5. oktober: «Teknologien og oss: Mediebruk og demokrati» En samtale med Jill Walker Rettberg og Hallvard Moe

Hvordan orienterer vi oss i en digitalisert verden? Hvilken informasjon stoler vi på? Hvordan bruker vi medier i de nye offentlighetene? Og algoritmene og AI-en – teknologier vi har utviklet for å hjelpe oss – vil de oss vel?

I en mediehverdag av falske nyheter, uoversiktlige nye medier og «smarte» teknologier er det lett å bli skeptiker. Hvem er egentlig avsender av nyhetene som når oss gjennom sosiale og tradisjonelle medier? Og hvordan virker de, disse algoritmene som styrer nyhetsstrømmen for oss, hjelper oss å velge musikk eller foreslår hvilke nye filmer vi bør se eller bøker vi bør lese? Hva skjer når vi gir maskinene muligheten til å overvåke livene – og påvirke valgene – våre? Like lett er det kanskje å bli entusiastisk over mulighetene som åpner seg, både for teknologi, ytringsfrihet og demokrati: Vi kan bryte ned gamle informasjonshierarkier og hegemonier, vi kan kvitte oss med tradisjonelle portvoktere: All informasjonen finnes jo der, «bare et tastetrykk unna» – og like kort vei er det for hvem som helst til å publisere sine meninger i de nye og hybride offentlighetene der skillet mellom deltaker og tilskuer er vanskeligere å avgjøre.

Velkommen til samtale onsdag 5. oktober!

I denne samtalen mellom professor i digital kultur Jill Walker Rettberg (UiB) og professor i medievitenskap Hallvard Moe (UiB) åpner vi diskusjonen mot både prinsipielle spørsmål og mot det praktiske, for å forstå hva som skjer i menneskers daglige samliv med teknologier vi er fullt i stand til å bruke, men ikke alltid forstår. Hvordan vi bruker de nye mulighetene som åpner seg, både til deltakelse i samfunnsdebatten og til informasjonsinnhenting? I hvilken grad vi er i stand til å overskue hvordan teknologien kan komme til å gjøre andre ting enn det vi har intendert? Hvordan kan i utgangspunktet «god» teknologi få negative konsekvenser, som at kriminalitetsbekjempende identifikasjonssystemer og andre typer overvåknings- og eksklusjonsteknologier truer med å frata den enkelte kontroll?

Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun leder for tiden et prosjekt som utforsker hvordan maskinsynsteknologier som ansiktsgjenkjenning, droner og deepfakes påvirker oss – ser og forstår vi verden annerledes når visuelle teknologier som dette blir hverdagskost? Boken Machine Vision: How Algorithms are Changing the Way We See the World kommer ut på Polity Press I 2023. Rettberg er også leder for Senter for digitale fortellinger, som nettopp er tildelt status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er interessert i hva mediene betyr for demokratiet. For tiden forsker han på hvordan ulike grupper i samfunnet knytter seg til offentligheten, og han er blant annet interessert i tillit til mediene og algoritmenes roller for mediebruk. Sammen med Brita Ytre-Arne leder han forskningsgruppen for mediebruksstudier ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Samtalen ledes av professor i nordisk litteratur, og styremedlem i Selskapet, Eirik Vassenden (UiB).

Velkommen en interessant og lærerik kveld på Café Christie onsdag 5. oktober. Dørene åpner 19:00!

Høstens program 2022

Kjære venner,

Grunnet sykdom og reiser hos våre foredragsholdere lar høstens program vente på seg. Denne posten oppdateres når neste arrangement er bekreftet. Beklager!

Beste hilsen,
Magnus Vollset,
Generalsekretær

24. mai: Den skeive Holberg. Om 1720-tallets mannsrolle

Hvem var Ludvig Holberg? I 250 år har Holbergresepsjonen diskutert Holbergs selvframstilling. Med utgangspunkt i komedien Jean de France og Levnetsbrevene vil forelesningen drøfte tidenes mest fremstående bergenser, inspirert av så vel Skeivt kulturår 2022 som 300-årsjubileet for Holbergs komedier.

Arrangementet foregår på Christie Café tirsdag 24. mai, klokken 19:00-20:30.

Holbergs Jean de France er ett av mange eksempler på europeiske komedier fra rundt 1700 som fremstiller en franskpåvirket mann. Motivet er særlig hyppig i engelsk drama. I tråd med Holbergs egne kommentarer leser man ofte Jean de France som en generell advarsel mot utenlandsreiser, men tematikken i denne europeiske tradisjonen er snarere den femininiserte mann, ofte kalt et «petitmaitre».

De engelske eksemplene latterliggjør petitmaiteret og ses slik som uttrykk for sementeringen av kjønnsroller i tidlig opplysningstid. Forelesningen vil gjennom en del teksteksempler argumentere for at Holberg skildrer sin Jean med en empati og forståelse. Dette endrer stykket fra karakterkomedie til en tragisk framstilling av den feminine mann. Denne tematikken er lett synlig i mange oppsetninger, men ikke i forskningstradisjonen. Videre vil det trekkes noen linjer til Holbergs gåtefulle, selvbiografiske Levnetsbrev for å sannsynliggjøre at Holbergs fremstilling av Jean kan knyttes til Holbergs egen selvforståelse og outsiderposisjon.

Sejersted og Holberg
Professor Jørgen Sejersted har forsket på Ludvig Holberg i femten år.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur og tidligere dekan ved det humanistiske fakultet. Han har særlig forsket på Ludvig Holberg, som i forskningsprosjektet «Holbergs ideologier», som han ledet i 2012-2016. Sejersted var også med på å lage den nyåpnede utstillingen «Holberg? Mennesket i teateret i 300 år», som er oppstilt på HF-biblioteket frem til august. Ludvig Holbergs samlede verker er for øvrig tilgjengelig på nett.

Gjesteforelesning 16. mai: “Neurolaw: Perils and Promises”

Mandag 16. mai inviterer forskergruppen DIMENSIONS til åpen gjesteforelesning med professor Stephen J. Morse fra University of Pennsylvania Law School. Morse vil diskutere forholdet mellom jus og neurovitenskap, med spesiell vekt på spørsmål om straffeansvar og tilregnelighet. Morse sitt hovedargument er neurovitenskapens bidrag til strafferetten er ekstremt begrenset, og ikke rettferdiggjør radikale reformer. Budskapet blir nyansert med eksempler på bruk av neurovitenskapelige bevis i straffesaker i fem ulike land. Les mer her.

4. mai: Straff og sykdom på sinnet

I Norge og de fleste land er det mulig for noen lovbrytere å gå fri fra straff, selv etter de mest alvorlige lovbruddene. Årsaken er regler om strafferettslig utilregnelighet. Tanken, som går helt bak til Aristoteles, er at noen lovbrytere er så syke at det ikke er rettferdig å klandre dem, slik vi ellers gjør i strafferetten.  I dag kobles utilregnelighetsreglene til medisinske diagnoser om psykisk sykdom, som eksperter i psykiatri opplyser retten om. Hvorfor, og hvordan, er psykisk sykdom relevant for straffansvar?

Arrangementet foregår på Christie Café onsdag 4. mai, klokken 19:00-20:30.

I Norge reiste 22. juli-saken en omfattende diskusjon: Var gjerningspersonen motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som mange offentlig mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen landet til slutt på at gjerningspersonen var tilregnelig og straffansvarlig. 22. juli-saken førte med seg kritikk mot reglene, og 1. oktober 2020 trådte nye regler for utilregnelighet i kraft. Saken synliggjorde imidlertid også grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom – og koblingen mellom disse. Utfordringene består selv om reglene er endret, og løses heller ikke enkelt gjennom lovendringer.

I denne forelesingen vil professor Linda Gröning diskutere utilregnelighetsreglene og gi sitt syn på koblingen mellom psykisk sykdom og straffansvar. Hvilke sentrale utfordringer finnes i strafferetten på dette område, og hva er mulige løsninger? Forelesingen vil drøfte både jussen på området og behovet for kunnskapsutvikling i den videre rettsutviklingen.

Professor Linda Gröning
Professor Linda Gröning forsker på strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer.

Linda Gröning er jurist, med doktorgrad fra Lunds universitet. Hun kom til Bergen i 2008 og har publisert en rekke bøker og artikler. Siden 2012, da hun var medlem i Tilregnelighetsutvalget, har hun særlig arbeidet med spørsmål i grensesnittet mellom juss og psykiatri. Hun leder forskergruppen i strafferett- og straffeprosessrett ved det Juridiske fakultetet sammen med Asbjørn Strandbakken, og er leder for det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet. I 2020 fikk hun 12 MNOK fra Norges forskningsråd for prosjektet DIMENSIONS som handler om strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, særlig psykose.

Innlegget blir kommentert av professor Svein Atle Skålevåg, som i 2016 ble nominert til Brageprisen for boken “Utilregnelighet: en historie om rett og medisin”.

Inga Berre valgt til preses

Inga Berre er valgt til ny preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Årsmøtet 9. mars valgte også nye styre- og rådsmedlemmer.

Inga Berre ble valgt til preses av årsmøtet (bildet).

Inga Berre er professor i matematikk, leder for Senter for modellering av koblet undergrunnsdynamikk (VISTA CSD), medlem av Universitetsstyret (2021-2025), leder ERC-prosjektet MaPSI, og har bred erfaring fra en rekke sentrale styreverv. Berre erstatter Leif Nøttestad, som var preses fra 2019 til 2022.

Årsmøtet valgte også nye styremedlemmer: Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap, og Kjetil Vikene, førsteamanuensis i biologisk og medisinsk psykologi, begge ved Universitetet i Bergen. De tiltrer i styret sammen med Siri Gloppen, Kathrine Skarstein og Inga Berre. Videre er Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i fysikk, kjemi og geofag (HVL) og Kari Espolin Fladmark, professor i biovitenskap (UiB), valgt til varamedlemmer. Siste vara i styret er Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi (NHH).

De som går ut av styret, er Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Per Bjørnar Grande, dosent i religion og livssyn (HVL), som begge fratrer etter seks år i styret, og Øystein Skagseth, forsker i oseanografi og klima (HI). Vi takker for innsatsen!

Årsmøtet gjennomførte også valg til rådet. Boleslaw Srebro, førsteamanuensis emeritus i biomedisin (UiB) gikk av etter tolv år – først seks år i styret, deretter seks år i rådet. Srebro erstattes av Leif Nøttestad. Øvrige rådsmedlemmer er: Per Buvik, professor emeritus i litteraturvitenskap (UiB), Finn Gunnar Nielsen, professor i havvindenergi (UiB), Hans-Jacob Ågotnes, professor i kulturvitenskap (UiB) og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (UiB).

Årsmøtet hedret også Guldborg Serck-Hanssen Søvik (1933-2021) med ett minutts stillhet. Guldborg var generalsekretær i Selskapet til Vitenskapenes Fremme i ti år, medlem av valgkomiteen, og gikk bort 28. september 2021 etter kort tids sykdom.

9. mars: Årsmøte og kåseri om “bergenseren”

Hva er det med bergenseren? Finnes «det bergenske»? Kan konstruksjonen av bergenseren la seg spore i byens historie?

Årsmøtet skulle vært arrangert stiftelsesdagen 12. desember, men pandemien kom i veien. Nå har Norge igjen åpnet opp, og onsdag 9. mars blir det tradisjonelt årsmøte med valg, fulgt av kåseri og bevertning på Christie Café.

Morten Hammerborg vil kåsere om “Bergenseren”, basert på hans ferske bok. Foto: Trond Erik Brekke.

Bergenseren inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik?

I kåseriet vil denne gåten bli belyst gjennom byens historie. Særlig vil relasjonen til hovedstaden på Østlandet og byggingen av en norsk nasjonalstat i tiden etter 1814 stå sentralt. Oslo er nemlig, om bergenserne anerkjenner det eller ei, Bergens viktigste by.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har siden 2017 hatt en egen spalte i Bergensavisen «Ka é det med Bergen?». Hammerborg har blant annet skrevet «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950» (2017) og historien om Haukeland sykehus, «Veien til Haukeland» (2019, med Teemu Ryymin). Høsten 2020 ga han ut «Bergenseren: En historisk analyse». Han er også bergenser.

 

Program, onsdag 9. mars:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (Årsmøtepapirer, revisorberetning, årsregnskap).
19:30 – Morten Hammerborg: Bergenseren (kåseri)
20:15 – Lett servering.

Arrangementet er gratis og åpent for alle på epostlisten. Servering er påspandert (minus drikke).

2021s mest leste blogginnlegg

Mange vitenskapere formidler sin kunnskap via Forskersonen — forskning.no sin side for gjestebloggere. Vi er glade og stolte over at Selskapets styremedlem Per Bjørnar Grande inntok både første- og fjerdeplass på listen over 2021s mest leste blogginnlegg.

Det mest leste innlegget har tittelen “Takket være kristendommen” og er et forsvar for kristendommens legitimitet og historiske rolle, ikke minst dens kompromissløse vektlegging av nestekjærlighet. Innlegget “Romanens død: Romanen gir ikke lenger grunnleggende ny innsikt“, forklarer hvorfor romanens gullalder definitivt er forbi, og havnet på en fjerdeplass.

Hele listen over 2021s mest leste blogginnlegg finner du hos forskersonen.no.

19. januar: Should we sacrifice health for the climate?

Healthcare is a place of healing, but as a major polluter it is also a source of harm. With a warming planet, should policy makers consider trading health for lower emissions?

The recent COP26 climate conference in Glasgow had, for the first time, a dedicated health programme. Norway is one of 14 countries that aim to reach ‘net zero’ healthcare emissions by 2050. While some measures to cut carbon emissions also improve health, there are only so many low-hanging fruits. The pathway to zero emissions is unknown, however, soon clinicians, administrators, and global health policy makers will face increasingly difficult trade-offs. The health system is a major polluter – can that change?

Illustration: Kathrine Kristiansen, sykepleien.no

Studentersamfunnnet and Selskapet til Vitenskapenes Fremme are proud to invite an emerging expert on climate and health in conversation about the future of the health system. Our speakers are leaders in Grønt Helsevesen, a project bringing together key actors from across the Norwegian health system to explore pathways to low-carbon healthcare. The report was launched at Bergen Global in October 2020 and is available to download.

The conversation will outline the origin of the project and share the experience of engaging with different stakeholders behind the scenes. Using Norway as a case, they will discuss the feasibility, responsibility, utility, and ultimate desirability of healthcare decarbonisation. What mechanisms from priority setting in healthcare, could be used to identify and navigate trade-offs on the pathway to `net-zero´ healthcare?

The speakers, Anand Bhopal and Emily McLean (in conversation), are medical doctors and PhD candidates at the Bergen Centre for Ethics and Priority Setting at the University of Bergen, and co-leaders of Grønt Helsevesen. Anand is also an affiliate researcher at the Centre for Energy Transformation (CET) at the University of Bergen. His research explores the intersection of priority setting, climate change and healthcare decarbonisation with a focus on low- and middle-income country perspectives, and recently co-authored a paper on climate, health and priority setting in the British Medical Journal. Emily has for many years been involved in Klima=Helse, an Bergen-based organisation exploring how climate change will affect health.

The event takes place at Teglverket at Kvarteret, January 19, 18:00-20:00. The event is free, open for all, and will be in English.

Due to the pandemic, the number of seats will be limited. Please sign up in advance here (free of charge).