Selskapet til Vitenskapenes Fremme

Hvordan står det til med leseferdighetene våre? Er det riktig, som det stadig oftere hevdes, at yngre lesere er i ferd med å miste evnen til langlesning? Voksne lesere er mindre synlige, men vi vet at stadig flere lytter til litteratur. Hva skyldes endringen i leseevner eller lesevaner?

Tid og sted: “Alver” på Litteraturhuset i Bergen,
Onsdag 11. oktober 2023 kl. 19:00
Foredraget er gratis og åpent for alle.

Enkelte peker på at stadig mer av lesingen vår skjer på digitale flater, og at de fulle konsekvensene av forflytningen fra papir til skjerm ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad. Andre antyder at en bieffekt av digitaliseringen av livene våre fører til en mer gjennomgripende form for kronisk distraksjon, og at denne saboterer all kognitiv aktivitet som strekker seg over en viss tid. Atter andre igjen peker mot en tendens i norskfagets lese- og skriveopplæring til å arbeide med tekstutdrag og korte tekster fremfor større og mer tidkrevende verk. Mange vil nok også mene at disse faktorene virker sammen – ofte på uoversiktlige måter.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme gjør et forsøk på å rydde, og inviterer til en panelsamtale mellom

Kari Spjeldnæs er høyskolelektor og instituttleder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, og i sluttfasen med en doktorgrad om lesing og digitalisering. Hun er opptatt av hva som skjer når litteraturen blir digital og lesingen finner sted i omgivelser der digital påkobling er den nye normalen.

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, mest kjent for sin forskning på litteraturkritikk. Han har involvert seg i debatten om leselyst hos studenter, møtet med språkførende kunstig intelligens.

Terje Hillesund er professor i mediefag ved Universitetet i Stavanger og har lenge vært opptatt av utviklingen av e-bøker og tekstens digitale transformasjon og særlig forholde mellom ulike teknologier og lesing.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene.

Hva skal vi med offentlig debatt? Og hva er en god offentlig debatt? Valgkamp får ikke alltid frem det beste i samfunnsdebatten, men den tilspissede valgkampretorikken engasjerer — på godt og på vondt.

Tid og sted: “Vårt Vestland” på Bergen Offentlige Bibliotek, Onsdag 13. september 2023 kl. 19:00
Foredraget er gratis og åpent for alle.

I innlegget skal vi følge den offentlige debatten i Norge gjennom et dypdykk i en av de siste årenes mest omdiskuterte politiske hendelser.
Var det et retorisk havari eller et politisk mesterstykke?

Vi skal spore debatten fra den “kjedelige” argumentasjonen i NOU-er og Stortingskomiteer, til opphetet meningsbrytning på Politisk Kvarter og sosiale medier. Hva forteller de ulike debattarenaene oss om det offentlige ordskiftet. Og hvem vant debatten?

Ole Hjortland er professor i filosofi og prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet.

Hjortland forsker på logikk og argumentasjon, og sammen med Pål Antonsen har han fulgt offentlig debatt gjennom spalten Logikksjekk i Morgenbladet. Denne høsten følger han debattene i valgkampen sammen med 900 ex.phil-studenter.

Kvelden ledes av Inga Berre – preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

Societal challenges are lining up. Can we do something about them?

Time and place: Wednesday 10th of May, at 19:00 by the fireplace at Cafe Christie (by the University Aula)
This talk will be in english

From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action.

Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue.

The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

Samfunnsutfordringene står i kø. Har vi mulighet til å gjøre noe med dem?

Tid og sted: Onsdag 10. mai, kl. 19:00 ved peisen på Kafe Christie (ved Universitetsaulaen)
Foredraget vil holdes på engelsk.

Fra det lokale til det globale står utfordringene i kø. Klimakrisen, biodiversitetskrisen, pandemier, og omveltninger knyttet til ny teknologi som kunstig intelligens utvikler seg i en voldsom fart, og løsningene må komme like hurtig. For at løsninger faktisk skal være løsninger, så må de være basert på handlingsrettet kunnskap, og ingen enkeltperson kan ha fullstendig oversikt. Det opplyste eneveldet kan ikke eksistere. Derfor må vi ha gode institusjoner som klarer å samle og omsette vitenskap til handling.

Foredragsholder er Jeroen van der Sluijs, professor ved Senter for Vitenskapsteori, UiB, jobber med institusjonalisert evidensbasert politikkutforming. Hjertesaken er tilbakegangen av pollinerende insekter, men det grunnleggende problemet er mye større enn bare den saken.

Kvelden ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger. 

Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser).

Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Velkommen til Christie café på Naturhistoriske Museum, onsdag 15.02 kl. 18:00. Gratis og åpent for alle.

Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene?

Tid og sted: Fredag 20. januar, kl. 19:00. Litteraturhuset, rom: Alver. Gratis og åpent for alle.

Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge.

Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Avslutt uken (eller begynn helgen) på Litteraturhuset 20. januar. Vi ses!