Det er snart stortingsvalg og internasjonal forsking viser at vi velgere sjelden diskriminerer på grunnlag av kjønn. Vi stemmer like gjerne på menn som på kvinner. Men hva hjelper det dersom kvinner raskere får nok og trekker seg fra politikken fordi de føler manglende støtte?

Folkevalgte trenger ofte fartstid før de klarer å representere velgerne sine effektivt. Nå i Stortingsvalget stemmer velgerne på kandidater fordi de vil at de skal løse store utfordringer som pandemier, klimakrise, ulikhet og skoletrøtthet blant ungdom. Vi tenker at alle de som blir valgt inn på Stortinget er like, og at grunnlaget de har for å påvirke politiske løsninger springer ut fra støtten de fikk fra velgerne på valgdagen. Men dersom også erfaring teller i kampen om politiske innflytelse og posisjoner, hva om det er strukturelle faktorer som påvirker hvem som tar gjenvalg – og med det får mulighet til å bygge erfaring? Er det slik at kvinners politiske karriere avsluttes raskere enn menns?

Det har i den siste tiden vært et økt globalt søkelys på kjønnsbalanse i politikken. Det er ikke mer enn et par tiår siden 90 prosent av alle parlamentarikere i verden var menn. Gjennom kjønnskvotering og andre tiltak er skillet mellom antall kvinner og menn i folkevalgte organ over hele verden betydelig redusert. Forskning har stått sentralt i å frembringe kunnskap om hvilke hindringer som stenger kvinner ute fra politikken og hvilke tiltak som kan skape kjønnsbalanse. Det vi vet mindre om er hva som skjer med kvinnelige representanter når de først har kommet innenfor maktens korridorer. Alle folkevalgte møter utfordringer som gjør at de trenger støtte for å komme seg videre, men vi vet lite om er de samme strategiene, støttefunksjonene og nettverkene er tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn.

Ragnhild Louise Muriaas starter i høst et ERC consolidator prosjekt med tittelen “SUCCESS: Gender-Gap in Political Endurance: a novel political inclusion theory”. Hun er nå i gang med å sette sammen et internasjonalt forskningsteam som skal flytte fokus fra hva som stenger kvinner ute fra politikken, til hvordan de skaper seg suksessfulle karrierer. Målet er å utvikle en teori om betingelser og variasjon i politisk utholdenhet. Muriaas er professor i statsvitenskap ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har tidligere ledet tre FRIPRO-støttede forskningsprosjekt og har publisert en rekker artikler og bøker, på norsk og på engelsk.

Arrangementet finner sted på Café Christie, onsdag 8. september, klokken 19:00. Gratis og åpent for alle.