USAs Høyesterett – Fra Juss til Politikk

Godkjenningen i Senatet av Brett Kavanaugh, president Donald Trumps kandidat til det ledige dommerembetet i USAs føderale høyesterett, later til å bli den mest konfliktfylte utnevningsprosessen i USAs historie. Fram til 2013 var det bred enighet blant senatorene om godkjenningene. I dag blir dommerne godkjent langs knappe partipolitiske skillelinjer.

USAs høyesterett i Washington D.C. er i sentrum av den politiske stormen. Foto: Joe Ravi / Creative Commons.

Den amerikanske grunnloven av 1787 slår i kapittel tre fast at den juridiske makten skal legges til en høyesterett og til slike underordnede domstoler som Kongressen fra tid til annen kan opprette. Maktdelingen i USA gir presidenten fullmakt til å nominere og Senatet fullmakt til å godkjenne dommerne som sitter på livstid.

Siden Alexander Hamiltons forsiktige omtale i 1788 av domstolene som den svakeste av de tre statsmaktene, har USAs Høyesterett over de siste tiårene posisjonert seg som en sentral maktfaktor og betydelig vetospiller i amerikansk politikk. Høyesteretts strategiske posisjon, dommernes uavhengighet, og polariseringen i det amerikansk samfunnet plasserer Høyesterett i sentrum av den politiske stormen.

Gunnar Grendstad er professor i statsvitenskap og underviser blant annet i amerikansk politikk ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Han har predikert riktig vinner av presidentvalgene i USA siden 2004. De siste ti årene har han forsket på dommeratferd i Norges Høyesterett. Grendstad har vært gjesteforsker ved UC Berkeley, Purdue University og University of Washington.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 17. oktober, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

Professor Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk har vært leder for det tverfaglige bachelorprogrammet i USA-studier ved Universitetet i Bergen, og har blant annet forsket på amerikansk og norsk høyesterett, og har siden 2004 spådd riktig vinner av presidentvalgene i USA. Foto: Dag Hellesund / På Høyden.

12. september: Mysteriet med jordiske gammaglimt

Nå svever måleinstrument som Birkelandsenteret for romforskning har vært med på å utvikle i bane rundt jorden. Jakten på å forstå jordiske gammaglimt er i gang.

Oppskytningen av SpaceX FAlcon 9 fra Cape Canaveral i Florida 2. april 2018. Med et lite stykke bergensk romfartshistorie ombord. (Foto: SpaceX).

Mandag 2. april i år ble instrumentpakken ASIM (Atmosphere-Space Interactions Monitor) sendt opp til den Internasjonale romstasjonen fra Cape Canaveral i Florida, USA, med Tesla-gründer Elon Musks SpaceX-rakett.

ASIM inneholder blant annet et røntgen- og gammainstrument som Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen (UiB) har spilt en hovedrolle i å utvikle. Fra sitt nye hjem 400 kilometer over bakken vil ASIM kunne gjøre målinger av jordiske gammaglimt og andre lysfenomener som ofte oppstår i forbindelse med tordenvær. Dette er naturfenomen som kun har vært kjent noen få tiår, og som vi ennå vet veldig lite om.

ASIM er et prosjekt i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) ledet av Danmark. I tillegg til Norge deltar miljøer fra Spania, Polen og Italia.

Onsdag 12. september fortalte professor Kjetil Ullaland om bakgrunnen for prosjektet, og ga siste nytt fra jakten på jordiske gammaglimt – et lite stykke bergensk romforskningshistorie. Ullaland er professor i mikroelektronikk ved IFT og har vært ansvarlig for elektronikkutviklingen for ASIM-instrumentet. Han har lang fartstid innen mikroelektronikkdesign for strålingsutsatte miljø, i  verdensrommet, på CERN og for medisinsk teknologi.

Kjetil Ullaland viste blant annet film fra hvordan instrumentet fra Bergen ble montert på den Internasjonale Romstasjonen (ISS). Foto: Privat.

Birkelandsenteret for fremragende forskning innen romfysikk ble opprettet i mars 2013. Det er ledet fra Institutt for fysikk og teknologi (IFT) ved Universitetet i Bergen, med noder ved NTNU og UNIS. Hovedformålet med senteret å forstå hvordan jorden er koblet til verdensrommet. For mer informasjon, se: https://birkeland.h.uib.no/.

Foredraget finner sted på Café Christie (Universitetsmuseet) onsdag 12. september, klokken 19:30. Fri adgang for alle interesserte.

Tur til Tyssedal, lørdag 9.juni 2018

Se bilder fra årets ekskursjon her

Årets ekskursjon gikk til Hardanger, med vekt på industriutbyggingen der, som var preget av monumental arkitektur og økende interesse for arbeidernes kår. 

Programmet var som følger:

Kl. 09.00:   Avreise fra Busstasjonen, perrong P. De som ønsker å bli plukket opp underveis, gir beskjed, så skal vi imøtekomme så langt det lar seg gjøre.

Kl. 12.00:   Ankomst Tyssedal, og lunsj i kafeen i den restaurerte kraftverksbygningen.

Etter lunsj ble billedspillet «Industrieventyret» vist, og vi fikk omvisning i den gamle kraftstasjonen.

Så reiste vi med buss til Skjeggedal, der Ringedalsdemningen ligger som en middelalderborg. Det ble vist rundt på anlegget og det ble servert forfriskninger. 

Deretter, ca. kl. 16.30, reiste vi med buss til Odda, der vi fikk omvisning ved arbeiderboligene.

Til slutt gikk turen direkte med buss tilbake til Bergen.

Turen kostet kr. 150.- for medlemmer, kr 250.- for ikke-medlemmer. 

9. mai: Jakter på menneskets opprinnelse

For 20 år siden trodde man det moderne mennesket plutselig oppsto i Europa, for 50.000 år siden. Det fantes vesener som lignet oss tidligere, men det var i Europa at kulturen fikk sitt gjennombrudd. Trodde man.

Photo: Eric Pubert, SapienCE

Nye arkeologiske funn, i betydelig grad gjort fra forskere tilknyttet det nye senteret for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen, SapienCE, tyder på at mange typiske menneskelige kulturtrekk oppsto i forskjellige deler av verden, hos ulike typer hominider, og betydelig lengre tilbake i tid. Blant spørsmålene SapienCE skal undersøke er de komplekse, ikke-lineære utviklingsbanene som skapte det moderne mennesket. Ifølge professor Francesco D’Errico er kulturutviklingen som gjorde oss til moderne mennesker ikke en direkte følge av en enkel biologisk eller genetisk endring, men summen av en rekke sammenhengende og dynamiske faktorer, der både det sosiale samspillet menneskene imellom, og miljøet de levde, i var viktig. Under innlegget vil han fortelle siste nytt fra den arkeologiske forskningsfronten.

Francesco D’Errico er forskningsleder ved SapienCE, og ble i 2017 utpekt som en av verdens mest siterte forskere. D’Errico har publisert over 160 artikler i ledende tidsskrift, har holdt over 140 innlegg ved vitenskapelige konferanser, og har undervist i Frankrike, Sør-Afrika, England, USA, Canada, Spania, Italia, Portugal og Belgia. Innlegget blir holdt på engelsk.

Les mer:
Mennesker begynte med handel tidligere enn antatt  (forskning.no)

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 9. mai, klokken 19:30. Fri adgang.

11. april: Norsk medborgerpanel 

Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Tre ganger i året svarer ca. 7000 aktive deltakere på nettbaserte undersøkelser om norsk samfunn og politikk. Deltakerne er tilfeldig trukket fra folkeregisteret og utgjør et tverrsnitt av den norske befolkningen. Undersøkelsene utvikles av nasjonale og internasjonale forskere, og resultatene brukes til forskning som gir verdifull ny innsikt om samfunnet vårt.

Denne kvelden vil leder for Medborgerpanelet, Hiwa Målen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB, presentere prosjektet og svare på spørsmål.

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 11. april, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang.

14. mars: Globale samfunsutfordringer

Foto: The Borgen Project.

I Norge og i Bergen kan vi glede oss over at spedbarnsdødeligheten er svært lav; 3 per 1,000 levende fødte. Situasjonen er en helt annen i andre deler av verden: I Afrika sør for Sahara og i India er den på 30-50. FNs bærekraftsmål for helse har som mål å redusere spedbarnsdødeligheten til 12 per 1,000 levende fødte. I en verden med enorme forskjeller, kan vi endre dette? Hvordan?

Forskningsprosjekter som kan redusere spedbarnsdødelighet er bare ett eksempel på forskning på globale samfunnsutfordringer som vil bli belyst av professor Bente E. Moen. Et annet eksempel er å ha en anstendig arbeidssituasjon, der man ikke blir skadet av forhold på arbeidsplassen. I dag dør en arbeidstaker hvert 15. sekund som følge av skader eller sykdom forårsaket av forhold på arbeidsplassen. Det er ingen tvil om at denne type skade og sykdom kan forebygges. Spørsmålet er hvordan vi gjør dette.

Universitetet i Bergen satser strategisk på å bygge opp kompetanse som er relevant for FNs bærekraftsmål, og Moen vil fortelle om noen av universitetets planer og videre strategier på dette feltet. Ved hennes eget Senter for internasjonal helse har forskningen som mål å utvikle og evaluere tiltak som kan forbedre situasjonen i de landene der vi har de største problemene, og er svært opptatt av forskjeller mellom befolkningsgrupper. Forskningen skal ha en reell betydning for fattige populasjoner i verden. Senterets ansatte har utviklet partnerskap med universiteter i en rekke lavinntektsland, og har god lokal forankring for sine prosjekter.

 

Professor Bente E. Moen leder Senter for internasjonal helse, samt den strategiske satsingen Globale samfunnsutfordringer ved Universitetet i Bergen. Hun er utdannet lege, tok doktorgrad i 1991, har vært professor i arbeidsmedisin siden 1995; og ble professor i global helse i 2012. Moen har veiledet 25 doktorgradsstudenter, hvorav ti fra lavinntektsland, og har skrevet mer enn 200 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.

 

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 14. mars, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang.

14. februar: Besøk til Fakultet for Kunst, musikk og design.

Neste møte i SVF er et besøk til UiBs nye Fakultetet for kunst, musikk og design (KMD). Vi kombinerer dette med omvisning i nybygget i Møllendal. KMD-bygget er en del av den nye utbyggingen i Møllendal, og første bygg i Bergen tegnet av Snøhetta. Førsteamanuensis Bente Irminger viser rundt, og etterpå samles vi til kaffe, oppsummering og svar på spørsmål. Der er mulig at også prosjektleder vil delta.

Maksimalt antall deltakere er 30, så interesserte må melde seg til catharine.rietti@uib.no, eller mobil 91 55 97 65. Det er oppmøte ved hovedinngangen i Møllendalsveien 61, kl 19.30.

Bruk helst offentlig transport, kun 6 parkeringsplasser – for el-biler – er tilgjengelige. Linje 12 går i Møllendalsveien; ellers kan man gå av ved Haukeland sykehus nord og ned Møllendalsbakken, eller ta lengre vei fra Florida eller Danmarks plass.  

Velkommen

17. januar: «Ekstrem sjalusi i litteraturen»

Sjalusi er et utbredt fenomen både i livet og i skjønnlitteraturen, fra antikken til i dag. Dette gjelder også ekstrem, grenseløs sjalusi, og det er hvordan diktere har fremstilt denne destruktive og selvdestruktive varianten, som vil stå i sentrum for Per Buviks foredrag. Hans tese er at diktekunsten gir oss et privilegert innblikk i menneskesinnets mørke sider uten moralsk fordømmelse og uten diagnostiserende hensikt. En annen tese er at sjalusi i førmoderne samfunn ble betraktet og opplevd som en naturlig reaksjon på svik eller krenkelse, mens sjalusi etter hvert er blitt et mer problematisk følelseskompleks.

Per Buvik er professor emeritus, allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, ved UiB.
Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 17. januar, klokken 19:30. Medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Fri adgang

12. desember (julemøte): “Things have changed” – Bob Dylan og Nobelprisen

Bob Dylan, vinneren av Nobelprisen i litteratur 2016.

The music starts and the people sway
Everybody says, ‘Are you going my way?’
Uncle Tom still workin’ for Uncle Bill
Scarlet Town is under the hill.

Sjelden har en Nobelpris i litteratur skapt like mye debatt som da prisen i fjor ble tildelt Bob Dylan. Dette er første gang en populær artist mottok prisen. Kan sang i det hele tatt regnes som litteratur? Er tildelingen en utvidelse eller en forsimpling av prisen? Er det popkultur eller glemte diktformer som blir begunstiget? Hva var kritikernes viktigste ankepunkter mot prisen?

Ved årets julemøte vil litteraturprofessor Gisle Selnes fortelle om begrunnelsen for prisen, og debatten som fulgte. Selnes vil vise hvordan Dylan hører hjemme i en litteraturhistorisk tradisjon som omfatter alt fra 1100-tallets trubadurer, William Shakespeare, Bjørnstjerne Bjørnson, T. S. Eliot og beatpoetene (blant annet). Og hvorfor dem som kritiserte prisen tok feil.

Selnes er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har blant annet har skrevet den kritikerroste boken Den store sangen. Kapitler av en bok om Bob Dylan (2016).

Julemøtet finner sted på Litteraturhuset den 12. desember kl.19:30, i forlengelsen av selskapets årsmøte som starter kl. 19:00. Etter foredraget vil det bli servert en buffet. Pris kr 255,- pr. person. Påmelding til denne foretas til selskapets generalsekretær Catharine Rietti på epost Catharine.Rietti@uib.no . Både medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne!

 

 

15. november 2017: Russergrensas muligheter og utfordringer

Russergrensa. Hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, men sine 300 000 innbyggere?Hva har vår felles grense betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag?
Russergrensa. Hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, men sine 300 000 innbyggere?Hva har vår felles grense betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag?

Norges korteste grense åpner seg mot verdens største land. 196 kilometer med elver og arktisk bjørkeskog knytter oss sammen med Russland. Grensa byr på både muligheter for handel og kulturutveksling, og utfordringer knyttet til militær spenning i møtet mellom NATO og Russland, forurensning og – nå helt nylig – migrasjon. Denne grensa har en lang historie som domineres av fredlig sameksistens og handel. Men i moderne tid har vi også sett behovet for å etablere grenser til havs, noe som i 2010 resulterte i den etterlengtede Delelinjeavtalenen som markerte grensa mellom norsk og russisk farvann i Barentshavet.

I dette foredraget vil Martin Paulsen ta utgangspunkt i det lokale, nordnorske perspektivet – hva betyr det for innbyggerne i Kirkenes å bo tre timer fra Murmansk, med sine 300 000 innbyggere? Paulsen vil se på hva vår felles grense har betydd historisk, og hvilken rolle den spiller i forholdet til vår største nabo i dag.

Martin Paulsen er seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning. Han har doktorgrad i russisk fra UiB og har i en rekke år forsket på og undervist i russisk språk, litteratur og samfunn.

Foredraget finner sted på Litteraturhuset onsdag 15. november, klokken 19:30.