig Holbergs samlede verker er for øvrig tilgjengelig på nett.

Gjesteforelesning 16. mai: “Neurolaw: Perils and Promises”

Mandag 16. mai inviterer forskergruppen DIMENSIONS til åpen gjesteforelesning med professor Stephen J. Morse fra University of Pennsylvania Law School. Morse vil diskutere forholdet mellom jus og neurovitenskap, med spesiell vekt på spørsmål om straffeansvar og tilregnelighet. Morse sitt hovedargument er neurovitenskapens bidrag til strafferetten er ekstremt begrenset, og ikke rettferdiggjør radikale reformer. Budskapet blir nyansert med eksempler på bruk av neurovitenskapelige bevis i straffesaker i fem ulike land. Les mer her.