12. desember: Årsmøte og Mordet på Ibsen

“«Mordet på Henrik Ibsen» må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen”, åpnet NRKs litteraturkiritiker Leif Erkle sin anmeldelse av Erlend O. Nødtvedts roman fra 2021. Mandag 12. desember kan du oppleve forfatteren selv presentere utdrag fra boken. Og årsmøte i Selskapet.

Erlend O. Nødtvedt / Mordet på Henrik Ibsen
Erlend O. Nødtvedt står for underholdningen på årets tradisjonelle årsmøte. Hjertelig velkommen!

Arrangementet åpner med det tradisjonelle årsmøt, som siden 1927 har vært avholdt på stiftelsesdagen 12. desember – kun med unntak for krig og pandemi. Du kan forvente en gjennomgang av selskapets økonomi og aktiviteter, valg, opplesning og bevertning på Christie Café.

Erlend O. Nødtvedt er en norsk forfatter fra Fyllingsdalen, og har gitt ut fire diktsamlinger og to romaner. Fra anmeldelsen hos NRK: “Fremfor alt er «Mordet på Henrik Ibsen» stinn av Bergen, av myten Bergen, historien, av bergensk-selvironisk hybris (her også), snakkesalighet og bergensk-patriotisk kjærlighet.” Vi gleder oss!

 

Program, mandag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (lenke kommer).
19:30 – Erlend O. Nødtvedt: Mordet på Henrik Ibsen (opplesning)
20:15 – Lett servering.

Arrangementet er gratis for medlemmer, men krever påmelding innen søndag 4. desember (lenke til påmeldingsskjema). Medlemsskap er gratis, og du melder deg inn her (lenke til innmeldingsskjema).

18. november: “Den førerløse samfunnsmaskinen”. En samtale mellom Lars Nyre og Lena Lindgren om teknologi og determinisme

Hvordan kan vi best forstå våre teknologiske liv? Lever vi i et jernbur av tekniske funksjoner eller finnes det en vei ut? Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss, både som borgere i samfunnsmaskineriet og på et personlig, psykologisk nivå.

Lars Nyre har møtt heftig motstand fra flere forskjellige fagmiljøer når han bramfritt har hevdet at vi er underkastet en utbredt teknologisk determinisme. Satt på spissen: Våre liv er så gjennomsyret av teknisk avanserte og uforståelige teknologier at humanistenes forståelse blir naiv og tilbakeskuende. Humanismens kritiske tenkemåte er ikke lenger god nok til å beskrive den verden vi faktisk lever i. Samfunnsmaskinen er for lengst blitt førerløs og utviklingen mot større teknisk rasjonalitet er ustoppelig. Nyres formaning er at vi må ta dette innover oss før vi kan ha noe håp om å påvirke utviklingen. Velmenende kritiske teorier må suppleres med en innovativ teknologi-aktivisme.

Lena Lindgren skriver kritisk om noen av disse samme mekanismene i den Bragepris-vinnende boken Ekko. Satt på spissen: Algoritmene som er innebygget i de digitale teknologiene vi omgir oss med – spesielt de som legger premissene for våre liv i de sosiale mediene – reduserer mennesket til selvforsterkende og narsissistiske begjærsmaskiner. Lindgren ser disse mekanismene i lys av de disruptive, kapitalistiske idéene som fikk gjennomslag i Silicon Valleys spede barndom; idéer som truer med å oppløse enhver samfunnsbyggende idé og som gjør at skillet mellom produkt og konsument omtrent har forsvunnet.

Lena Lindgren, Lars Nyre, Kjetil Vikene
Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss.

Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en bok om teknologiteori.

Lena Lindgren er politisk kommentator i Morgenbladet og har skrevet den Brageprisvinnende boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021)

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, utdannet litteraturviter og postdoktor i kognitiv nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, og foregår på Litteraturhuset, rom “Olav H. Hauge”, fredag 18. november klokken 19-21:00.

25. oktober: Musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret

Er det musikken som i framtiden skal møte pasientene på sykehuset? Studentersamfunnet og Selskapet til Vitenskapenes Fremme inviterer til musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret, hvor verdens ledende musikkterapeuter vil titte i glasskulen. Gratis konsert blir det òg!

Tirsdag 25. oktober vil du møte Jefferson Todd Frazier og Brynjulf Stige – og få konsert med Edvard Borneo. Gratis, selvfølgelig.

Bergen er allerede internasjonalt ledende når det gjelder bruk av musikkterapi i ulike deler av helsetjenestene. Over dammen, hos Houston Methodist Hospital, har kunst og musikk blitt integrert i selve sykehusdriften. Tirsdag 25. oktober får du møte to av hovedpersonene fra henholdsvis Bergen og Houston.

Brynjulf Stige er professor ved Griegakademiet ved UiB, leder for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi, og er en norsk nestor i både musikkterapeutisk forskning og bruk. Brynjulf’s ståsted er at musikk har en enorm nytteverdi, og musikkens kraft brukes allerede i rusbehandling, i behandling av mentale lidelser og hos ungdom, for å gi ulike pasientgrupper bedre mestring og livskvalitet, og for å bekjempe stigmatiserte «utenforskap».

Jefferson Todd Frazier er komponist og direktør ved The Center for Performing Arts Medicine ved Houston Methodist Hospital i Texas, USA. Der er musikk- og kunstterapi integrert i frontlinjen ved flere av sykehusets akuttmedisin-poster, del av behandlingstilbudet for langtidspasienter, og et tilbud til selve staben på sykehuset. Sykehuset er blitt et fyrtårn for integrering av musikk- og kunstterapi.

Er musikk del av fremtidens sykehusopphold, også i Norge? Hva er egentlig musikkterapi? Finn ut i Teglverket tirsdag 25. oktober, klokken 19-20. Samtalen vil, av naturlige årsaker, foregå på engelsk.

Gratiskonsert: Sval pop & folk & rock & jazz

En musikalsk terapeutisk helaften blir verken terapeutisk, musikalsk eller helaftensk uten nettopp levende musikk. Etter samtalen (ca. 20:30) inviterer vi til gratis konsert i Teglverket.

Kveldens musikere: Edvard Borneo, Leon Seilen, Øystein Høynes og Sigurd Steinkopf. Dette blir gøy!

Kveldens konsert ledes an av i folk’n’rock artisten Edvard Borneo, som for kvelden har følge av sin faste gitarist Leon Seilen. I tillegg har  han rekruttert to aldeles strålende musikere: Øystein Høynes (bass) er kanskje mest kjent fra Datadyr, en glitrende og superdynamisk jazztrio. Sigurd Steinkopf er en glitrende trommeslager som som har vunnet Jazz i sikte og fått Drømmestipendet.

Hele arrangementet er gratis og åpent for alle. Ta gjerne med en god venn!

5. oktober: «Teknologien og oss: Mediebruk og demokrati» En samtale med Jill Walker Rettberg og Hallvard Moe

Hvordan orienterer vi oss i en digitalisert verden? Hvilken informasjon stoler vi på? Hvordan bruker vi medier i de nye offentlighetene? Og algoritmene og AI-en – teknologier vi har utviklet for å hjelpe oss – vil de oss vel?

I en mediehverdag av falske nyheter, uoversiktlige nye medier og «smarte» teknologier er det lett å bli skeptiker. Hvem er egentlig avsender av nyhetene som når oss gjennom sosiale og tradisjonelle medier? Og hvordan virker de, disse algoritmene som styrer nyhetsstrømmen for oss, hjelper oss å velge musikk eller foreslår hvilke nye filmer vi bør se eller bøker vi bør lese? Hva skjer når vi gir maskinene muligheten til å overvåke livene – og påvirke valgene – våre? Like lett er det kanskje å bli entusiastisk over mulighetene som åpner seg, både for teknologi, ytringsfrihet og demokrati: Vi kan bryte ned gamle informasjonshierarkier og hegemonier, vi kan kvitte oss med tradisjonelle portvoktere: All informasjonen finnes jo der, «bare et tastetrykk unna» – og like kort vei er det for hvem som helst til å publisere sine meninger i de nye og hybride offentlighetene der skillet mellom deltaker og tilskuer er vanskeligere å avgjøre.

Velkommen til samtale onsdag 5. oktober!

I denne samtalen mellom professor i digital kultur Jill Walker Rettberg (UiB) og professor i medievitenskap Hallvard Moe (UiB) åpner vi diskusjonen mot både prinsipielle spørsmål og mot det praktiske, for å forstå hva som skjer i menneskers daglige samliv med teknologier vi er fullt i stand til å bruke, men ikke alltid forstår. Hvordan vi bruker de nye mulighetene som åpner seg, både til deltakelse i samfunnsdebatten og til informasjonsinnhenting? I hvilken grad vi er i stand til å overskue hvordan teknologien kan komme til å gjøre andre ting enn det vi har intendert? Hvordan kan i utgangspunktet «god» teknologi få negative konsekvenser, som at kriminalitetsbekjempende identifikasjonssystemer og andre typer overvåknings- og eksklusjonsteknologier truer med å frata den enkelte kontroll?

Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun leder for tiden et prosjekt som utforsker hvordan maskinsynsteknologier som ansiktsgjenkjenning, droner og deepfakes påvirker oss – ser og forstår vi verden annerledes når visuelle teknologier som dette blir hverdagskost? Boken Machine Vision: How Algorithms are Changing the Way We See the World kommer ut på Polity Press I 2023. Rettberg er også leder for Senter for digitale fortellinger, som nettopp er tildelt status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er interessert i hva mediene betyr for demokratiet. For tiden forsker han på hvordan ulike grupper i samfunnet knytter seg til offentligheten, og han er blant annet interessert i tillit til mediene og algoritmenes roller for mediebruk. Sammen med Brita Ytre-Arne leder han forskningsgruppen for mediebruksstudier ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Samtalen ledes av professor i nordisk litteratur, og styremedlem i Selskapet, Eirik Vassenden (UiB).

Velkommen en interessant og lærerik kveld på Café Christie onsdag 5. oktober. Dørene åpner 19:00!

Høstens program 2022

Kjære venner,

Grunnet sykdom og reiser hos våre foredragsholdere lar høstens program vente på seg. Denne posten oppdateres når neste arrangement er bekreftet. Beklager!

Beste hilsen,
Magnus Vollset,
Generalsekretær

24. mai: Den skeive Holberg. Om 1720-tallets mannsrolle

Hvem var Ludvig Holberg? I 250 år har Holbergresepsjonen diskutert Holbergs selvframstilling. Med utgangspunkt i komedien Jean de France og Levnetsbrevene vil forelesningen drøfte tidenes mest fremstående bergenser, inspirert av så vel Skeivt kulturår 2022 som 300-årsjubileet for Holbergs komedier.

Arrangementet foregår på Christie Café tirsdag 24. mai, klokken 19:00-20:30.

Holbergs Jean de France er ett av mange eksempler på europeiske komedier fra rundt 1700 som fremstiller en franskpåvirket mann. Motivet er særlig hyppig i engelsk drama. I tråd med Holbergs egne kommentarer leser man ofte Jean de France som en generell advarsel mot utenlandsreiser, men tematikken i denne europeiske tradisjonen er snarere den femininiserte mann, ofte kalt et «petitmaitre».

De engelske eksemplene latterliggjør petitmaiteret og ses slik som uttrykk for sementeringen av kjønnsroller i tidlig opplysningstid. Forelesningen vil gjennom en del teksteksempler argumentere for at Holberg skildrer sin Jean med en empati og forståelse. Dette endrer stykket fra karakterkomedie til en tragisk framstilling av den feminine mann. Denne tematikken er lett synlig i mange oppsetninger, men ikke i forskningstradisjonen. Videre vil det trekkes noen linjer til Holbergs gåtefulle, selvbiografiske Levnetsbrev for å sannsynliggjøre at Holbergs fremstilling av Jean kan knyttes til Holbergs egen selvforståelse og outsiderposisjon.

Sejersted og Holberg
Professor Jørgen Sejersted har forsket på Ludvig Holberg i femten år.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur og tidligere dekan ved det humanistiske fakultet. Han har særlig forsket på Ludvig Holberg, som i forskningsprosjektet «Holbergs ideologier», som han ledet i 2012-2016. Sejersted var også med på å lage den nyåpnede utstillingen «Holberg? Mennesket i teateret i 300 år», som er oppstilt på HF-biblioteket frem til august. Ludvig Holbergs samlede verker er for øvrig tilgjengelig på nett.

Gjesteforelesning 16. mai: “Neurolaw: Perils and Promises”

Mandag 16. mai inviterer forskergruppen DIMENSIONS til åpen gjesteforelesning med professor Stephen J. Morse fra University of Pennsylvania Law School. Morse vil diskutere forholdet mellom jus og neurovitenskap, med spesiell vekt på spørsmål om straffeansvar og tilregnelighet. Morse sitt hovedargument er neurovitenskapens bidrag til strafferetten er ekstremt begrenset, og ikke rettferdiggjør radikale reformer. Budskapet blir nyansert med eksempler på bruk av neurovitenskapelige bevis i straffesaker i fem ulike land. Les mer her.

4. mai: Straff og sykdom på sinnet

I Norge og de fleste land er det mulig for noen lovbrytere å gå fri fra straff, selv etter de mest alvorlige lovbruddene. Årsaken er regler om strafferettslig utilregnelighet. Tanken, som går helt bak til Aristoteles, er at noen lovbrytere er så syke at det ikke er rettferdig å klandre dem, slik vi ellers gjør i strafferetten.  I dag kobles utilregnelighetsreglene til medisinske diagnoser om psykisk sykdom, som eksperter i psykiatri opplyser retten om. Hvorfor, og hvordan, er psykisk sykdom relevant for straffansvar?

Arrangementet foregår på Christie Café onsdag 4. mai, klokken 19:00-20:30.

I Norge reiste 22. juli-saken en omfattende diskusjon: Var gjerningspersonen motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som mange offentlig mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen landet til slutt på at gjerningspersonen var tilregnelig og straffansvarlig. 22. juli-saken førte med seg kritikk mot reglene, og 1. oktober 2020 trådte nye regler for utilregnelighet i kraft. Saken synliggjorde imidlertid også grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom – og koblingen mellom disse. Utfordringene består selv om reglene er endret, og løses heller ikke enkelt gjennom lovendringer.

I denne forelesingen vil professor Linda Gröning diskutere utilregnelighetsreglene og gi sitt syn på koblingen mellom psykisk sykdom og straffansvar. Hvilke sentrale utfordringer finnes i strafferetten på dette område, og hva er mulige løsninger? Forelesingen vil drøfte både jussen på området og behovet for kunnskapsutvikling i den videre rettsutviklingen.

Professor Linda Gröning
Professor Linda Gröning forsker på strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer.

Linda Gröning er jurist, med doktorgrad fra Lunds universitet. Hun kom til Bergen i 2008 og har publisert en rekke bøker og artikler. Siden 2012, da hun var medlem i Tilregnelighetsutvalget, har hun særlig arbeidet med spørsmål i grensesnittet mellom juss og psykiatri. Hun leder forskergruppen i strafferett- og straffeprosessrett ved det Juridiske fakultetet sammen med Asbjørn Strandbakken, og er leder for det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet. I 2020 fikk hun 12 MNOK fra Norges forskningsråd for prosjektet DIMENSIONS som handler om strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, særlig psykose.

Innlegget blir kommentert av professor Svein Atle Skålevåg, som i 2016 ble nominert til Brageprisen for boken “Utilregnelighet: en historie om rett og medisin”.

Inga Berre valgt til preses

Inga Berre er valgt til ny preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Årsmøtet 9. mars valgte også nye styre- og rådsmedlemmer.

Inga Berre ble valgt til preses av årsmøtet (bildet).

Inga Berre er professor i matematikk, leder for Senter for modellering av koblet undergrunnsdynamikk (VISTA CSD), medlem av Universitetsstyret (2021-2025), leder ERC-prosjektet MaPSI, og har bred erfaring fra en rekke sentrale styreverv. Berre erstatter Leif Nøttestad, som var preses fra 2019 til 2022.

Årsmøtet valgte også nye styremedlemmer: Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap, og Kjetil Vikene, førsteamanuensis i biologisk og medisinsk psykologi, begge ved Universitetet i Bergen. De tiltrer i styret sammen med Siri Gloppen, Kathrine Skarstein og Inga Berre. Videre er Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i fysikk, kjemi og geofag (HVL) og Kari Espolin Fladmark, professor i biovitenskap (UiB), valgt til varamedlemmer. Siste vara i styret er Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi (NHH).

De som går ut av styret, er Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Per Bjørnar Grande, dosent i religion og livssyn (HVL), som begge fratrer etter seks år i styret, og Øystein Skagseth, forsker i oseanografi og klima (HI). Vi takker for innsatsen!

Årsmøtet gjennomførte også valg til rådet. Boleslaw Srebro, førsteamanuensis emeritus i biomedisin (UiB) gikk av etter tolv år – først seks år i styret, deretter seks år i rådet. Srebro erstattes av Leif Nøttestad. Øvrige rådsmedlemmer er: Per Buvik, professor emeritus i litteraturvitenskap (UiB), Finn Gunnar Nielsen, professor i havvindenergi (UiB), Hans-Jacob Ågotnes, professor i kulturvitenskap (UiB) og Kari Tove Elvbakken, professor i statsvitenskap (UiB).

Årsmøtet hedret også Guldborg Serck-Hanssen Søvik (1933-2021) med ett minutts stillhet. Guldborg var generalsekretær i Selskapet til Vitenskapenes Fremme i ti år, medlem av valgkomiteen, og gikk bort 28. september 2021 etter kort tids sykdom.