11. oktober: Den vanskelige lesingen – Panelsamtale om konsentrasjon, digitalisering og lesing i distraksjonenes tidsalder

Hvordan står det til med leseferdighetene våre? Er det riktig, som det stadig oftere hevdes, at yngre lesere er i ferd med å miste evnen til langlesning? Voksne lesere er mindre synlige, men vi vet at stadig flere lytter til litteratur. Hva skyldes endringen i leseevner eller lesevaner?

Tid og sted: “Alver” på Litteraturhuset i Bergen,
Onsdag 11. oktober 2023 kl. 19:00

Foredraget er gratis og åpent for alle.

Enkelte peker på at stadig mer av lesingen vår skjer på digitale flater, og at de fulle konsekvensene av forflytningen fra papir til skjerm ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad. Andre antyder at en bieffekt av digitaliseringen av livene våre fører til en mer gjennomgripende form for kronisk distraksjon, og at denne saboterer all kognitiv aktivitet som strekker seg over en viss tid. Atter andre igjen peker mot en tendens i norskfagets lese- og skriveopplæring til å arbeide med tekstutdrag og korte tekster fremfor større og mer tidkrevende verk. Mange vil nok også mene at disse faktorene virker sammen – ofte på uoversiktlige måter.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme gjør et forsøk på å rydde, og inviterer til en panelsamtale mellom

Kari Spjeldnæs er høyskolelektor og instituttleder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, og i sluttfasen med en doktorgrad om lesing og digitalisering. Hun er opptatt av hva som skjer når litteraturen blir digital og lesingen finner sted i omgivelser der digital påkobling er den nye normalen.

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, mest kjent for sin forskning på litteraturkritikk. Han har involvert seg i debatten om leselyst hos studenter, møtet med språkførende kunstig intelligens.

Terje Hillesund er professor i mediefag ved Universitetet i Stavanger og har lenge vært opptatt av utviklingen av e-bøker og tekstens digitale transformasjon og særlig forholde mellom ulike teknologier og lesing.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene.

 

Hvem vant debatten?

Hva skal vi med offentlig debatt? Og hva er en god offentlig debatt? Valgkamp får ikke alltid frem det beste i samfunnsdebatten, men den tilspissede valgkampretorikken engasjerer — på godt og på vondt.

Tid og sted: “Vårt Vestland” på Bergen Offentlige Bibliotek, Onsdag 13. september 2023 kl. 19:00
Foredraget er gratis og åpent for alle.

I innlegget skal vi følge den offentlige debatten i Norge gjennom et dypdykk i en av de siste årenes mest omdiskuterte politiske hendelser.
Var det et retorisk havari eller et politisk mesterstykke?

Vi skal spore debatten fra den “kjedelige” argumentasjonen i NOU-er og Stortingskomiteer, til opphetet meningsbrytning på Politisk Kvarter og sosiale medier. Hva forteller de ulike debattarenaene oss om det offentlige ordskiftet. Og hvem vant debatten?

Ole Hjortland er professor i filosofi og prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet.

Hjortland forsker på logikk og argumentasjon, og sammen med Pål Antonsen har han fulgt offentlig debatt gjennom spalten Logikksjekk i Morgenbladet. Denne høsten følger han debattene i valgkampen sammen med 900 ex.phil-studenter.

Kvelden ledes av Inga Berre – preses i Selskapet til Vitenskapenes Fremme.

10th of May: Urgent decisions in uncertain times

Societal challenges are lining up. Can we do something about them?

Time and place: Wednesday 10th of May, at 19:00 by the fireplace at Cafe Christie (by the University Aula)
This talk will be in english

Jeroen van der Sluijs
Velkommen til et spennende foredrag om hvordan vi best mulig kan koordinere våre avgjørelser i skiftende tider.

From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action.

Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue.

The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

10. mai: Presserende avgjørelser i usikre tider!

Samfunnsutfordringene står i kø. Har vi mulighet til å gjøre noe med dem?

Tid og sted: Onsdag 10. mai, kl. 19:00 ved peisen på Kafe Christie (ved Universitetsaulaen)
Foredraget vil holdes på engelsk.

Jeroen van der Sluijs
Velkommen til et spennende foredrag om hvordan vi best mulig kan koordinere våre avgjørelser i skiftende tider.

Fra det lokale til det globale står utfordringene i kø. Klimakrisen, biodiversitetskrisen, pandemier, og omveltninger knyttet til ny teknologi som kunstig intelligens utvikler seg i en voldsom fart, og løsningene må komme like hurtig. For at løsninger faktisk skal være løsninger, så må de være basert på handlingsrettet kunnskap, og ingen enkeltperson kan ha fullstendig oversikt. Det opplyste eneveldet kan ikke eksistere. Derfor må vi ha gode institusjoner som klarer å samle og omsette vitenskap til handling.

Foredragsholder er Jeroen van der Sluijs, professor ved Senter for Vitenskapsteori, UiB, jobber med institusjonalisert evidensbasert politikkutforming. Hjertesaken er tilbakegangen av pollinerende insekter, men det grunnleggende problemet er mye større enn bare den saken.

Kvelden ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

13. mai – vårekskursjon til Lyngheisenteret

Selskapet til Vitenskapens Fremme inviterer:
Vårekskursjon til Lyngheisenteret!

13. mai 2023 – 08:00 – 16:00 || Påmeldingsfrist 05.mai

Program (som også kan lastes ned som pdf her)

08:00 Avreise Strandkaiterminalen med Norled sin hurtigbåt til Flåm.
08:40 Ankomst Lygra kai. Fra kaien er det en kort gåtur gjennom vakkert landskap til
infobygningen. Servering av kaffe og litt å bite i.
09:30 Velkommen ved Emeritus Peter Emil Kaland.
10:00 Framvisning av filmen «Mandus og Klara» og åpen utstilling.
10:45 Lyngheiene i klima- og naturforskning ved stipendiat Kristine Birkeli.
11:30 To-retters lunsj basert på lokale råvarer:
Villsausuppe/Villsaupølse/Potetsuppe/Vegetarlasagne (forhåndsbestilling).
12:15 Omvisning i lyngheia med Peter Emil Kaland og Kristine Birkeli.
14:30 Kaffe/te og nystekte sveler med rømme og syltetøy.
15:00 Buss til Muséplass / Naturhistorisk museum

EGENANDEL: 200,- FOR MEDLEMMER:
Meld deg på her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=14783245
___________________________________________________________________________________________

For mer informasjon ta kontakt med kjetil.vikene@uib.no (fungerende generalsekretær)

Selskapet til Vitenskapenes Fremme (1927) er Bergens eldste tverrfaglige akademiske forum. Formål er å fremme vitenskapen og dens betydning for samfunnet.

19. april: Bærekraftsutdannelse. Hva er det – og trenger vi det?

Hva tenker de unge om klima og hva gjør skolene?

Tid og sted: Onsdag 19. april, kl. 19:00. Kafe Christie (ved Universitetsaulaen)

I denne samtalen redegjør Thea Gregersen for forskjeller i klimaholdninger mellom generasjoner, og Kjellrun Hiis Hauge viser oppgaven norsk skole er satt til å gjøre knyttet til bærekraft.
Sammen problematiserer de situasjonen de unge og deres lærere står i og diskuterer hvordan unges bekymringer for klima kan snus til å bli motiverende

Bærekraftsutdannelse
Trenger vi egentlig en bærekraftutdannelse?

.
Kjellrun Hiis Hauge er professor i klimadanning og bærekraft ved Høgskulen på Vestlandet(HVL) og er ansatt i et toårig professorat finansiert av Sparebanken Vest. Hun er interessert i danning og bærekraft i skoleundervisning, særlig fra et demokrati-perspektiv.

Thea Gregersen er forsker ved NORCE og spesielt interessert i folks holdninger og følelser knyttet til klimaendringene. Hun er koordinator for Klima-og miljøgruppen i Norsk Medborgerpanel, som samler inn data om nordmenns klimaholdninger tre ganger i året.

Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet..

Arrangementet er gratis og åpent for alle

 

28. mars: Søvn og søvnvansker: Historiens siste sommertid? (Litteraturhuset)

Hva gjør sommertid og vintertid med søvnen vår? Blir vi syke av å stille klokken? Skal vi ha evig sommertid eller evig vintertid? Hvem skal vi ta hensyn til, folk i Kirkenes eller Bergen?

Tid og sted: Tirsdag 28. mars, kl. 19:00. Litteraturhuset.

Tidssonekart
Kartet viser inndelingen av tidssoner i Europa. Dette har stor betydning for søvnen vår. (Utsnitt fra tidssonekart i offentlig eie fra Wikipedia.)

Norsk standardtid ble innført med Bergensbanen. Behovet for å vite når toget gikk fra Bergen og når det var fremme i Oslo overstyrte hva som var midt på dagen sett fra solens posisjon. For å spare penger på belysning i fabrikkene innførte man i 1916 en ordning med sommertid slik at vi kunne utnytte dagslyset bedre. Denne omstridte ordningen ha vært praktisert i kortere og lengre perioder siden. Fra 2001 har Norge fulgt EUs direktiv om sommertid, men dette direktivet er på vei til historiebøkene sammen med hele ordningen.

Elisabeth Flo-Groeneboom er psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB og leder Human Light Lab og “Bergen Research group for Innovation, Growth, Health and Technology” (BRIGHT). Hun forsker på ikke-farmakologiske intervensjoner, søvn og døgnrytmer, psykiske helseutfordringer gjennom livet, og funksjon hos eldre og personer med demens.

Bjørn Bjorvatn er lege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, leder av koordinator-teamet i PraksisNett og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sjukehus. Han forsker på søvn, søvnlidelser, og døgnrytmelidelser, og har skrevet flere bøker om emnet. Han og hans kolleger har også publisert en artikkel om sommertidspreferanser i Norge.

Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kanskje blir 26. mars 2023 siste gang vi stiller klokken for sommertid?

15. februar: Den plastiske hjernen – fra molekyler til bevissthet

Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger. 

 

To forskningsfronter møtes: Clive Brahman og Kenneth Hugdahl i samtale. Foto (UiB): Paul André Sommerfeldt / Thor Brødreskift

Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser).

Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger.

Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Velkommen til Christie café på Naturhistoriske Museum, onsdag 15.02 kl. 18:00. Gratis og åpent for alle.

20. januar: “Les Liaisons dangereuses. Ytre høyres transnasjonale dimensjon – fortid og nåtid”

Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene?

Tid og sted: Fredag 20. januar, kl. 19:00. Litteraturhuset, rom: Alver. Gratis og åpent for alle.

Elisabetta Cassina Wolff
Elisabetta Cassina Wolff er førsteamanuensis i historie, ved Universitetet i Oslo, og tilknyttet C-REX, Senter for forskning på ekstremisme.

Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge.

Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Avslutt uken (eller begynn helgen) på Litteraturhuset 20. januar. Vi ses!

12. desember: Årsmøte og smakebiter fra UiBs vitenskapshistorie

“«Mordet på Henrik Ibsen» må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen”, åpnet NRKs litteraturkiritiker Leif Erkle sin anmeldelse av Erlend O. Nødtvedts roman fra 2021. Mandag 12. desember kan du oppleve forfatteren selv presentere utdrag fra boken. Og årsmøte i Selskapet.

Nødtvedt har meldt avbud pga. sykdom. Isteden vil historikerne Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset holde korte presentasjoner med smakebiter fra det ferske jubileumsverket om Universitetet i Bergens vitenskapshistorie: «Vitenskap og vitenskapshistorier: Universitetet i Bergen 1946-2021». De tre bindene ble lansert fredag (les mer), så programmet blir lokalt, aktuelt og relevant.

Vitenskap og vitenskapshistorier: Universitetet i Bergen 1946-2021
Historikerne Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset vil gi smakebiter fra det ferske jubileumsverket om Universitetet i Bergens vitenskapshistorie.. Hjertelig velkommen!

Arrangementet åpner med det tradisjonelle årsmøt, som siden 1927 har vært avholdt på stiftelsesdagen 12. desember – kun med unntak for krig og pandemi. Du kan forvente en gjennomgang av selskapets økonomi og aktiviteter, valg, opplesning og bevertning på Christie Café.

Hege Roll-Hansen er førsteamanuensis i nyere norsk historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. I tillegg til vitenskapshistorie, har blant annet skrevet om statistikkens historie i Norge, og om Sogn og Fjordane. Magnus Vollset er vår egen generalsekretær, men også førsteamanuensis i medisinhistorie og vitenskapshistorie. Han har skrevet om blant annet lepra, meteorologi og geofysikk. Vi gleder oss!

 

Program, mandag 12. desember:
18:45 – Dørene åpner.
19:00 – Årsmøte. Årsmøtepapirer (lenke kommer).
19:30 – Hege Roll-Hansen og Magnus Vollset: Smakebiter fra Universitetet i Bergens vitenskapshistorie
20:00 – Lett servering.

Arrangementet er gratis for medlemmer, men krever påmelding innen søndag 4. desember (lenke til påmeldingsskjema). Medlemsskap er gratis, og du melder deg inn her (lenke til innmeldingsskjema).