12. september: Mysteriet med jordiske gammaglimt

Nå svever måleinstrument som Birkelandsenteret for romforskning har vært med på å utvikle i bane rundt jorden. Jakten på å forstå jordiske gammaglimt er i gang.

Oppskytningen av SpaceX FAlcon 9 fra Cape Canaveral i Florida 2. april 2018. Med et lite stykke bergensk romfartshistorie ombord. (Foto: SpaceX).

Mandag 2. april i år ble instrumentpakken ASIM (Atmosphere-Space Interactions Monitor) sendt opp til den Internasjonale romstasjonen fra Cape Canaveral i Florida, USA, med Tesla-gründer Elon Musks SpaceX-rakett.

ASIM inneholder blant annet et røntgen- og gammainstrument som Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen (UiB) har spilt en hovedrolle i å utvikle. Fra sitt nye hjem 400 kilometer over bakken vil ASIM kunne gjøre målinger av jordiske gammaglimt og andre lysfenomener som ofte oppstår i forbindelse med tordenvær. Dette er naturfenomen som kun har vært kjent noen få tiår, og som vi ennå vet veldig lite om.

ASIM er et prosjekt i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) ledet av Danmark. I tillegg til Norge deltar miljøer fra Spania, Polen og Italia.

Onsdag 12. september fortalte professor Kjetil Ullaland om bakgrunnen for prosjektet, og ga siste nytt fra jakten på jordiske gammaglimt – et lite stykke bergensk romforskningshistorie. Ullaland er professor i mikroelektronikk ved IFT og har vært ansvarlig for elektronikkutviklingen for ASIM-instrumentet. Han har lang fartstid innen mikroelektronikkdesign for strålingsutsatte miljø, i  verdensrommet, på CERN og for medisinsk teknologi.

Kjetil Ullaland viste blant annet film fra hvordan instrumentet fra Bergen ble montert på den Internasjonale Romstasjonen (ISS). Foto: Privat.

Birkelandsenteret for fremragende forskning innen romfysikk ble opprettet i mars 2013. Det er ledet fra Institutt for fysikk og teknologi (IFT) ved Universitetet i Bergen, med noder ved NTNU og UNIS. Hovedformålet med senteret å forstå hvordan jorden er koblet til verdensrommet. For mer informasjon, se: https://birkeland.h.uib.no/.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 12. september, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

9. mai: Jakter på menneskets opprinnelse

For 20 år siden trodde man det moderne mennesket plutselig oppsto i Europa, for 50.000 år siden. Det fantes vesener som lignet oss tidligere, men det var i Europa at kulturen fikk sitt gjennombrudd. Trodde man.

Photo: Eric Pubert, SapienCE

Nye arkeologiske funn, i betydelig grad gjort fra forskere tilknyttet det nye senteret for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen, SapienCE, tyder på at mange typiske menneskelige kulturtrekk oppsto i forskjellige deler av verden, hos ulike typer hominider, og betydelig lengre tilbake i tid. Blant spørsmålene SapienCE skal undersøke er de komplekse, ikke-lineære utviklingsbanene som skapte det moderne mennesket. Ifølge professor Francesco D’Errico er kulturutviklingen som gjorde oss til moderne mennesker ikke en direkte følge av en enkel biologisk eller genetisk endring, men summen av en rekke sammenhengende og dynamiske faktorer, der både det sosiale samspillet menneskene imellom, og miljøet de levde, i var viktig. Under innlegget vil han fortelle siste nytt fra den arkeologiske forskningsfronten.

Francesco D’Errico er forskningsleder ved SapienCE, og ble i 2017 utpekt som en av verdens mest siterte forskere. D’Errico har publisert over 160 artikler i ledende tidsskrift, har holdt over 140 innlegg ved vitenskapelige konferanser, og har undervist i Frankrike, Sør-Afrika, England, USA, Canada, Spania, Italia, Portugal og Belgia. Innlegget blir holdt på engelsk.

Les mer:
Mennesker begynte med handel tidligere enn antatt  (forskning.no)

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 9. mai, klokken 19:30. Fri adgang.

11. april: Norsk medborgerpanel 

Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Tre ganger i året svarer ca. 7000 aktive deltakere på nettbaserte undersøkelser om norsk samfunn og politikk. Deltakerne er tilfeldig trukket fra folkeregisteret og utgjør et tverrsnitt av den norske befolkningen. Undersøkelsene utvikles av nasjonale og internasjonale forskere, og resultatene brukes til forskning som gir verdifull ny innsikt om samfunnet vårt.

Denne kvelden vil leder for Medborgerpanelet, Hiwa Målen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB, presentere prosjektet og svare på spørsmål.

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 11. april, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang.

14. mars: Globale samfunsutfordringer

Foto: The Borgen Project.

I Norge og i Bergen kan vi glede oss over at spedbarnsdødeligheten er svært lav; 3 per 1,000 levende fødte. Situasjonen er en helt annen i andre deler av verden: I Afrika sør for Sahara og i India er den på 30-50. FNs bærekraftsmål for helse har som mål å redusere spedbarnsdødeligheten til 12 per 1,000 levende fødte. I en verden med enorme forskjeller, kan vi endre dette? Hvordan?

Forskningsprosjekter som kan redusere spedbarnsdødelighet er bare ett eksempel på forskning på globale samfunnsutfordringer som vil bli belyst av professor Bente E. Moen. Et annet eksempel er å ha en anstendig arbeidssituasjon, der man ikke blir skadet av forhold på arbeidsplassen. I dag dør en arbeidstaker hvert 15. sekund som følge av skader eller sykdom forårsaket av forhold på arbeidsplassen. Det er ingen tvil om at denne type skade og sykdom kan forebygges. Spørsmålet er hvordan vi gjør dette.

Universitetet i Bergen satser strategisk på å bygge opp kompetanse som er relevant for FNs bærekraftsmål, og Moen vil fortelle om noen av universitetets planer og videre strategier på dette feltet. Ved hennes eget Senter for internasjonal helse har forskningen som mål å utvikle og evaluere tiltak som kan forbedre situasjonen i de landene der vi har de største problemene, og er svært opptatt av forskjeller mellom befolkningsgrupper. Forskningen skal ha en reell betydning for fattige populasjoner i verden. Senterets ansatte har utviklet partnerskap med universiteter i en rekke lavinntektsland, og har god lokal forankring for sine prosjekter.

 

Professor Bente E. Moen leder Senter for internasjonal helse, samt den strategiske satsingen Globale samfunnsutfordringer ved Universitetet i Bergen. Hun er utdannet lege, tok doktorgrad i 1991, har vært professor i arbeidsmedisin siden 1995; og ble professor i global helse i 2012. Moen har veiledet 25 doktorgradsstudenter, hvorav ti fra lavinntektsland, og har skrevet mer enn 200 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.

 

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 14. mars, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang.

15. november 2017: Russergrensas muligheter og utfordringer

Russergrensa. Hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, men sine 300 000 innbyggere?Hva har vår felles grense betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag?
Russergrensa. Hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, men sine 300 000 innbyggere?Hva har vår felles grense betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag?

Norges korteste grense åpner seg mot verdens største land. 196 kilometer med elver og arktisk bjørkeskog knytter oss sammen med Russland. Grensa byr på både muligheter for handel og kulturutveksling, og utfordringer knyttet til militær spenning i møtet mellom NATO og Russland, forurensning og – nå helt nylig – migrasjon. Denne grensa har en lang historie som domineres av fredlig sameksistens og handel. Men i moderne tid har vi også sett behovet for å etablere grenser til havs, noe som i 2010 resulterte i den etterlengtede Delelinjeavtalenen som markerte grensa mellom norsk og russisk farvann i Barentshavet.

I dette foredraget vil Martin Paulsen ta utgangspunkt i det lokale, nordnorske perspektivet – hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, med sine 300 000 innbyggere? Paulsen vil se på hva vår felles grense har betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag.

Martin Paulsen er seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning. Han har doktorgrad i russisk fra UiB og har i en rekke år forsket på og undervist i russisk språk, litteratur og samfunn.

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 15. november, klokken 19:30.

13. september 2017: Comeback kid – verdens største tunfisk er tilbake

Makrellstørje, havets Ferrari, er verdens største tunfiskart og designet for fart og spenning. Foto: Brian J. Kerry.
Makrellstørje, havets Ferrari, er verdens største tunfiskart og designet for fart og spenning. Foto: Brian J. Kerry.

Tema for høstens første foredrag, 13. september, er makrellstørjen. Seniorforsker Leif Nøttestad spør: Hvorfor er makrellstørja kommet tilbake til norske farvann etter å ha vært borte i nærmere 40 år? Og hva betyr dette for fremtiden?

Continue reading 13. september 2017: Comeback kid – verdens største tunfisk er tilbake