For 100 år siden ga Sigrid Undset ut Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter. Skildringen av Kristins kjærlighet til Erlend og hennes brennende begjær etter samvær med ham, er elsket, omdiskutert og utskjelt. Er hundre år nok?, spør professor Christine Hamm.

Etter et år med mange avlysninger, er det en glede å melde at det blir et fysisk julemøte også i 2020, for 93. år på rad. På grunn av pandemi og smittevernhensyn vil arrangementet på Christie Café være begrenset til 20 personer, med stoler plassert i god avstand. Påmelding er begrenset til betalende medlemmer (klikk her for påmelding [NB: venteliste]). Det blir også mulighet til å delta digitalt (lenke [ZOOM-stream]), både på årsmøtet og for å oppleve Hamm sitt innlegg om et bokverk som pirrer stadig nye generasjoner. 

Romantrilogien om Kristin Lavransdatter er blitt omtalt som Norges beste kjærlighetsroman, lagt til Gudbrandsdalen og norsk 1300-tall. Hovedpersonen trosser klostermurer, det patriarkalske bondesamfunnet og ikke minst faren, Lavrans, som elsker henne, men som vil gi henne til en annen enn Erlend.

Samtidig med at verket er blitt lest og elsket, har det også vært omdiskutert og utskjelt. Ikke minst er det blitt klandret av kvinnesakskvinner. Bildet av Kristin som lengter etter en mann og som går opp i arbeidet som mor, og som til slutt velger å gå i kloster, var uttrykk for katolikken Undsets anti-feminisme, mente historikerne Anna Caspari Agerholt og Ida Blom, og legen Tove Mohr. Litteraturforsker Susanne Knudsen mente i 1985 at Undset med det litterære språket forfører leseren til å tro på patriarkalsk ideologi, og at hun er farlig for kvinner. Skal vi vrake Kristin Lavransdatter?

Foredraget skal først se nærmere på romanen: Hva er det egentlig Kristin gjør? Underkaster hun seg et patriarkalsk regime, eller kan hun eventuelt også tolkes som opprører? Deretter blir romantrilogien lest som del av en samtidig debatt om kvinners rolle i samfunnet. Hvordan forholder middelaldertrilogien seg til de engasjerte innleggene om kvinnesaken som Undset sendte til tidsskrifter mellom 1910 og 1920?

Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om Amalie Skrams ekteskapsromaner (Medlidenhet og melodrama, 2006) og en bok om moderskap hos Sigrid Undset (Foreldre i det moderne, 2013). Hun har også vært redaktør for en rekke antologier, som Lidelsens estetikk (2017) og Hva er arbeiderlitteratur? (2017).

Program:
19:00 – Årsmøte (Kun for medlemmer). Årsmøtepapirer.
19:30 – Christine Hamm: Opprør eller underkastelse? Kvinnesak og Kristin Lavransdatter i anledning 100-årsjubileet
20:15 – Juletapas (krever påmelding. Frist: 3. desember)
(Slutt: ca. 21.30)